Metanhydrat
Metanhydrat eller metanklatrat, er is som inneholder metan. Metanmolekyler er fanget mellom vannmolekyler bundet til hverandre med hydrogenbindinger. Metanhydrat ser sånn cirka ut som vanlig is.[1] Den kan antennes og brenner med gul flamme.
Metanhydrat er bare stabilt ved lave temperaturer eller høye trykk. I naturen finner man metanhydrat dels i Sibirs permafrost, dels i sediment på havbunnen, for eksempel i Bermudatriangelet. [trenger referanse] Hvor mye metan som er bundet på denne måten er ikke kjent, men antagelig handler det om veldig store mengder. Om den globale oppvarmingen leder til at dette varmes opp tilstrekkelig, skulle metan kunne frigis til atmosfæren raskt. Ettersom metan som veksthusgass er 21 ganger mer potent enn karbondioksid skulle det kunne lede til kraftig økt veksthuseffekt, og dermed til påtagelig oppvarming av jordkloden – en "metanhydratkatastrofe", men dette scenarioet betraktes som veldig usannsynlig av IPCC.
Tidligere klimaforandringer på jordens med global oppvarming, for eksempel for ca. 55 millioner år siden, kan ha oppstått av utslipp av store mengder metan fra metanhydrat.
De store mengder av metanklatrat som finnes på havbunnen og i havsedimenter er av interesse som en potensiell energikilde.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. juni 2012. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Milkov, Alexei V. (2004). «Global estimates of hydrate-bound gas in marine sediments: how much is really out there?». Earth-Science Reviews. 66 (3–4): 183–197. ISSN 0012-8252.