Hopp til innhold

Marte Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marte Michelet
Marte Michelet i 2015
Født26. mai 1975Rediger på Wikidata (49 år)
Oslo
BeskjeftigelseJournalist, sakprosaforfatter, reporter
FarJon Michelet
SøskenTania Michelet
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening[1]
UtmerkelserBrageprisen i faglitteratur/sakprosa (2014)
Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere (2019)[2]
IMDbIMDb
Marte Michelet på Commons

Marte Brekke Michelet (født 1975) er en norsk journalist, kommentator og forfatter.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Marte Michelet jobbet i Dagbladet fra 2006 til 2014, fra januar 2009 som debatt- og kronikkansvarlig, samt restaurantanmelder.[3] Som svært aktiv kommentator har hun skrevet mye om feminisme, innvandring, integrering og asylpolitikk og vært en skarp kritiker av den kontrajihadistiske bevegelsen.

Høsten 2014 ga hun ut boka Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust på Gyldendal forlag[4], som senere vant Brageprisen i 2014 i kategorien sakprosa.[5] I 2020 hadde dramafilmen Den største forbrytelsen premiere, basert på Michelets bok. Den er regissert av Eirik Svensson med manus skrevet av Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad.[6]

Hva visste hjemmefronten?

[rediger | rediger kilde]

To år senere fulgte hun opp med Hva visste hjemmefronten?, en sakprosabok som skapte debatt omkring Hjemmefrontens angivelige unnfallenhet overfor Holocaust i Norge under krigen. Blant annet ble Michelet beskyldt for historieforfalskning.[7][8] [9] [10][11][12] For boken mottok hun Bokhandelens sakprosapris til forfattere for 2019.

I ettertid oppsto en debatt rundt kildebruk, samt henvisninger til kilder brukt av Michelet som ikke lot seg verifisere. I 2020 utga forfatterne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? der de hevdet å påvise systematiske feil i Michelets bok, og at sentrale konklusjoner i liten grad var støttet av kildematerialet.[13] «Jeg har gjort noen feil, som skal og må beklages, men jeg er ingen juksemaker», sa Marte Michelet til Bergens Tidende 12. februar 2021.[14]

I 2021 utga forfatteren Espen Søbye boka Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene, der han fulgte opp både Michelets bok og historikernes kritikk.

I 2021 utga Michelet boken Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?.[15] I boken utviser hun noe selvkritikk, spesielt om påståtte profittmotiver hos navngitte medlemmer av Carl Fredriksens Transport, men de aller fleste innvendingene i motboken blir avvist.[16]

I november 2022 ble en ny utgave av «Hva visste Hjemmefronten» utgitt. Deler av boken er omskrevet, og feil er rettet. Etterkommere av motstandsfolk som er omtalt i boken vurderer ikke lenger søksmål.[17]

«I mange runder har jeg tatt selvkritikk for hvordan jeg har omtalt lederne i Carl Fredriksens Transport. Det kan godt gjentas. Jeg gjorde feilbedømming, særlig av Alf T. Pettersen, som ble hengt ut på feilaktig grunnlag. Det har vært fælt for etterkommerne og veldig viktig å få rettet opp», sier Michelet i et intervju med Aftenposten.[18]

Hun har beklaget at hun gikk for langt i å antyde at lederskikkelsene var drevet av et profittmotiv. Hele kapittelet er skrevet om i den nye utgaven av boken.

I en artikkel i tidsskriftet Prosa får imidlertid også nyutgivelsen sterk kritikk av Torgeir Ekerholt Sæveraas:

«Det er vel dokumentert at det eksisterte negative holdninger til jøder blant større eller mindre deler av den norske befolkningen, men en direkte korrelasjon mellom holdning og handling er vanskeligere å påvise, både generelt og eventuelt også i hjelpeapparatet. I den forbindelse kan det også påpekes at selv om norske politimenn som foretok arrestasjoner iblant kunne være sympatisk innstilt til sine jødiske fanger, så var dette gjerne fullstendig uvesentlig med hensyn til fangenes videre skjebne. Nyutgivelsen tar i likhet med forgjengeren lite hensyn til slike nyanser, men leder i stedet fortsatt diskusjonen inn på et spor der leseren inviteres til å ta stilling for eller mot forfatteren og hennes tese, og der altfor enkle, monokausale svar presenteres på svært kompliserte spørsmål. Dette er synd, for det er viktige spørsmål Michelet har tatt opp. Nettopp derfor er det da også så nedslående å registrere at nyutgivelsen av Hva visste Hjemmefronten? er lite egnet til å sette sluttstrek for debatten rundt boken som begynte høsten 2018, og at den dessverre heller ikke inviterer til en spesielt konstruktiv fortsettelse.»[19]

