Hopp til innhold

Motorsykkelhjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To hvite motorsykkelhjelmer, både lukket og åpen. Ved å bruke hvitfarge på hjelmen oppnår man større grad av synlighet.

Motorsykkelhjelm, i lovverket kalt styrthjelm, er en type hodebeskyttelse som brukes av motorsykkelførere, passasjerer og førere av andre kjøretøy hvor man sitter ubeskyttet, som ATVer og mopeder. Hovedformålet er motorsykkelsikkerhet — å beskytte hodet ved sammenstøt, velt og andre uhell og redusere risiko, forhindre eller begrense hodeskader eller redde kjørerens liv.[1] Et utvalg nedsatt for å vurdere påbud, konkluderte i 1962 med at de ikke ville anbefale det for motorsykkel, scooter eller moped, men i stedet drive holdningskampanje for bruk.[2]

I 1977 ble påbudet innført, og trådte i kraft i 1979, i første omgang for førere og passasjerer over fylte 15 år, med henvisning til dårlig utvalg hjelmer for de yngre.[3] Til tross for at det er til ulempe for religionsutøvelsen, gjelder påbudet også sikher.[4]

Et styrthjelm-utvalg var blitt nedsatt i 1960, og kartla i første omgang ulykkesomfang. De fant lavere ulykkesprosenter for motorsykkel og moped enn i de fleste europeiske land, men de mange hodeskadene utgjorde allikevel en meget stor belastning for sykehusene og samfunnet. Rapporter fra politimestrene antydet at 37 % liv villa ha vært reddet ved bruk av hjelm. Frankrike og England hadde satt minimumskrav til hjelmene, og det ble arbeidet for en internasjonal standard i ECE (FNs økonomiske kommmisjon for Europa), og utvalget anbefalte kravene i British Standard inntil ECE ble ferdige. Den største aktøren var på det tidspunktet Tommyhjelmen, med produksjon i Drammen. Allerede brukte omkring 70 % av motorsykkel- og scooterførerne og omkring 25 % av mopedførerne hjelm. Det stod mellom påbud og propaganda. Man fryktet problemer ved håndhevingen, og mente at det var de mest ulykkesutsatte som var minst tilbøyelige til å påvirkes verken av propaganda eller forbud. Utvalget gikk derfor i 1962 inn for å utsette påbud og i første omgang satse på propaganda og videre forskning. Først i 1979 skulle et påbud tre i kraft.[5]

Noen hjelmer er utstyrt for å gi ekstra komfort med ventilasjon, ansiktsbeskyttelse (visir), hørselsvern, interkom etc. Hjelmbruk kan føre til ubehag hos brukerne fordi de blir varme, tunge eller kløer. Hjelmbruk kan også føre til økt komfort på grunn av varme, demping av vind og motordur, solskjerming, og skjerming av regn og sprut.

Typer:

  • Helhjelm
  • Halvhjelm
  • Åpen eller 3/4 hjelm
  • Modulær / vippehjelm
  • Terrenghjelm

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Motorsykkelhjelm» i Store norske leksikon
  2. ^ «Styrthjelm-komiteen bevarte hodet» . Oslo. 1962. s. 3. 
  3. ^ «Styrthjelm påbudt» Norsk skoleblad. Oslo. 1977. s. 14. 
  4. ^ Stortingsforhandlinger. Oslo. 2000. 
  5. ^ Ingulstad, Arnulf, «Motorsykler og mopeder - styrthjelmer og ulykkesvurderinger» Årbok for Norsk vegmuseum. [Oslo]. 2006. s. 37-42. 
Autoritetsdata