Mimi Falsen
| Mimi Falsen | |||
|---|---|---|---|
Mimi Falsen fotografert ca. år 1935. Bildet tilhører Oslo Museums fotosamling | |||
| Født | 29. mai 1861[1] Bergen[2] | ||
| Død | 29. jan. 1957[1] Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Académie Colarossi | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Felt | malerkunst | ||
Marie Bolette Wilhelmine «Mimi» Falsen (1861–1957) var en norsk maler. Høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen var hennes farfar. Mimi Falsen vokste opp en søskenflokk på ti i Bergen, der faren Enevold Munch Falsen var sorenskriver.[3]
Studier
[rediger | rediger kilde]I årene 1887–89 studerte Mimi Falsen ved Académie Colarossi i Paris.[4] Det var den gang kontroversielt for en kvinne å dra utenlands for å utdanne seg til kunstner, og Mimi Falsen fortalte senere at hun hadde måttet bryte med sin familie for å kunne dra. I Falsens tilfelle ble ikke bruddet endelig.[4] I 1890–1891 var hun elev av maleren Pierre Puvis de Chavannes,[4] som var en av de fremste representantene for symbolismen. Senere dro hun til Stockholm, der hun i 1896 mottok undervisning fra Richard Bergh og Anders Zorn. I årene 1899–1905 bodde hun i København, der hun hadde kunstnerne Niels Skovgaard og Viggo Pedersen som lærere.[4]
I et intervju i anledning sin kommende 80-årsdag fortalte Falsen i 1941 at hun var 26 år før hun oppdaget sitt talent. Hun var da i Danmark der hun gikk og småtegnet, da en dansk venninne sa det var synd at hun ikke utnyttet sine evner. I Paris malte hun og den danske venninnen akt hele dagen i årene 1887-91. I Stockholm lært Zorn henne å forenkle paletten: «Ikke mer enn fem farger!» innskjerpet han. Da Falsens mor så sin datters første utstilling i Bergen, utbrøt hun: «Tenk Mimi, som hverken var fugl eller fisk - nu er hun blitt fugl!» Falsen benektet å ha blitt noen fugl: «Det var bare sviktende selvtillit og siden rotløsheten». I Paris holdt hun lag med den dansk-norske malerinnen Tinka Zernikow og svenske Endis Bergström, men da 1905 nærmet seg, ville Falsen hjem til Norge: «Da måtte jeg være med!»[5]
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]Mimi Falsen debuterte på Høstutstillingen i Kristiania i 1891 med et bilde hun ga tittelen «Undre mig paa». To år etter, i 1893, var hun representert på Verdensutstillingen i Chicago. Etter debuten i 1891 ble hun antatt på Høstutstillingen nesten årlig frem til sin død. I 1905 flyttet hun tilbake til Norge, der hun i 1907 var med på å stifte Malerindeforbundet[3][6] for å bøte på at flere malerinner gikk nokså ensomme rundt, særlig de som hadde studert utenlands som unge. Helga Reusch, Sara Rein Hornemann, Signe Scheel og flere andre ble med fra starten. Harriet Backer og Kitty Kielland stod som medlemmer, men møtte aldri, siden de alt hadde opparbeidet seg en krets. Kvinnelige billedhuggere ville også være med, slik at navnet ble endret til Bildende kunstnerinners forbund i 1928. I 1941 var det rundt 60 medlemmer. De ville motarbeide klikkvesenet og organiserte blant annet hundrekroners-lotteriet til fordel for Høstutstillingen.[5]
Mimi Falsen var hyppig representert på prestisjefylte utstillinger i inn- og utland, og hadde en rekke separatutstillinger. Produksjonen hennes omfattet en variert motivkrets. Hun malte portretter, naturbilder, interiører og blomsterbilder, for å nevne noen eksempler. Flere av hennes verker ble innkjøpt av offentlige samlinger, og et portrett av farfaren Christian Magnus Falsen henger på Stortinget. Hennes portrett av dronning Maud fra 1953 tilhører Det kongelige slott i Oslo.[4] I 1931 stiftet hun Bildende Kunstnerinners Forening.[4]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Før sin 80-årsdag hadde Falsen flyttet inn i «Høgda» med utsikt over Bærum ned mot Sandvika.Tidligere hadde hun bodd i et småbruk på Billingstad med høns og ender. Dette solgte hun og kjøpte i stedet «Envolden» hvor hun stortrivdes i femten år, til hun ikke kunne sitte med et så stort hus lenger. Innflyttet på «Høgda» mintes hun sin «foryngelse» i 1935, da hun sluttet seg til Oxfordbevegelsen og «et kristenliv som gjorde meg rik og sterk».[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Alfsen, Glenny (20. februar 2017). «Mimi Falsen». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 25. september 2021.
- ^ a b c d e f Wichstrøm, Anne (1997). Kvinneliv, kunstnerliv : kvinnelige malere i Norge før 1900. Gyldendal. ISBN 8252535208.
- ^ a b c «Hos Mimi Falsen på Høgda», damebladet Urd nr 21 1941
- ^ Mørck, Fredrikke (red.) (1914). Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. 1. Kristiania: Berg & Høgh. s. 334. «For nogen aar siden sluttet en del malerinder sig sammen i "Malerindeforbundet", til gjensidig støtte under kunstnerveiens vanskelige kaar, og forhaabentlig vil dette ogsaa bidrat sit til at fremme og løfte norske kvindelige kunstneres stræben.»