Hopp til innhold

Shetlandsgjengen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den norske filmen fra 1954, se Shetlandsgjengen (film)
Minnesmerket over Shetlandsgjengen i ScallowayShetland

Shetlandsgjengen var det populære navnet på en operasjonsgruppe med nordmenn som opererte mellom Shetland, Skottland og det tysk-okkuperte Norge under andre verdenskrig. Om lag 300 nordmenn var innom organisasjonen i løpet av krigen.[1]

Fra midten av 1942 var det offisielle navnet «Norwegian Naval Independent Unit» (NNIU). I oktober 1943 ble gruppen en del av den Kongelig Norsk Marine, og byttet navn til «Royal Norwegian Naval Special Unit» (RNNSU).

Special Operations Executive, Norwegian Section, opprettet høsten 1940 en base på Shetland for operasjoner mot Norge. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag, og fraktet soldater fra Kompani Linge, etterretningsfolk, flyktninger og militære forsyninger. I enkelte tilfeller la de miner og foretok aksjoner mot tyske skip. I begynnelsen av krigen stod avdelingen helt under britisk kommando, senere kom også nordmenn med i ledelsen.

Avdelingen benyttet i begynnelsen nesten utelukkende fiskefartøyer, og noen få ganger motortorpedobåter. Da det tyske vaktholdet langs norskekysten ble skjerpet i 1943, fikk Shetlandsgjengen overlatt tre mindre amerikanske ubåtjagereKNM «Hitra», KNM «Hessa» og KNM «Vigra» – som den norske marinen hadde overtatt.

I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer. Ti skøyter med 44 mann gikk tapt. I tillegg en rekke passasjerer.

Den mest kjente fra Shetlandsgjengen er Leif Larsen, Shetlands-Larsen. Leif Larsen Shetlands-Larsen hadde flest turer som skipper med 52 turer over Nordsjøen. Den lengstlevende var Jakob Strandheim som døde 15. oktober 2021, 101 år gammel. Strandheim ble i september 2021 hedret med et minnesmere på Rong i Øygarden hvor han selv var til stede ved avdukingen. Strandheim fortalte i 2018 at reisen over Nordsjøen var spontan og ble gjennomført etter en dansetilstelning der Strandheim, en bror og to søskenbarn begynte å diskutere muligheten. De brukte brønnbåten «Skjergard» som tilhørte familien og ved avreise hadde det på kaia samlet seg elleve personer som ble med. Strandheim ble opprinnelig ansatt på et handelsskip. Etter at Strandheim kom med i Shetlandsgjengen gjorde han 49 turer over Nordsjøen som mannskap. Fra 1943 da de fikk støtte av ubåtjagerne hadde de ingen falne.[2][3][4][5]

Fartøyer

[rediger | rediger kilde]
Minnesmerkets plakett
Lunna House, Shetlandsgjengens første hovedkvarter på Shetland (før Scalloway)
Toppen av minnesmerket

Følgende fartøy ble brukt av Shetlandsgjengen:

Tapte fartøyer

[rediger | rediger kilde]
  • MK «Aksel» Senket i flyangrep nord for Shetland 6. desember 1942. 6 omkom.
  • MK «Arthur», oktober 1941–november 1943. Benyttet i Operasjon Title. Senket av eget mannskap i Trondheimsfjorden. To turer.
  • MK «Blia», november 1941. Forlist i storm i Nordsjøen. Benyttet i Operasjon Arquebus/Albatross. En tur.
  • Hvalbåt «Bodø». Gikk på mine 4. januar 1943 ved Aberdeen etter tokt til Tele ved Hidra.
  • MK «Bratholm I», november 1941–mars 1943. Benyttet i Operasjon Martin (Red). Seket av mannskapet etter oppdagelse under land.
  • MK «Feiøy» Forsvant i januar 1943 under et tokt ved Sunnhordaland. 8 mann borte.
  • MK «Nordsjøen» Forlist i storm, ingen omkomne.
  • MK «Sandøy I» 11.12.1942: Senket av tyske fly syd for Træna i Nordland.

