Narva
| Narva | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
|
| |||||
| Land | |||||
| Fylke | Ida-Viru | ||||
| Status | Bykommune | ||||
| Grunnlagt | 1345 (Julian) | ||||
| Postnummer | 20001–21020 | ||||
| Retningsnummer | 35 | ||||
| Areal | 68,71 km²[1] | ||||
| Befolkning | 53 360[2] (2024) | ||||
| Bef.tetthet | 776,6 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 25 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Narva 59°22′45″N 28°12′02″Ø | |||||
Narva er den tredje største byen i Estland. Den utgjør en egen bykommune og ligger i fylket Ida-Viru i det nordøstre hjørnet av landet ved den nåværende grensen mot Russland. Narvaelven ligger øst for byen, og danner grensen mot Russland. Narva har 65 886 innbyggere (per 1. januar 2009)[3]. Majoriteten (80 prosent) er etniske russere, som et resultat av Stalins koloniseringspolitikk mens Estland var okkupert. Det er cirka 4 prosent etniske estere i byen. På den andre siden av Narvaelven på russisk side ligger Ivangorod, en by med 10 000 innbyggere.
Elven Narva ga kraft til industrialiseringen. I dag ledes vannet i kanaler til kraftverket, og Narvafossen er tørr det meste av året.[4] Narvas største industriforetak er Kreenholmi Valduse, en svenskeiet tekstilfabrikk anlagt allerede i 1857 på en øy ved fossen. Det er også stor utvinning av oljeskifer i Narvaområdet. Oljekraftverkene i Narva står for det meste av Estlands kraftforsyning.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]Det har vært bosetting i området siden det 5. til 4. årtusen f.kr., og denne kulturen er kalt Naravakulturen etter byens navn.[5] Den forsterkede bebyggelse ved Narva Joaoru er den eldste kjente i Estland, datert til ca. 1000 f.Kr.[6] Den tidligste skriftlige referanse til Narva er i første Novgorod Kronikkel som i år 1172 beskriver en bydel i Novgorod kalt Nerevsky eller Narovsky konets (verksted). Ifølge historikere, kommer dette navnet fra navnet på Narva eller Narvaelven og indikerer at en hyppig brukt handelsrute gikk gjennom Narva, men det er ikke påvist at det var bebyggelse her på denne tiden.[7]
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]Da danskene regjerte det nordlige Estland ble det i løpet av andre halvdel av det 13. århundre bygget en borg som var forløperen til dagens Hermannsfeste. Borgen er tidligst nevnt fra 1277.[8] Narvia er nevnt i den danske boken, Kong Valdemars jordebok, i 1241. Narva fikk i 1345 Lübeck byrettigheter fra danske kongen Valdemar IV.[9] Områdene i Nord-Estland ble solgt til den livlandske orden i 1346. I 1492 etablerte Ivan III av Russland Ivangorod festning på andre siden av Narvaelven.
Handel med hanseatiske byer ble veldig viktig for Narva i hele middelalderen. På grunn av motstand fra Tallinn, ble aldri Narva en del av Hansaforbundet, og innbyggertallet i Narva var derfor forholdsvis lavt. Det er anslått at byen hadde 600–750 innbyggere i 1530.[8]
Svensk og russisk styre
[rediger | rediger kilde]Narva ble tatt av russerne i Livlandskrigen i 1558, og for en kort periode var Narva en viktig havn og handelssted for Russland. Russisk styre ble avsluttet i 1581 da svenskene under kommando av Pontus De la Gardie erobret byen og det ble en del av Sverige.[8]
Under svensk styre ble gamlebyen i Narva bygget. Etter en stor brann i 1659, som nesten fullstendig ødela byen, ble det kun tillatt å bygge i stein i sentrum. Gamlebyen ble gjenoppbygget i løpet av kort tid i barokk stil. Gamlebyen gjennomgikk praktisk talt ingen endringer før andre verdenskrig, og var berømt for sin arkitektoniske stil i Europa. Mot slutten av det svenske styret ble forsvarsstrukturene i Narva sterkt utbygget og forbedret. Forsvarsanleggene ble planlagt av den anerkjente svenske militære ingeniøren Erik Dahlbergh, og var en av de største i Nord-Europa.[9]
Under den store nordiske krigen ble et av de første slagene mellom styrkene til Karl XII av Sverige og tsar Peter I av Russland utkjempet i Narva, hvor de tallmessig underlegne svenske styrken vant slaget. Narva ble erobret av Russland i 1704. I løpet av det russiske styre var Narva en del av St. Petersburgs område.
