MAN Truck & Bus

MAN Truck & Bus AG
Tidligere navn	MAN Nutzfahrzeuge AG
Org.form	Europeisk selskap
Bransje	Kjøretøyindustri
Etablert	1898
Forgjenger(e)	MAN
Eier(e)	Volkswagen Group
Morselskap	MAN SE
Datterselskap	MAN Bus; MAN Trucks; MAN-Motorenwerk Nürnberg; Neoplan
Hovedkontor	München
Land	Tyskland
Produkt(er)	lastebil; buss
Omsetning	10 900 000 000 euro (2021)
Nettsted	Offisielt nettsted (de)

MAN SL200 internnummer 964 var en av 81 slike busser levert til Oslo Sporveier, i flere undertyper. Denne er etter utrangering tatt vare på som museumskjøretøy. Også Trondheim anskaffet denne modellen.

MAN SL 200, som også var populær i Norge.

MAN Truck & Bus AG er en tysk produsent av nyttekjøretøyer (lastebiler og busser), og er det største datterselskapet i det multinasjonale MAN-konsernet. Frem til 1. januar 2011 het selskapet MAN Nutzfahrzeuge AG. Selskapet eier også det tyske bussmerket Neoplan, samt de tidligere lastebilfabrikkene Star i Polen og ERF i England.

MAN i Norge

Allerede i 1921 var selskapet Halle, Kopsland & Co. importør av MAN og Saurer, men de var ikke spesielt aktive. Ikke før i 1936 blir det noe aktivitet, da Øivind Holtan ⅍, delimportør av Ford, viste et busschassis fra MAN på Frognerutstillingen. Det norske MAN-salget fra midten av 1935 til april 1940 lød på moderate syv lastebiler og åtte busser.^{[trenger referanse]}

125 lastebiler fikk norske skilter under andre verdenskrig.

I 1966 hadde Hønefoss-firmaet Høsveis & Bofa ⅍ import av MAN på Østlandet, mens Brødrene Wigand i Bergen tok seg av vestlandet. Wigand fortsatte med dette fram til 1976, selv om MAN Norge importerte MAN-Büssing fra 1973.

Harald A. Møllers datterselskap MAN VW Last og Buss tok over importen i 1980, og holdt det gående i fire år med MANs mindre modeller. Disse hadde Volkswagen LT førerhus. Etter dette har MAN Last og Buss AS selv importert merket.

I 2007 ble det registrert 775 MAN lastebiler og 27 MAN busser, og året ble MANs foreløpig beste.

I 2020 sikret selskapet seg en kontrakt på levering av 127 MAN Lion's City busser til Unibuss for oppdrag i Vestre Aker, Nesøya og Bærum kommune. Bussene som leveres bruker HVO-drivstoff (Hydrogenert Vegetablisk Olje) som er et biobasert drivstoff.^[2]

Lastebiler

Kommersielle lastebiler

LE/L2000
ME/M2000
FE/F2000
CLA
TGL
TGM
TGA
TGX/TGS
TGE (Volkswagen Crafter)

Militærlastebiler

HX
LX/FX
SX

Busser

Nåværende modeller

Lion's City, by- og lokalrutebuss
Lion's Coach, tur- og ekspressbuss
Lion's Intercity, lokal- og langrutebuss

Historiske modeller

^[3]

760 UO, midtmotor (1957–?)
MAN/Krauss-Maffei Metrobus^[4]
- 640 HO (1959–1962)
- 750 HO (1962–1974)
890 UO, midtmotor
890 UG, leddbuss, midtmotor
535 HO, langrute- og turbuss

VöV-standardbusser, 1. generasjon

750 HO-SL (omdøpt SL 192 fra 1972), bybuss (1968–1973)
750 HO-SÜ (omdøpt SÜ 230 fra 1972), lokalbuss (1970–1975)
890 SG (omdøpt SG 192 fra 1972), leddbuss, midtmotor (1970–1980)
SL 200, bybuss (1973–1988)
SÜ 240, lokalbuss (1972–1989)
SD 200, dobbeltdekkerbuss (1973–1985)
SG 220, leddbuss, midtmotor (1978–1983)
SG 240/280 H, leddbuss, hekkmotor (1980–1986)

VöV-standardbusser, 2. generasjon

SL 202, bybuss (1984–1993)
SG 242/282 H, "puller" leddbuss (1985–1990)
SG 242/262/292/312/322, "pusher" leddbuss (1986–1999)
SD 202, dobbeltdekkerbuss (1986–1992)
SÜ 242/272/292/312/322, lokalbuss (1987–1998)
SM 152/182, midibuss (1989–1992)
NL 202, lavgulvbuss med setene montert på podier (1989–1992)
NG 272, lavgulvleddbuss med setene montert på podier (1990–1992)
NM 152/182, lavgulvmidibuss med setene montert på podier (1990–1993)
NL 202/222/262/312, lavgulvbuss med setene montert på podier i bakre del (1992–1998)
NG 262/272/312, lavgulvleddbuss med setene montert på podier i bakre del (1992–2000)
NM 152/192, lavgulvmidibuss med setene montert på podier i bakre del (1993–1998)
ND 202, lavgulvdobbeltdekkerbuss (1995)
EL 202/222/262/272, laventrébuss (1993–2001)

