Hopp til innhold

Hans Rotmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Six Pack vol 1: Norge»)
Hans Rotmo
Rotmo under Feginsfestivalen i Trondheim i 1982
FødtHans Per Rotmo
10. mars 1948Rediger på Wikidata
Verdal[1]
Død24. okt. 2024[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Son[3][4]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtSon kulturkirke[5]
Medlem avValley Boys
Vømmøl Spellmannslag
Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken
Heimevernslaget
UtmerkelserNord-Trøndelag fylkes kulturpris (1996)
LOs kulturpris (2000)[6]
Musikalsk karriere
PseudonymOla Uteligger
InstrumentVokal, akustisk gitar
Hans Rotmo på Commons

Hans Per Rotmo (1948–2024) var en norsk musiker, låtskriver og forfatter. Han debuterte i 1964 i den lokale gruppa Valley Boys i hjembygda Verdal og ble senere frontfigur og låtskriver for Vømmøl Spellmannslag.[7][8][9] Vømmøl ble assosiert med venstreradikale AKP (ml) på den tiden.[10] Han debuterte som romanforfatter i 2001.[11]

Ved siden av Åge Aleksandersen og Terje Tysland, var Hans Rotmo en ledende figur i trønderrocken i sin generasjon. Musikken er til dels inspirert av gammeldans og tekstene er på trønderdialekt.[12][13][10][14] Rotmo var en av de første som sang på norsk og på dialekt.[15] Rotmo blir også omtalt som del av den norske visebølgen sammen med blant andre Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Ivar Medaas.[16]

Blant de tidligste musikalske inspirasjonskildene har han selv utpekt The Beatles, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Cornelis Vreeswijk, Alv Schiefloe og norsk slåttemusikk.[17]

Vømmøl Spellemannslag jubileumsturné i 2024 ble avlyst på grunn av Rotmos kreftsykdom. Han døde 24. oktober 2024.[18][19][20]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hans Per Rotmo ble født 10. mars 1948 i Verdal, Trøndelag og vokste opp der.[11][21] Han gikk på Levanger Gymnas og tok examen artium der i 1968, samtidig var han redaktør for russeavisen Pravda.[22] Han ble utdannet cand.mag. (1973) ved historisk-filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo.[9] I Oslo kom han i kontakt med et radikalt miljø.[15]

Vømmøl Spellmannslag

[rediger | rediger kilde]

I 1973 dannet Rotmo Vømmøl Spellmannslag sammen med tre andre musikere fra studentmiljøet på Blindern.[23] Iforbindelse med Vømmøl kalte han seg Kristian Schravlevold.[21] På kort tid gav gruppa ut to plater, Vømmøl'n (1974) og Vømlingen (1975),[24] i en tid med "folkelig og progressiv norsk musikk-kultur" og fokus på norske tekster.[25] Begge utgivelsene ble salgssuksesser.[25][26] Flere av låtene fra Vømmøl'n lå høyt på Norsktoppen, deriblant Peder og Hammarforsens brus,[27][28] Høvlerivisa[29] og Spæll åt mæ.[30] Fra oppfølgeren Vømlingen var det også flere låter som ble populære i radio, deriblant Førarkortet og Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.[31]

Rundt vømmølmusikken skapte Rotmo et univers av snodige karakterer og fremtoninger som etter hvert ble hovedpersoner i den fiktive og distriktspolitiske striden mellom modernitet og landsbygd, mellom Porcelensstrand og Vømmøldalen.[24] I senere intervjuer har Rotmo fremhevet at målet med Vømmølmusikken var å lage genuin norsk pop med utgangspunkt i eget språk og nasjonal musikkhistorie. Noe av det viktigste som kom ut av Vømmølmusikken var etter hans mening en fornyelse av den såkalte slåttemusikken.[32] Han har i ettertid også nedtonet det politiske aspektet ved Vømmøl-prosjektet og betrakter i dag Vømmølmusikken som «et sorgarbeid for utkantstrøkene med nedlagt næringsliv og fraflytting».[32]

Vømmøl Spellmannslag ble gjenforent en kort stund i 1984 i forbindelse med feiringen av «Vømmølåret» og utgivelsen av plata med samme navn.[33] Plata var produsert av Åge Aleksandersen.[34] Den hadde «jappetida» og «høyrebølge» som politisk bakteppe,[33] men inneholdt også populære slagere som Auksjonsvisa[35] og Gammelpoteta.[36] Auksjonsvisa gikk til topps på Norsktoppen i oktober 1984.[35]