I midten av det 19. århundre gjennomgikk Narva en storstilt industriell utvikling. Kreenholm tekstilindustri ble etablert av Ludwig Knoop i 1857. Fabrikken utnyttet vannkraft ved en foss i Narvaelven, og ble anlagt på en øy mellom strykene. Kreenholm var et av de største tekstilbedriftene i Europa og verden med 10 000 ansatte ved århundreskiftet.[10] I 1872 ble den første streiken i Estland holdt ved Kreenholm.[10] På slutten av det 19. århundre var Narva den ledende industrielle byen i Estland der 41 % av industriarbeiderne i Estland arbeidet i Narva.[10]
Den baltiske jernbane, den første jernbanen i Estland, som gikk mellom St. Petersburg og Tallinn, går via Narva. Banen ble ferdigstilt i 1870.
20. århundre
[rediger | rediger kilde]Etter den første verdenskrig ble Narva en del av det uavhengige Estland. Under den estiske uavhengighetskrigen som startet i Narva 28. november 1918 ble byen tatt av den røde hær. Russland beholdt kontrollen over byen til 19. januar 1919.[11]
Det var kraftige slag ved Narva under den andre verdenskrig da byen ble nesten fullstendig ødelagt. Byen ble første gang bombet i 1941, men holdt seg relativt uskadd helt til februar 1944.[12] Den mest ødeleggende bombingen skjedde 6. mars 1944 da russisk flyangrep ødela gamlebyen.[9] De sivile tapene var lave da tyske styrker allerede hadde evakuert byen i januar samme år. Tyskerne brente også bygninger ved tilbaketrekningen, og ved tilbaketrekningen i slutten av juli 1944 var 98 % av Narva ødelagt (ref 10). Flere norske frontkjempere falt på tysk side under slaget ved Narva, og det er minnesmerker etter disse i nærheten av Narva.
Etter krigen kunne man ha restaurert flere av bygningene, men tidlig på 1950-tallet bestemte sovjetiske myndigheter at ruinene skulle rives for å gjøre plass til blokkbebyggelse. Bare tre av bygningene i gamlebyen overlevde, deriblant det gamle rådhuset.[9]
De tidligere innbyggerne i Narva fikk ikke lov til å returnere til byen etter krigen. Hovedårsaken til dette var planer om å bygge et hemmelig prosesseringsanlegg for uran i byen, som ville gjøre Narva til en lukket by. Men allerede i 1947 ble Sillamäe som ligger i nærheten av Narva valgt istedenfor. Den planlagte uranfabrikken og gjenoppbyggingen av Kreenholm var drivkraften bak tilstrømningen av innvandrere fra andre deler av Sovjetunionen, i hovedsak fra Russland, Belarus og Ukraina.[13][14]
Før andre verdenskrig ble Ivangorod (på estisk kalt Jaanilinn) administrert som del av Narva. I januar 1945 ble Ivangorod administrativt adskilt fra resten av Narva, og territoriet ble overført til Leningrad oblast i den russiske sovjetrepublikken.[13]
Etter at Estland gjenvant sin selvstendighet i 1991, ble grensen mellom Estland og Russland trukket på bakgrunn av Tartu-traktaten av 1920. Narva ble grenseelv, og Ivangorod forble en del av Russland.[13]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Per 1. januar 2008 hadde Narva 66 621 innbyggere. Befolkningen var i 1992 på 83 000, og innbyggertallet har falt hvert eneste år etter uavhengigheten i 1991 (ref 1). Av dagens befolkning er 93,85 prosent russisktalende, og 80 prosent er etniske russere. Etniske estere utgjør bare 4 prosent av den totale befolkningen.[3]
Mye av byen ble ødelagt under andre verdenskrig og i flere år forbød sovjetiske myndigheter at tidligere estiske innbyggere fikk bosette seg i Narva. I 1934 bodde det 23 512 i Narva, og 64,8 prosent av byens befolkning var estisk.[15]
I dag har 45 prosent av befolkningen estisk statsborgerskap, 34 prosent russisk og 20 prosent annet statsborgerskap.[15]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Narva ligger i nordøst i Estland, 210 km øst fra Estlands hovedstad Tallinn og 130 km sørvest fra St. Petersburg i Russland. Hovedstaden i Ida-Viru fylke, Jõhvi, ligger 50 km mot vest. Narvaelven som renner øst for byen Narva danner grensen mot Russland. Narvaelven renner ut i Finskebukta ca. 13 km nedstrøms for byen ved Narva-Jõesuu.
