Måling
Utseende
Måling er bestemmelse av kvantitet.[1]: lengde, energi, temperatur eller tid. Vitenskapen om måling kalles metrologi.
Sosiolog Kristen Ringdal definerer måling i samfunnsvitenskap (2007) som "det å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel". Blalock (1968) beskriver en enda videre definisjon: "Måling forankrer teorier i virkeligheten: Måling er å knytte målbare indikatorer til teoretiske begreper. På denne måten kan måling bygge broer over gapet mellom teori og virkelighet ved å gjøre teorier testbare i empiriske undersøkelser."
For definisjon av måling se Stanely S. Stevens.[2] Han definerte typer av måling:
- Nominal: Beskrivende data som representerer gruppetilhørighet til en kategori uten noen tallverdi. Eksempler; etnisitet, farge, mønster, jordtype, mediatype, bilnummer, spillernummer til fotballag, osv. Kan også være til stede/fraværende, mann/kvinne, levende/død
- Ordinal: Omfatter data uten nullpunkt og uten eksakt tallverdi. Eksempler: Preferanse (Thurstone rating scale), Mohs hardhetsskala, filmranking, skjortestørrelse (S,M,L,XL). Dessuten Likert scale brukt i spørreundersøkelser – strongly agree, agree, undecided, disagree, strongly disagree.
- Intervall: Beskriver avstanden mellom to verdier uten at det defineres nullpunkt. Eksempler celsius and fahrenheit. Dessuten sammensatte størrelser og indekser som IQ.
- Forhold: Knytet til fysiske målinger, der det er definert et nullpunkt, størrelse og enhet. Eksempler vekt, fart, volum, osv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Forskjellig
[rediger | rediger kilde]Måling av forholdet mellom fysiske mengder er et viktig emne i fysikk.
Noen viktige fysiske mengder:
- Lyshastighet
- Planck's konstant
- Gravitasjonskonstanten
- Elementærladning (elektrisk ladning av elektroner, protoner, osv.)
- Kvante
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Wiktionary: measurement – ordbokoppføring |