Maahes
| Maahes i hieroglyfer | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| eller |
| |||||
| Transkripsjon | M3ḥs | |||||
Maahes (også transkribert som M3ḥs, også Mahes, Miysis eller Miôs) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgud med løvehode,[1] hvis navn betyr «han som er sann ved hennes side». Han forstått som sønn av skaperguden Ptah og av gudinnen med løvehode, som var Bast i Nedre Egypt, men Sekhmet i Øvre Egypt. Maahes var en gud assosiert med krig, beskyttelse og vær, foruten også kniver, lotusblomsten, og som straffet løgnere og svelge fanger. Hans kult var sentrert i Leontopolis og Bubastis.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]De første nedtegnede referansene til Maahes er fra Det nye rike. En del egyptologer har foreslått at Maahes var av utenlandsk opprinnelse;[2] og det er en del indikasjoner som kan tyde på at han er identisk med løveguden Apedemak som ble dyrket i Nubia og Egypts vestlige ørken.[3]
Som en løvegud og beskytter, ble hans også betraktet som en sønn av Ra og Bast (i Nedre Egypt) eller Sekhmet (i Øvre Egypt).[4] Ettersom hans kult var i Bubastis (Per-Bast) og Leontopolis (Taremu) var han kjent som sønn av Bast. Da han ble skytsgud for hele Egypt ble hans far den fremste guden på den tiden, enten Ptah eller Ra som på denne tiden hadde smeltet sammen med Atum til Atum-Ra. I hans rolle som sønn av Ra bekjempet Maahes slangeguden Apep under Ras nattlige reise.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Grunnet løvegudenes mektige attributter ble de assosiert med farao, og ble beskyttere av Egypt. Den mannlige hieroglyfen for løve ble benyttet i ord som «prins», «styrke» og «makt», men isolert kan de også bety «(den som) ser foran». Den første hieroglyfen er også en del av den samme hieroglyfen for Ma’at, det vil si sannhet og orden, og således har Maahes blitt sett på som angriper den skyldige og beskytter den uskyldige. En del av titlene til Maahes var «Massakrens herre»,[1][5][6] «knivens herre», og «purpurherren».
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Maahes ble avbildet som en mann med hodet til en hanløve, tidvis holdt han en kniv og bar Egypt forente dobbeltkrone, eller den hvite krone, atef, ellers assosiert med Osiris.[4] Tidvis ble han identifisert med Nefertum, som representerte det første sollyset,[4] og ble vist med en bukett med lotusblomster, men hendte at et mer brutalt bilde av ham som en løve som slukte en fange.[2]
Hellige dyr
[rediger | rediger kilde]Tamme løver ble holdt i et tempel dedikert til Maahes i Leontopolis, hvor løvegudinnen Bast/Sekhmet ble dyrket. Maahes’ tempel lå ved siden av hennes.[2]
Den gresk-romerske historikeren Claudius Aelianus skrev at «I Egypt dyrker de løver og det er en by oppkalt etter dem. (...) Løvene har templer og tallrike plasser til å streife omkring; oksekjøtt blir gitt til dem daglig (...) og løvene spiser til ledsagelse av sang på egyptisk språk,» og av den grunn oppsto det greske navnet Leontopolis for den egyptiske byen Taremu.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Lurker, Manfred (1987): Dictionary of Gods and Goddesses, Devils and Demons, Routledge, ISBN 0-7102-0877-4, s. 215.
- ^ a b c Seawright, Caroline (21. januar 2002): Maahes, God of War and Protection, The Leonine Lord of Slaughter Arkivert 2. november 2015 hos Wayback Machine., The Keep
- ^ Traunecker, Claude (2001): The Gods of Egypt, Cornell University Press, ISBN 0-8014-3834-9, s. 106
- ^ a b c Shorter, Alan W. ([1937] 1978): The Egyptian Gods: A Handbook, Routledge, ISBN 0-7100-0037-5, s. 134.
- ^ Denne terminologien ble påbegynt i løpet av den persiske og senere den romerske perioden da utenlandske erobrere ble møtt med innbitt motstand fra de som dyrket Maahes.
- ^ Epitetet ble benyttet for flere egyptiske guder: Tot (jf. Hornung, Erik (2001): The Secret Lore of Egypt: Its Impact on the West, s. 6), Wepwawet (jf. Egypt: Temple of the Whole World : Studies in Honour of Jan Assmann, Brill 2003, ISBN 90-04-13240-6, s. 106), Set (jf. Smith, Homer William (1952): Man and His Gods, s. 20) etc.
- ^ McNamee, Gregory (2012): Aelian's On the Nature of Animals, Trinity University Press, s. 108
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]