Hopp til innhold

Marseille

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marseille

Flagg

Våpen

«Actibus immensis urbs fulget Massiliensis»
(Ved sine store dåder, byen Massilia skinner)
LandFrankrikes flagg Frankrike
ArrondissementMarseille
StatusKommune
Ligger vedMarseillebukta (retning ut fra posisjon: vest)
Golfe du Lion (retning ut fra posisjon: sør)
Grunnlagt600 f.Kr. (Julian)
Postnummer13000
Retningsnummer491
Areal240,62 km²[1]
Befolkning873 076[2] (2021)
Bef.tetthet3 628,44 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste
652
0
Høyde o.h.7 meter
Nettsidewww.marseille.fr
Politikk
MaireJean-Claude Gaudin (1995-2020)
Kart
Marseille
43°17′48″N 5°22′35″Ø
Marseille på Commons
For fotballaget, se Olympique de Marseille

Marseille (oksitansk: Marselha) er en by ved Frankrikes middelhavskyst.[3] Den er landets nest største med 855 393 innbyggere (2013). I nærområdet bor over 1,5 millioner mennesker. Marseille er Frankrikes viktigste havn og hovedstad i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur og i departementet Bouches-du-Rhône. Med sitt greske opphav regnes Marseille som Frankrikes eldste by.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Marseille ligger i en stor bukt med en uregelmessig, steinete kystlinje med miniatyrfjorder, og er derfor en naturlig plass for en havn. Munningen til elven Rhône ligger cirka 20 km vest for byen. I bukten ligger fire mindre øyer. En av dem er øya If, der det gamle fengselet Château d'If ligger; fengselet og øya er kjent fra Alexandre Dumas roman Greven av Monte Cristo. Mot nord og øst stiger terrenget og når en høyde på 1,147 m ved fjellet Sainte-Baume litt øst for byen. Mot nordvest ligger den store brakkvannssjøen Étang de Berre, der også flyplassen, Marseille Provence lufthavn, ligger. Byen har et typisk middelhavsklima.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Marseille rundt 1575
Notre Dame De La Garde
Foto: Christophe Moustier

Det var greske kolonisatorer fra Phokaia som grunnla byen Massalia (gresk: Μασσαλία) omkring 600 f.Kr. Da moderbyen Fokaia ble ødelagt av perserne i 545 f.Kr., kom det ytterligere grekere til Massalia, og av den grunn snakker man om «byens andre grunnleggelse». Historisk kilde for dette er boken Peloponneserkrigen av Thukydides (rundt 400 f.Kr.).

Marseille ble en gresk koloni og en av de største og rikeste greske byer utenfor Hellas. Denne rikdommen og økende makt gjorde byen utsatt for angrep fra lokale keltiske stammer, men også av etruskere og karthagere. Problemene med de lokale keltiske stammene førte til at man trengte hjelp fra romerne rundt 125 f.Kr. Dette førte til at hele dagens Sør-Frankrike ble til den romerske provinsen Gallia Narbonensis, men det var først under borgerkrigen mellom Julius Cæsar og Gnaeus Pompeius 49 f.Kr. at også Marseille mistet sin uavhengighet og ble del av Romerriket. Etter tradisjonen var det Maria Magdalena og hennes bror Lasarus som først misjonerte for kristendommen i Marseille, der det ble etablert biskopsete i det første århundre.

Etter Romerrikets fall på 400-tallet ble Marseille erobret gjentatte ganger av vestgoterne, østgoterne, frankere og Kongeriket Burgund. Etter at karolingerne gav byrettigheter til det nedkjørte Marseille, begynte den å ta seg opp igjen. Erobring gjennom maurerne og normannerne på 800-tallet var tilbakeslag. Da byen kom under greven av Provence på 900-tallet fortsatte oppgangen, selv om Marseille alltid bevarte sin trang til uavhengighet. Marseilles strategiske posisjon gjorde den ofte til utgangspunkt og mål for militæraksjoner utover århundrene. Pesten rammet havnebyen hardt, særlig i 1348-1361 og 1720/1721.

Marseille støttet den franske revolusjon entusiastisk og sendte 500 soldater til Paris i 1792. Deres sang under marsjen til Paris, Marseillaisen, ble fransk nasjonalsang i 1795.

Den franske kolonialiseringen av Nord-Afrika og Indokina økte Marseilles betydning på 1800-tallet, særlig etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869. Under den andre verdenskrig ble byen bombet gjentatte ganger, av tyske og italienske fly i 1940 og av allierte i 1944 etter at byen hadde kommet under tysk okkupasjon 1942.

Etter stor fremgang etter den andre verdenskrig fikk Marseille betydelige problemer med kriminalitet, forurensning og integrasjon av store antall innvandre, spesielt fra Nord-Afrika. Det førte til nedgangstider der byen mistet 10% av sine innbyggere på 1990-tallet. Etter store anstrengelser ser det ut som om denne trenden har snudd [trenger referanse].

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Museer

[rediger | rediger kilde]

Per 2020 har byen 21 museer av ulike slag.[4][5]

Film

[rediger | rediger kilde]

Filmskaperen Robert Guédiguian er født i Marseille. De mange filmene han selv har regissert, har handling som utspiller seg i og omkring Marseille.[6] Guédiguian er gift med skuespilleren Ariane Ascaride, som også er født i Marseille.[7] Hun spiller som regel en av hovedrollene i filmene hans.[7]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen

Referanse: INSEE
Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[8]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html 
  2. ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826 
  3. ^ «Marseille Office de Tourisme et des Congrés». www.marseille-tourisme.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2020. 
  4. ^ «Museums». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 26. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020. 
  5. ^ «Museum & cultural sites». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020. 
  6. ^ «Robert Guédiguian». IMDb. Besøkt 19. februar 2020. 
  7. ^ a b «Ariane Ascaride». IMDb. Besøkt 19. februar 2020. 
  8. ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marseille&oldid=24766888»