Andre musikkprosjekter

[rediger | rediger kilde]

Arbeidslaget og Heimevernslaget

[rediger | rediger kilde]

Senere i 1970-årene fortsatte Rotmo med andre musikalske prosjekter, deriblant Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget.[26] Om platene med Arbeidslaget har Rotmo uttalt at de kan betraktes som politiske bestillingsverk «i ei tid da alle skulle proletariseres».[17]

Solomateriale og Ola Uteligger

[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen av 80-årene var preget av soloprosjekter. I 1980 gav han ut den noe kontroversielle juleplata Vårres jul, der han satte spørsmålstegn ved den kristne kulturarven og den moderne kommersialiseringen av jula.[37] Albumet ble skrevet på 14 dager høsten 1979 og utgitt i revidert utgave i 1990.[38] To år senere kom solo-platen Løkka i livet (1982), beskrevet som en plate med nære og personlige tekster.[17]

Rotmo fortsatte sin musikalske karriere under artistnavnet Ola Uteligger, som opprinnelig var en teater-figur, og spilte inn tre album med dette kunstnernavnet.[17] I rollen som Ola Uteligger iscenesatte han seg selv som en hjemløs trubadur med et skjevt blikk på sine omgivelser.[39] Olas nærområde var Østbyen i Trondheim; Nedre Elvehavn[40] og de gamle verftsbygningene på TMV-tomta.[41] Rotmo laget også en musikalversjon av figuren og tok den med seg på turne. Blant medhjelperne på scenen var Saupstadringen Damekor og Konstablenes Maggaband.[42] I en periode på 4 år kom det 3 utgivelser under dette kunstnernavnet: Brølloppet i Kanaan (1985), Herberget Sannheten (1987) og Sorgens Bar (1989). Med disse utgivelsene fikk Rotmo noen av sine største slagere, deriblant Fire fine lænestola (1985),[43] Møringen (1987)[44] og Litjkar'n (1987).[44] Fire fine lænestola gikk til topps på Norsktoppen i januar 1986.[45] Musikkvideoen til låten, innspilt ved Elvehavna, ble først vist som en Vømmøl-sang på NRK i 1984.[46] Litjkar'n vakte oppsikt da den ble erklært uønsket på NRK Sør-Trøndelag sine spillelister. Rotmo uttalte senere at han anså Litjkar'n som en av de beste låtene han hadde komponert.[47]

Den siste platen med Ola Uteligger kom i 1989.[48] Med unntak av noen lav-profilerte prosjekter, som f.eks. Fæst i Natt-kassetten[49] og diverse samleplater, var det lite å høre til Rotmo som plateartist i årene som kom.[50] I et intervju med Aftenposten i 1993 [9] fortalte Rotmo at han hadde trukket seg tilbake fra den kommersielle musikkbransjen. I år 2000 kom imidlertid en plateutgivelse med nytt materiale, spesialskrevet for teaterstykket Bønder i solnedgang. På denne platen samarbeidet han med backing-bandet Skrujern.[50] Plata ble lansert i Felleskjøpets lokaler på Tunga i Trondheim og ble av opphavsmannen beskrevet som et «møte mellom by og land (...) en blanding av gammeldans og rock, av reggae og reinlender».[51] Rent tematisk sirklet plata omkring en samtidsdiagnose av norsk jordbruk.

I 2003 kom samleplaten Spæll åt mæ, som solgte til platina.[52] I desember 2009 meldte Adresseavisen at Rotmo var iferd med å skrive nye julesanger.[53] Resultatet ble å høre på utgivelsen Vårres jul 2 som kom i november 2010 og som solgte til dobbel platina i løpet av den etterfølgende måneden.[54] Før jul 2010 turnerte Rotmo sammen med originalbesetningen fra Vårres jul.[55] En av konsertene i Olavshallen ble filmet, og det ble utgitt en DVD og en live-cd med musikk fra konserten.[56] I 2011 ble en lignende turné gjennomført.[trenger referanse]

Samarbeidsprosjekter – Arven fra Vømmøl

[rediger | rediger kilde]