Fartøy som klarte seg eller ukjent skjebne

[rediger | rediger kilde]
  • MK «Heland», november 1941–1945. Seks turer. Museumsbåt.
  • MK «Sigalos»
  • MK «Vita»
  • MK «Bergholm»
  • MK «Mars»
  • MK «Igland»
  • MK «Folla»
  • MK «Jakk»
  • MK «Erkna» Hentet av eier fra Buckie Shetland i 1945.
  • MK «Feie»
  • MK «Olaf»
  • MK«Harald II» Se Olai Hillersøy. 5 turer. Tilbakelevert eier 1945.
  • MK «Andholmen» Rekvirert i Ofotfjorden 1940. Returnert eier i 1945.
Norway House, Shetlandsgjengen hovedkvarter i ScallowayShetland
Prins Olav's slipp i Scalloway
Plaketten ved slippen
Statuen av Leif Larsen, Shetlands-Larsen, på Shetlands-Larsens brygge ved Torget i Bergen
Navn[6] Alder År Båt
Nils Nesse 23 1941 Sigalos
Karsten Sangolt 28 1941 Arthur
Ingvald Lerøy 21 1941 Blia
Arne Lerøy 24 1941 Blia
Even Fagerlid 27 1941 Blia
Olav Kvalheim 25 1941 Blia
Ole Økland 25 1941 Blia
Odd M. Svinøy 18 1941 Blia
Birger O. Bjørnsen 21 1941 Blia
Per Blystad 31 1942 Sjø
Mindor Berge 25 1942 Sjø
Bård Olav Grotle 25 1942 Aksel
Schander Berg 26 1942 Aksel
Ivar L. Brekke 21 1942 Aksel
Tore Frøysa 26 1942 Aksel
John L. Odden 26 1942 Aksel
Ove Ålen 21 1942 Aksel
Harald Dyb 25 1942 Sandøy
Arthur Byrknes 25 1942 Sandøy
Nils Horgen 27 1942 Sandøy
Olav L. Kinn 27 1942 Sandøy
Olav Melkevik 28 1942 Sandøy
Ole Strandekleiv 19 1942 Sandøy
Kåre Støbakvik 21 1942 Sandøy
Ola Grotle 27 1943 Feiøy
Roald Strand 25 1943 Feiøy
Anders Geiterøy 23 1943 Feiøy
Ulf T. V. Johansen 25 1943 Feiøy
Johan Klungreset 27 1943 Feiøy
Harald Notøy 20 1943 Feiøy
Walter Olsen 23 1943 Feiøy
Hans H. Øvertveit 23 1943 Feiøy
Nils Vika 20 1943 Bergholm
Sverre Kverhellen 36 1943 Brattholm
Bjørn Normann Bolstad 21 1943 Brattholm
Erik Reichelt 25 1943 Brattholm
Magnus Johan Kvalvik 29 1943 Brattholm
Harald Peter Ratvik 25 1943 Brattholm
Fritjof Meyer Haugland 26 1943 Brattholm
Sjur Ludvigsen Trovaag 36 1943 Brattholm
Alfred A. Vik 23 1943 Brattholm
Olaf Skarpenes 49 1943 Bodø
Peder Kaare Nonås 18 1943 Båtulykke
Ragnar E. Sandøy 32 1943 Båtulykke

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

En av de britiske offiserene som satt i ledelsen for Shetlandsgjengen, David Howarth, ga i 1951 ut dokumentarboken The Shetland Bus der avdelingens operasjoner beskrives. Filmen Shetlandsgjengen 1954 bygger på boken Shetlands Larsen av Frithjof Sælen og The Shetland Bus av David Howarth. Mange av rollene i filmen blir spilt av de opprinnelige medlemmene i Shetlandsgjengen, inklusive Shetlands-Larsen, som gjorde 52 turer til Norge, og var på slutten kaptein på KNM «Vigra».

Et medlem av Shetlandsgjengen, Jakob Strandheim (1920–2021[7]) fra Herdla i Hordaland, ble invitert til Buckingham Palace 24. oktober 2005 for å motta en hedersmedalje av dronning Elizabeth II for sin innsats.[8] Til stede var også det norske kongeparet, kronprins Haakon og prins Philip.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norges forsvar : organ for Norges forsvarsforening. 2018 Nr. 4 side 47.
  2. ^ Ulsten, Vilde Midtbø (30. mars 2018). «Risikerte livet 56 turar over Nordsjøen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. oktober 2021. 
  3. ^ «Nyhetsstudio - Den siste gjenlevende fra Shetslandsgjengen er død». dagbladet (på norsk). Besøkt 16. oktober 2021. 
  4. ^ «Jakob Strandheim (101) hedret for sin innsats i Shetlandsgjengen». Forsvaret. Besøkt 16. oktober 2021. 
  5. ^ NRK (16. oktober 2021). «Jakob Strandheim er død». NRK. Besøkt 16. oktober 2021. 
  6. ^ Shetlandsgjengen : heltene i Nordsjøen s. 444
  7. ^ Torsvik (n_torsvik), Nils (16. oktober 2021). «Siste reis for den siste av shetlandsfarerne | Fiskeribladet». Fiskeribladet | Nyheter om fiskeri og havbruk (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2021. 
  8. ^ Hansen, Birthe Steen (13. oktober 2005). «Dronning Elizabeth hedrer bergenser». Nettavisen (på norsk). Besøkt 16. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]