Standardbusser etter VöV-epoken

1. generasjon Lion's City, by- og lokalbusser (1996–2004)
- NÜ 223/233/263/283/313, lavgulvlokalbuss (1996–2004)
  - NÜ 313/353-15, 14,7-meters versjon (1998–2004)
- NL 223/233/243/263/283/313, lavgulvbybuss (1997–2004) (også kjent som Lion's Line)
  - NL 313/353-15, 14,7-meters versjon (1999–2004) (også kjent som Lion's Line XXL)
- NM 223/283, lavgulvmidibuss (1997–2004) (også kjent som Lion's Midi og Lion's Single)
- NG 223/243/263/313/353/363, lavgulvleddbuss (1997–2004)
- EL 223/263/283/293, laventrébuss (2003–2008) (også kjent som Lion's City T og Lion's City TÜ)
Lion's Classic, by- og lokalbusser (1999–2010) (uten navn fram til 2004)
- SG 263/313, leddbuss (2001–2008) (også kjent som Lion's Classic G fra 2004)
- SÜ 283/313 (1999–2009) (også kjent som Lion's Compact, som Lion's Classic Ü fra 2004)

Lokalbusser

RÜ 240/280 (1980–1988)
ÜL 242/272/292/312/322 (1990–1996)
- ÜM 192/222, midibuss
ÜL 313/353/363 (1996–2004)
- R 353/363 Lion's Comfort
Lion's Regio (2004–2017)

Tur- og ekspressbusser

SR 240/280 (1975–1984)
- SR 240/280 H, høydekkerversjon (1978–1984)
SR 321/361 (?–?)
- SR 321/361 H, høydekkerversjon (?–?)
SR 292/362 (omdøpt FR 292/362 fra 1990) (1985–1993)
- SR 292/362 H (omdøpt FRH 292/362 fra 1990), høydekkerversjon (1985–1993)
- FRH 422/402 (1991–1998)
- RH 403/463 (1998–2001)
- RHS 414/464/484 (2001–2006)
1. generasjon Lion's Coach: RH 353/363/403/413/423/463 (1996–2003)

Chassis

MKN (1948–1950)
MKN 26 (1950–1954)
MKN 630 (1954–1956)^[5]
MKH 2
MKH 4
530 HOC (1955–?)
535 HOC (1956–?)
545 HOC
558 HOC (1956–?)
420 HOC (1957–1963)^[6]
10.xxx FOCL (L53) frontmotor midi
10.xxx HOCL (469) midi
12.xxx HOCL-NL (A76) laventré midi
12.xxx HOCL (A77) midi
13.xxx HOCL/SR (A53) midi
14.xxx HOCL-NL (A66) laventré
14.xxx HOCL (A67)
16.xxx HOCL (470/475)
18.xxx HOCL-NL (A69) laventré
18.xxx HOCL (A51/R33)
24.xxx HOCLN (474/A54/R37)
24.xxx HOCLNR-NL (A57/A59)
28.xxx HGOCL (A61)
EL 202 F (A17) laventré
ND 202 F (A14) lavgulv dobbeltdekker
NL 202 F (898/A29) lavgulv
ND xx3 F (A34/A48/A95) lavgulv dobbeltdekker
NG xx3 F (A24) lavgulv leddbuss
NL xx3 F (A22) lavgulv
NM xx3 F (A35) lavgulv midi
SL 18.xxx HOC (A89)
SÜ xx3 F (A91)
Lion's Chassis laventré, lokal og tur (modulær)

Referanser

^ «Unser Unternehmen» (på tysk). MAN Truck & Bus.
^ «Unibuss valgte MAN for leveranse av 127 HVO-busser». unibuss.no. Arkivert fra originalen 3. juni 2023. Besøkt 3. juni 2023.
^ «Übersicht Bustypen MAN» [Oversikt busstyper MAN] (på tysk). Dieters Straßenbahn/Bus Seiten. Besøkt 12. desember 2017.
^ «MAN 750 HO Metrobus» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 4. juni 2023. Besøkt 16. desember 2017.
^ «MAN MKN» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 8. november 2022. Besøkt 16. desember 2017.
^ «MAN 420 HOC 1 und HOC 2» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 4. juni 2023. Besøkt 16. desember 2017.

Eksterne lenker

(de) Offisielt nettsted
(en) MAN vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MAN Truck & Bus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
MAN Truck & Bus Norge
Bilnorge.no sin historie om merket

[wikidata-33864877fe5a0de7e7cfe7ea7b8fb51e900ade07-v2-1] «Unser Unternehmen» (på tysk). MAN Truck & Bus.

[2] «Unibuss valgte MAN for leveranse av 127 HVO-busser». unibuss.no. Arkivert fra originalen 3. juni 2023. Besøkt 3. juni 2023.

[oversikt-busstyper-man-3] «Übersicht Bustypen MAN» [Oversikt busstyper MAN] (på tysk). Dieters Straßenbahn/Bus Seiten. Besøkt 12. desember 2017.

[omnibusarchiv-metrobus-4] «MAN 750 HO Metrobus» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 4. juni 2023. Besøkt 16. desember 2017.

[omnibusarchiv-mkn-5] «MAN MKN» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 8. november 2022. Besøkt 16. desember 2017.

[omnibusarchiv-420hoc-6] «MAN 420 HOC 1 und HOC 2» (på tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Arkivert fra originalen 4. juni 2023. Besøkt 16. desember 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]