I et intervju fra Adressa i 2006[57] bekreftet Rotmo at han hadde skrevet over 30 nye Vømmøl-låter til en ny Vømmølplate. Et utvalg av disse sangene ble innspilt av Vømlingan vinteren 2007 og kom på platen Vømmølminner,[58][59] som offisielt ble lansert under Vømmølfestivalen på Verdal i juni samme år.[60] I denne forbindelse gjorde Rotmo tre store konserter sammen med Vømlingan, henholdsvis Storåsfestivalen 2007,[61] UKA 2007,[62] og en avslutningkonsert på klubben Betong i Oslo.[63] Senere samarbeidet han med Vømmølgutan, og stod på scenen sammen med dem under Steinkjerfestivalen i 2015.[64]

I 2019 gav Rotmo ut albumet Vømmølbuen under navnet Vømmølbasen og Porcelen Band. Foruten Rotmo består bandet av Berit Lillevold på trekkspill, Arild Moe på gitar, Lars Erik Fisknes på bass og Tony Waade på trommer og lurk.[65][66]

Trossetrua Band

[rediger | rediger kilde]

I 2012 lanserte Rotmo et nytt prosjekt under navnet Trossetrua Band. Den første utgivelsen fikk navnet Six Pack vol 1: Norge.[67][68] Albumet kom ut i 2012, og hadde sju spor, hvor alle låtene var gamle komposisjoner med norske tekster, som Hans Rotmo skrev om for at låtene skulle bli litt mer moderne og passe bedre til våre dager. En av låtene fra dette prosjektet, den satiriske «Vi fra Andre», ble kontroversiell og skapte debatt i mediene.[69][70] Låten ble beskrevet som en omskriving[71] av Henrik Wergelands "Vi ere en Nasjon, vi med" og kunne tolkes som en harselas med det norske innvandrermiljøet.[72][67] Andre kilder[72] beskrev den som en pastisj over Wergelands tekst.

Flere aktører i norsk offentlighet mente at Rotmo bidro til fremmedfrykt, fordommer[72][70][73][71] og rasisme.[74][75][76] Selv hevdet Rotmo at teksten var "ment som satire, og ikke fordomsfullt".[70] Adresseavisens kommentatorer reflekterte over debatten og kom med nyanserende betraktninger. Felles for Adresseavisens kommentatorer[69][77] var allikevel en oppfatning av at Rotmo, med denne komposisjonen, ikke hadde levert et kunstnerisk produkt av høy kvalitet.

Ytterligere to utgivelser fulgte i årene som kom; Six Pack vol 2: Trossetrua og Six Pack vol 3: Eurotrua. En av komposisjonene på Six Pack vol 3, «Svarte Telt», skapte på nytt debatt omkring innvandring og kultur. Låten inneholdt en omstridt tekstlinje som antydet at asylsøkere «kryr som lopp og lus». I et intervju med NRK utdypet Rotmo begrepsbruken og modifiserte forståelsen av tekstlinjen.[78] Reaksjonen fra norsk offentlighet var imidlertid negativ.[79][80][81][82][83][84]

Låtskriving

[rediger | rediger kilde]

Tidlig i karrieren tok låtskriving Rotmo svært seriøst og begynte ved universitetet for å bli en bedre låtskriver: «God musikk og god lyrikk springer ut av ensomhet og god tid. For å skrive gode låter må jeg ha det kjedelig. Gudsjammerlig kjedelig».[85] Rotmo skriver mer utdypende om sitt forhold til sangtekster i boka Tekstforfattaren (Samlaget, 1993).

Rotmo har utmerket seg som en produktiv låtskriver og tekstforfatter. Dette har medført at han også har levert mye materiale til andre artister. Blant dem er Arnsteins, Konstablenes Maggaband, Eau De Vill, Bonzo Radio og Vømlingan. I tillegg figurerer en rekke Rotmo-komposisjoner på diverse samleplater. På begynnelsen av 80-tallet var han også med i den norske filmen Krypskyttere (Norsk Film, 1982), som omhandlet en gruppe militære som kommer i strid med lokalbefolkningen vedrørende et skytefelt.