Narva er på 84,54 km² inkl. et vannreservoar. Selve byen er på 62 km².
Landemerker
[rediger | rediger kilde]Narva er dominert av festningen Hermannsfeste, med det 51-meter høye Hermanntårnet som det i mest øynefallende landemerke. Kreenholm-fabrikken som ligger i nærheten av et fossefall er en av de største tekstilfabrikker fra det 19. århundre. Andre kjente bygninger er svensk gods fra det 17. århundre, gamle rådhuset (1671), og rester av Erik Dahlbergs festningsanlegg.
På andre siden av Narvaelven på russisk side ligger Ivangorod festning, grunnlagt av Ivan III av Moskva i 1492.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://geoportaal.maaamet.ee/est/Ruumiandmed/Haldus-ja-asustusjaotus-p119.html; Det estiske landinspektorat; besøksdato: 21. november 2020.
- ^ https://andmed.stat.ee/en/stat/rahvastik__rahvastikunaitajad-ja-koosseis__rahvaarv-ja-rahvastiku-koosseis/RV0240; Estlands statistikkbyrås statistikkdatabase; besøksdato: 1. september 2024.
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 132.
- ^ «History of Narva: Formation of city», Narva museum. http://www.narvamuuseum.ee/?next=kujunemine&lang=eng&menu=menu_ajalugu. Retrieved on 2009-03-19.
- ^ Kriiska, Aivar; Lavento, Mika (2006). «Narva Joaoru asulakohalt leitud keraamika kõrbekihi AMS-dateeringud» (estisk, med engelsk og russisk sammendrag). Narva Muuseumi toimetised (6). https://www.etis.ee/ShowFile.aspx?FileVID=15962 Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine..
- ^ Raik, Katri (2005). «Miks pidada linna, eriti Narva sünnipäeva?» (estisk). Narva Muuseumi toimetised (5).
- ^ a b c Kivimäe, Jüri (2004), «Medieval Narva: Featuring a Small Town between East and West», i Brüggemann, Karsten, Narva and the Baltic Sea Region, Narva: Narva College of the University of Tartu, ISBN 9985404173
- ^ a b c d «History of Narva: Narva fortifications and Narva Castle», Narva museum Besøkt 19. mars 2009.
- ^ a b c Raun, Toivo U. (2001): Estonia and the Estonians, Stanford: Hoover Institution Press, Stanford University. ISBN 0817928529. http://books.google.com/books?id=YQ1NRJlUrwkC&printsec=frontcover
- ^ (russisk) Нарва: культурно-исторический справочник [Narva: kulturno-istoricheskiy spravochnik]. Narva: Narva museum, 2001
- ^ Kattago, Siobhan (2008). «Commemorating Liberation and Occupation: War Memorials Along the Road to Narva», Journal of Baltic Studies 39 (4): 431–449. http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a906693040~db=all~order=page[død lenke].
- ^ a b c Smith, David J. (2002). «Narva Region within the Estonian Republic: From Autonomism to Accomodation». I Batt, Judy og Wolczuk, Kataryna. Region, State and Identity in Central and Eastern Europe (på engelsk). Abingdon og New York: Frank Cass & Co. s. 89–91. ISBN 978-1-136-34323-0.
- ^ Vseviov, David (2001) (estisk, med sammendrag på russisk). Nõukogudeaegne Narva. Elanikkonna kujunemine 1944–1970. Tartu: Okupatsioonide Repressiivpoliitika Uurimise Riiklik Komisjon
- ^ a b (estisk og fransk) «Rahvastiku koostis ja korteriolud.» 1.III 1934 rahvaloenduse andmed. Vihk II. Tallinn: Riigi Statistika Keskbüroo. 1935. http://hdl.handle.net/10062/4439.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Narva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Narva Museum på estisk, russisk og engelsk¨
- Turistinformasjon om Narva på flere språk
- QTVR fullscreen panorama av festningen i Narva Arkivert 3. april 2009 hos Wayback Machine.
- Satellittfoto av Narva, via Google Maps
- Richard Landwehr: Slaget om Narva i 1944
| Bykommuner | |||
|---|---|---|---|
| Landkommuner | |||
| Historiske kommuner | |||