I 2023 redigerte Mats Tangestuen boken «Krigen, Holocaust og hjemmefronten», der han i et brev til Gyldendal Norsk Forlag påpeker en rekke feil Michelet fortsatt ikke har rettet opp.[20]

22. juli

[rediger | rediger kilde]

Hennes daværende samboer, den iranskfødte, svenske politikeren Ali Esbati (født 1976), var på Utøya 22. juli, og overlevde massakren.[21]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hun var redaktør i RadiOrakel fra 2002 til 2003. Senere var hun journalist i NRK, bl.a. reporter, vaktsjef og programleder i Dagsnytt Atten og Ukeslutt.

Michelet var leder i Rød Ungdom fra 1996 til 1998.

Hun er datter av forfatteren Jon Michelet (1944–2018) og litografen Toril Brekke (født 1952),[22] søster til Ellen Michelet og halvsøster til forfatteren Tania Michelet (født 1969)[23][24] og Stella Michelet. Som barn bodde Marte med familien flere år i Zambia.[22]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ National Bibliography Number, URN-NBN URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20040308_36_57_1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ bokhandlerforeningen.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «- Jeg var en arrogant, selvgod besserwisser». Aftenposten. 14. november 2014. Besøkt 13. januar 2023. 
  4. ^ Guri Hjeltnes (18. november 2014). «Bokanmeldelse: Marte Michelet: Den største forbrytelsen». www.vg.no. Besøkt 16. november 2020. 
  5. ^ «Brageprisen til Marte Michelet». Aftenposten. 18.11.2014. 
  6. ^ «Den største forbrytelsen - 2019». Filmweb.no (på norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  7. ^ Gjelsvik, Bjørn (2. desember 2020). «Historieforfalskninger rammer Gyldendals omdømme». NRK. Besøkt 2. januar 2022. 
  8. ^ Nordeide, Tiril Vik (3. desember 2020). «Gyldendal forlag trues med søksmål: – Vil beklage om det er grunnlag for det». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 2. januar 2022. 
  9. ^ «Gyldendals gode navn og rykte står på spill». www.vg.no. Besøkt 2. januar 2022. 
  10. ^ «Ny Marte Michelet-bok hasteutgis etter massiv kritikk». www.vg.no. Besøkt 2. januar 2022. 
  11. ^ Gabrielsen, Bjørn (29. november 2018). «Setter fyr på den norske Holocaust-debatten». www.dn.no (på norsk). Besøkt 19. april 2020. 
  12. ^ «Hva visste hjemmefronten?». falstadsenteret.no. Besøkt 19. april 2020. 
  13. ^ «Legger frem hard kritikk av Marte Michelets bestselger om hjemmefronten». 29. oktober 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  14. ^ «Marte Michelet ønsker å beklage deler av den omstridte boken «Hva visste hjemmefronten?»». 12. februar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  15. ^ Michelet, Marte: «Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?, Gyldendal Norsk Forlag 2021.
  16. ^ Michelet, Marte: «Tilsvar. Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?, Gyldendal Norsk Forlag 2021.
  17. ^ «Marte Michelet har rettet feil og avverget rettslig strid». 24. november 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  18. ^ «Marte Michelet har rettet feil og avverget rettslig strid». 24. november 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  19. ^ Sæveraas, Torgeir Ekerholt, «Debatt uten ende? «Michelet-debatten» etter nyutgivelsen av Hva visste Hjemmefronten?», Prosa #2 2023, side 24
  20. ^ Tangestuen, Mats (red.), «Krigen, Holocaust og hjemmefronten», Forlaget Press 2023
  21. ^ Dagbladet 18. november 2011: Breivik hadde som mål å likvidere høygravide Marte
  22. ^ a b Lokalhistoriewiki om litografen Toril Brekke
  23. ^ NRK. ««Faen, pappa, nå er det tøft, nå er det jævlig tøft»». NRK. Besøkt 9. september 2018. 
  24. ^ «Raddis til det aller siste» (på norsk). Besøkt 9. september 2018. 
  25. ^ akp.no (Besøkt 19. september 2020)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Leder i Rød Ungdom
1996–1998 		Etterfølger
Forrige mottaker:
Olaug Nilssen
Bodil Stenseth 		Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Kjartan Fløgstad
 Neste mottaker:
Dag Solstad
Grethe Fatima Syéd
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marte_Michelet&oldid=24765061»