Litteratur og teater

[rediger | rediger kilde]

Utover i 80-årene ble Rotmo stadig mer frustrert over platebransjens kommersielle prioriteringer,[50][86] som blant annet trakk i retning av et sterkere fokus på popmusikk.[87] Han konsentrerte seg derfor i større grad om å lære seg å skrive for teater.[9][50]

Hans interesse for teater resulterte etterhvert i mange teaterstykker for amatørgrupper og mindre scener. Et av de første prosjektene var «Styggdalsspelet», beskrevet som en «saktegående teatersåpe om husmannsvesenets svanesang», og som en fornyelse av norsk folkekomedie.[88][89][90] Teaterstykket består av ti episoder som jevnlig settes opp ved folkemuseet på Stiklestad.[91][90] Etterhvert kom det en rekke skuespill for både amatørteater og profesjonelle institusjoner.[26]

I 1993 kom også en håndbok i tekstforfatterfaget kalt Tekstforfattaren (Samlaget) med undertittel handbok for skriving av songtekstar. Boka var rikt illustrert, med tegninger av Eldar Vågan.[92] I denne perioden skrev han også manuset til Løkkenbusen som omhandlet gruvearbeiderne på Løkken sin kamp mot ledelsen og stiftelsen av Løkken Grubearbeiderforening i 1907. Stykket hadde urpremiere i 1995 og ble spilt igjen i 1996 og 1998.[93]

Starten på det nye århundret markerte en aktiv periode for dramatikeren Hans Rotmo. To nyskrevne teaterstykker fant sitt naturlige hjem på Trøndelag teater, henholdsvis Bønder i solnedgang (2000) og Trekkspillkrigen (2002). Bønder i solnedgang var et teaterstykke med landbrukspolitiske overtoner som handlet om de tre gårdene Sarvet, Botn og Gørhenget. Ifølge Rotmo handler stykket lite om folket i Vømmøldalen, men mer om alle de norske gårdene som er lagt ned siden 50-årene. Dvs. det som er igjen av norsk landbruk.[94] Trekkspillkrigen (2002) var en satirisk fremstilling av forberedelsene til den store Elgfestivalen på det oppdiktede tettstedet Spyet, i Hydro kommune.[95] I 2006 satte Nord-Trøndelag Teater opp Rotmo-stykket Café Isogaisa, med undertittel Cabaret om Vømmøl og WTO, som ifølge Adressa[96] var et politisk dokument om avfolkningstruede bygder. Teaterstykket var basert på en løs ramme omkring både gammelt og nytt Rotmo-materiale.

Dette tiåret markerte også Rotmos skjønnlitterære debut. I 2001 kom romanen «Sendebudet» (Aschehoug), en bok med tydelige samfunnskritiske og politiske undertoner.[90]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Politisk har Rotmo ofte blitt assosiert med den politiske venstresiden,[77] men selv har han uttalt at han «aldri var medlem i AKP(m-l)» og at han oppfattet seg selv som «mer grønn enn rød».[97] Han stilte på Rød Valgallianses liste i Nord-Trøndelag ved stortingsvalget 1981.[98]

I senere intervjuer[57] antyder Rotmo at han har skiftet mening i flere politiske spørsmål, og at han har et nyansert forhold til den radikale 70-tallsepoken.

I 2015 skapte Rotmo på nytt politisk debatt. I et intervju med Trønder-Avisa[23] kom han med nye innspill til innvandringsdebatten i tråd med tidligere uttalelser som fulgte i kjølvannet av Trossetrua-prosjektet. I intervjuet beskrev Rotmo muslimer som «miljøforurensning i Europa».[99] [100] Flere aktører i norsk offentlighet reagerte på utspillet[101][102] og Rotmo tok etter hvert selvkritikk for noen av uttalelsene.[102][103]

Verkliste

[rediger | rediger kilde]

Musikkutgivelser

[rediger | rediger kilde]

Vømmøl Spellmannslag

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler

  • «Telefonsentralmontørene» (1975)
  • «Svingende hilsen fra NorGsag» (1982)
  • «Høvlerivisa»/«Peder og Hammarforsens brus» (1982)
  • «Spellmannstreffet» (1996)
  • «Vømmøl 50» (2023)

Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler

  • «Skattetoget»/«B-sida» (1975)

Heimevernslaget

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler

  • «Krager'n hains far»/«Ilsvikøra» (1978)
  • «Polstreiken»/«Missekonkurransen» (1978)
  • «Nobelprisen»/«På sanda i Malm» (1979)

Ola Uteligger

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler/EP-er

  • «Fire fina lænestola»/«Hestmann» (1984)
  • «Perleporten»/«Dansen på Nedre Elvehavn» (1989)
  • «Fire fine lænestola» (1997)

Hans Rotmo soloplater

[rediger | rediger kilde]

Album

Singler

  • «Digerhalsen ska på fest» (2000)
  • «Julegitaren» (2011)

Trossetrua Band

[rediger | rediger kilde]

Album

  • 2012: Six Pack vol 1: Norge (egenutgitt, 17 minutter, 6 spor)
  • 2013: Six Pack vol 2: Trossetrua (egenutgitt, 16 minutter, 6 spor)
  • 2014: Six Pack vol 3: Eurotrua (egenutgitt, 15 minutter, 6 spor)

Singler

  • «Vi fra andre» (2012)

Vømmølbasen og Porcelen band

[rediger | rediger kilde]

Album

Deltar på

[rediger | rediger kilde]
Deltar på

Teaterproduksjoner

[rediger | rediger kilde]
  • 1985: Styggdalspelet – ti en-aktere
  • 1991: Hungersmarsjen – historisk utespel
  • 1992: Vårres Jul – musikkteater for barn, Ul Fram og Trøndelag Teater
  • 1992: Håret i rompa – NRK
  • 1993: Malsåspelet – Helgådal IL
  • 1993: Verdalsoratoriet –
  • 1994: Gammelpotetas venner – musikkteater, 4H Norge
  • 1994: Trøst – Sosialdepartementet
  • 1994: Bruktbiloratoriet – Nord-Trøndelag fylke
  • 1995: Første mai – tre en-aktere, AOF
  • 1995: Løkkenbusen – historisk musikkteater, Orkla Industrimuseum inne i Gammelgruva
  • 1995: Henriette VIII – teaterkonsert, Dollie de Luxe
  • 1995: Den flyvende hollender – Ul Skogly
  • 1996: Trekkspellkrigen – oratorium, Selbufestivalen
  • 1996: Kaperfarten – historisk utespel, BUL
  • 1997: Nidelven stille – musikkteater, Trøndelag Teater
  • 1997: Vårres Jul – musikkteater, basert på barnestykket
  • 1998: Blådegnhuset – musikkteater, Trøndelag Teater
  • 1999: Arbeidslaget – Vømmølspelet del 1, Styggdalsnemnda
  • 1999: Signe frå Bjølstadmo – oratorium, Stiklestad nasjonale kultursenter
  • 2000: Bønder i solnedgang – Trøndelag Teater
  • 2000: Kjetil Stalldreng – utespel, Stiklestad Nasjonale Kultursenter
  • 2000: Auksjonen – Vømmølspelet del 2, Styggdalsnemnda
  • 2001: Fest borti svingen – Vømmølspelet del 3, Styggdalsnemnda
  • 2002: Trekkspellkrigen
  • 2010: Livet på Felgen del 1: Gulltransporten
  • 2012: Livet på Felgen del 2: Hamstringa
  • 2013: Livet på Felgen del 3: Tysklærerinna
  • 2014: Livet på Felgen del 4: Flyktningelosen
  • 2015: Livet på Felgen del 5: Frontsoldaten
  • 2016: Livet på Felgen del 6: Flagget

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • 1975: Vømmøl skuggsjå
  • 1976: Vømmølmusikken hass Kristian Schravlevold
  • 1980: Heimevernsmusikken
  • 1983: Drømmen om Krasnovalaila og andre historiske eventyr
  • 1985: Tjuveriet
  • 1993: Tekstforfattaren: handbok for skriving av songtekstar, illustrert av Eldar Vågan
  • 1997: Vårres jul : 24 juleviser ISBN 8246200259
  • 2001: Sendebudet, roman (Aschehoug)

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Ole Løkkevik, Marius Medby, «Hans Rotmo er død», utgitt 24. oktober 2024, besøkt 24. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ole Jacob Hoel, «(+) Den folkekjære artisten var aldri redd for å provosere», verkets språk bokmål, utgitt 24. oktober 2024, besøkt 26. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bjørn Christian Grønlien, «(+) Hans Rotmo er død», verkets språk bokmål, utgitt 24. oktober 2024, besøkt 26. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Her skal Hans Rotmo bisettes», utgitt 30. oktober 2024, besøkt 31. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Landsorganisasjonen i Norge, «LOs kulturpris», utgitt 4. mai 2023, besøkt 4. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Levold, Henning (24. oktober 2024). «Hans Rotmo er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  8. ^ Østmoe, H. (2. juni 2007). «Jussibassen». Adresseavisen. s. 56. 
  9. ^ a b c d Tove Fasting (6. juni 1993). «Vømmølbonden har slått rot». Aftenposten. s. 17. 
  10. ^ a b Løkkevik, Ole; Medby, Marius; Talseth, Thomas; Johansen, Øystein David (24. oktober 2024). «Hans Rotmo er død». VG (på norsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  11. ^ a b Norsk pop & rockleksikon. Oslo: Vega. 2005. ISBN 8292489096. 
  12. ^ Sand, Gunnar (1982). Trønder-rock. Oslo: Pax. ISBN 8253012438. 
  13. ^ Sand, Gunnar (1985). Åge Aleksandersen og trønderrocken. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203150322. 
  14. ^ Trønder rock i bilder. [Trondheim]: Foto-Arnes forlag. 2019. ISBN 9788230344286. 
  15. ^ a b Levold, Henning (24. oktober 2024). «Hans Rotmo er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  16. ^ Larsen, Ove (14. mai 2003). «Rock som uttrykk for lokal identitet – en studie av rockegruppene «Freak» og «Igor Kill and the Sitting Bulls» fra Hemnesberget». Studia Musicologica Norvegica. 1 (på norsk). 29: 141–161. ISSN 0332-5024. doi:10.18261/ISSN1504-2960-2003-01-07. Besøkt 24. oktober 2024. 
  17. ^ a b c d Enlid, Vegard. "Lærebok fra skadeskutt kyniker". Adressa, 19.9.2003
  18. ^ Bjelke, Katrine (24. oktober 2024). «Hans Rotmo er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  19. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (14. april 2024). «Hans Rotmo har fått kreft – utsetter turné». VG (på norsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  20. ^ Meisdal, Simen (13. august 2024). «(+) I fjor ble konserten avlyst. Nå kommer det igjen dårlige nyheter: – Dessverre». tronderbladet.no. Besøkt 24. oktober 2024. 
  21. ^ a b Henriksen, Trond (18. juni 2024). «Hans Rotmo». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  22. ^ Levangerrussen omtalt i Levanger-Avisa 21. mai 1968, s. 2.
  23. ^ a b Larsen, Bjørn Sigurd. «Usensurert Rotmo». Trønder-Avisa, 30.mai 2015.
  24. ^ a b Åsne Berre Persen. «Fortsatt liv i Vømmøldalen». Klassekampen på nett, Fredag 19. oktober 2007
  25. ^ a b Østlie, Jan Erik. Plateselskapet MAIs progressive gave til folket. www.frifagbevegelse.no, 15.04.2016
  26. ^ a b c Røiland, Gro Birgitte. «Ola Uteligger» har flyktet til Son». Østlandets Blad på nett, 12. desember 2008
  27. ^ Norsktoppen. VG, 21.10.1974 side 34
  28. ^ Norsktoppen. VG, 28.10.1974 side 32
  29. ^ Stokker, T. «Vømmøl spiser seg oppover listene». VG, 12.juni 1974, side 35
  30. ^ "Norsktoppen". VG, 17.2.1975, side 36
  31. ^ Hanssen, K. «Ny vår for Vømmøl». Dagbladet, 20. februar 1996 side 30; Del: 1
  32. ^ a b Rakvaag, Geir. «Vømmøl kommer hjem». Dagsavisen, 19. oktober 2007
  33. ^ a b Dagsavisen redaksjon. «i dag: 5. mai 1984». Dagsavisen, tirsdag 5. mai 2009
  34. ^ Vikan, Tore. «Opphavet». Trønder-Avisa, 04.06.2011 side 6. Seksjon: General Del: 2
  35. ^ a b Norsktoppen. Aftenposten Morgen, 06.10.1984
  36. ^ Notis. Adresseavisen. 24.04.2007, side 24
  37. ^ Sæther, Stein Arne. «Hans Rotmo og Helgådalen». Adressa, 17.12.2004
  38. ^ Rønning, Øyvind. «‘Vårres jul’ feires i Syden». Dagbladet Fredag, 26.12.2003
  39. ^ Hoel. O.J. Señor Ola Uteligger. Adresseavisen, 10.03.2008
  40. ^ Bondø, T.H."Pålagt å rive." VG, 29.03.1998
  41. ^ Stokkan, Morten. «... og her er trøndernes Aker Brygge». Dagbladet, 22.10.2000 side 15, Del: 1
  42. ^ Bakkemoen, Kurt. «Ensom og Mest Norsk». VG, 11.01.86
  43. ^ Lundemo, T. Vårres jul i fremmed land. Adresseavisen Tema, 20.12.2003, side 8
  44. ^ a b Enlid, Vegard. «Året var 1985». