Sea of Love (film)
| Sea of Love | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Krim / Thriller | ||
| Utgivelsesår | 1989 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 1 t. 53 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 15 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Harold Becker | ||
| Produsent | Martin Bregman | ||
| Manusforfatter | Richard Price | ||
| Musikk | Trevor Jones | ||
| Sjeffotograf | Ronnie Taylor | ||
| Klipp | David Bretherton | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Al Pacino Ellen Barkin John Goodman Michael Rooker | ||
| Annen informasjon | |||
| Totalomsetning | $111 millioner | ||
| Premiere | 15. september 1989 (USA) 2. november 1989 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Sea of Love er en amerikansk kriminalthriller fra 1989 med Al Pacino i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Ellen Barkin og John Goodman. Regi er ved Harold Becker. Filmen handler om en erfaren etterforsker i New York-politiet som under etterforskningen av en seriemorder, forelsker seg i sitt hovedvitne.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess.
Handling
[rediger | rediger kilde]Frank Keller (Pacino) er en veteran i New York-politiet som får en bisarr mordsak å hanskes med. Det blir raskt klart at de har å gjøre med en seriemorder med et seksualisert motiv. Under etterforskningen av saken tar han og kollegaene i bruk uortodokse metoder. De setter inn en fiktiv kontaktannonse i et blad i håp om å lokke til seg morderen. Det ender imidlertid med at han faller for den hovedmistenkte, en vakker og energisk kvinne. Etter hvert som de blir dypere involvert, blir han dratt mellom sin profesjonelle bedømmelse og sin tiltrekning mot henne.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]- Anmelderne
Filmen fikk jevnt over gode kritiker, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 84% på Rotten Tomatoes (2011).[1] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner og gav spesielt mye ros til Pacinos rollespill.[2]
Aftenpostens filmanmelder, Per Haddal, gav filmen svært god omtale og gav særlig mye ros til Al Pacino spill. Haddal mente dette var hans store comeback.[3]
- Publikum
Filmen ble en moderat publikumssuksess, da den innbrakte $111 millioner globalt, hvorav $58 millioner i USA. Den ble en 22de mest innbringende filmen i USA i 1989.[4] Filmen ble også populær på norske kinoer og lå på førsteplass på filmtoppen i Oslo i flere uker høsten 1989.[5]
- Priser og nominasjoner
Al Pacino ble nominert til en Golden Globe, mens Richard Price ble nominert til Edgar-prisen for beste film.[6]
Rollebesetning
[rediger | rediger kilde]- Al Pacino – Frank Keller
- John Goodman – Sherman Touhey
- Ellen Barkin – Helen Cruger
- Michael Rocker – Terry
- Richard Jenkins – Gruber
- Paul Calderon – Serafino
- Gene Canfield – Struk
- Larry Joshua – Dargan
- John Spencer – Lieutenant
- Christine Estabrook – Gina Gallagher/Lonelyheart
- Samuel L. Jackson – Afroamerikansk mann
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.rottentomatoes.com/m/sea_of_love/
- ^ «Ebert, Roger». Arkivert fra originalen 29. april 2011. Besøkt 9. november 2011.
- ^ Aftenposten morgen (av Per Haddal) – Comeback med smell (3.11.1989, s.44)
- ^ http://boxofficemojo.com/movies/?id=seaoflove.htm
- ^ Aftenposten aften - Filmtoppen (16.12.1989, s.30)
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0098273/awards
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sea of Love på Internet Movie Database
- (no) Sea of Love hos Filmweb
- (no) Sea of Love hos Filmfront
- (sv) Sea of Love i Svensk Filmdatabas
- (da) Sea of Love i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Sea of Love på AllMovie
- (fr) Sea of Love på Allociné
- (nl) Sea of Love på MovieMeter
- (en) Sea of Love på Turner Classic Movies
- (en) Sea of Love på The Movie Database – film