Ninhursag

Ninhursag
	Ninhursag med skogenes ånd ved det kosmiske livstreet. Relieff fra Susa.
Trossystem	Mesopotamisk mytologi
Religionssenter	Mesopotamia, Sumer
Søsken	Enki
Make	Enki
Barn	Ninurta, Ninsar
Aspekt	Moder, barnefødsler
Bosted	Fjell, avling
Symboler	Pil og bue, kveghorn, omega

Ninhursag (Ninḫursag eller Ninkharsag)^[1]^[2] var en modergudinne assosiert med fjellene, hennes epitet var «Fjellets frue»,^[2] og en av sju store guddommer i Sumer og i sumersk mytologi. Hun er hovedsakelig en fruktbarhetsgudinne. Tempelhymner identifiser henne som «den sanne og den store himmelens frue» (muligens i tilknytning til henne som stående på fjellet), og kongene i Sumer ble «næret med Ninhursags melk». Hennes hår er tidvis beskrevet som en omegaform, og tidvis bar hun en hodekledning med horn og bar et kort skjørt, ofte med en bue over skulderen, holdt en kølle eller batong, stundom fulgt av en løveunge i bånd. Hun er den titulære guddommen for flere av lederne i Sumer.

Navn

Nin-hursag betyr «det hellige fjellets frue» (fra sumerisk NIN, «frue», og ḪAR.SAG, «hellig fjell», «foten av fjellet»,^[3] muligens en referanse til stedet for hennes tempel, E-Kur («Huset ved fjelldypene») ved Eridu. Hun hadde mange navn eller epiteter, blant annet Ninmah («Store dronning»);^[3] Nintu («Fødselens frue»);^[3] Mamma eller Mami (mor);^[3] Aruru,^[3] og akkadiske Belet-Ili («Gudenes mor»).^[3]

I henhold til en legende ble hennes navn endret fra Ninmah til Ninhursag av hennes sønn Ninurta for å minnes at han skapte fjellene. Da Ninmenna, i henhold til et babylonsk innsetningsritual, plasserte hun gullkronen på kongen i tempelet Eanna («stort hus», «palass»).^[4]

En del av navnene eller epitetene over var en gang også knyttet til andre gudinner (som Ninmah og Ninmenna), som senere ble identifisert og smeltet sammen med kulten til Ninhursag, og det eksisterer myter hvor navnet Ninhursag ikke nevnes eller uttales.

Som hustru og ledsager av Enki ble hu også referert til som Damgulanna eller Damkina («Trofaste hustru»). Hun hadde mange andre epiteter, blant annet Shassuru («Livmorgudinne») og Tabsut ili («Gudenes jordmor»). I denne rollen ble hun identifisert med Ki i Enuma Elish. Hun hadde helligdommer i byene Eridu og Kisj.

Mytologi

I legenden om Enki og Ninhursag fødte hun en datter som ble kalt for Ninsar («Grønt løvs frue»). Med Enki fødte Ninsar en datter ved navn Ninkurra. Ninkurra fødte Enki en datter ved navn Uttu. Enki strebet etter Uttu, men hun var oppjaget over at Enki ikke brydde seg om henne. På råd fra Ninhursag gravla Uttu sæden til Enki i jorden og der sprang de første åtte planter opp. Da Enki så plantene ble han syk i åtte av sine organer i kroppen. Ninhursag leget ham, tok plantene inn i sin kropp og fødte deretter åtte guddommer: Abu, Nintulla (Nintul), Ninsutu, Ninkasi, Nanshe (Nazi), Azimua, Ninti, og Enshag (Enshagag).

I teksten Skaperen av hakken fullførte hun menneskehetens fødsel etter at hodene hadde blitt av avdekket av Enkis hakke.

I skapelsestekster opptrer Ninhursag under navnet Ninmah som jordmor mens modergudinnen Nammu skaper ulike menneskeindivider fra klumper av leire ved en fest gitt av Enki for å feire skapelsen av menneskeheten.

Dyrkelse

Hennes symbol som minner om den greske bokstaven omega, Ω, har blitt avbildet i mesopotamisk kunst siden 3000 f.Kr., men mer generelt fra tidlig på 1000-tallet. Det synes som om en del grensesteiner indikerte hennes betydning. Omegasymbolet er også tilknyttet den egyptiske kveggudinnen Hathor, og kan muligens representere en stilisert livmor.^[5] Hathor er også tidvis avbildet på et fjell, og det er mulig at de to gudinnene er influert av hverandre.

Referanser

^ King, L. W., Hall, H. R. (2008): History of Egypt Chaldea, Syria, Babylonia, and Assyria in the Light of Recent Discovery, The Echo Library, s. 117
^ ^a ^b Clay, Albert T. (1999): The Origin of Biblical Traditions: Hebrew Legends in Babylonia and Israel, The Book Tree, s. 100
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Dalley, Stephanie (1998): Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others. Oxford University PressISBN 978-0-19-283589-5. s. 326.
^ Westenholz, Aage (1987): Old Sumerian and old Akkadian texts in Philadelphia, Volume 3 of Carsten Niebuhr Institute Publications, Volume 1 of Bibliotheca Mesopotamica, Museum Tusculanum Press, ISBN 978-87-7289-008-1, s. 96
^ Stuckey, Johanna (2006): «Of Omegas and Rhombs: Goddess Symbols in Ancient Mesopotamia and the Levant» Arkivert 30. september 2018 hos Wayback Machine., MatriFocus

Litteratur

Jordan, Michael (2002): 'Encyclopedia of Gods, Kyle Cathie Limited
Leick, Gwendolyn (1998): A Dictionary of Ancient Near Eastern Mythology. New York

Eksterne lenker

«Enki and Ninhursaja», The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.
«Mother Goddess (Ninmah, Nintud/r, Belet-ili)», Ancient Mesopotamian Gods and Goddesses
«Enki and Ninhursaja», Gatewaystobabylon.com

[1] King, L. W., Hall, H. R. (2008): History of Egypt Chaldea, Syria, Babylonia, and Assyria in the Light of Recent Discovery, The Echo Library, s. 117

[Clay-2] Clay, Albert T. (1999): The Origin of Biblical Traditions: Hebrew Legends in Babylonia and Israel, The Book Tree, s. 100

[Dalley326-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Dalley, Stephanie (1998): Myths from Mesopotamia: Creation, the Flood, Gilgamesh, and Others. Oxford University PressISBN 978-0-19-283589-5. s. 326.

[4] Westenholz, Aage (1987): Old Sumerian and old Akkadian texts in Philadelphia, Volume 3 of Carsten Niebuhr Institute Publications, Volume 1 of Bibliotheca Mesopotamica, Museum Tusculanum Press, ISBN 978-87-7289-008-1, s. 96

[5] Stuckey, Johanna (2006): «Of Omegas and Rhombs: Goddess Symbols in Ancient Mesopotamia and the Levant» Arkivert 30. september 2018 hos Wayback Machine., MatriFocus

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]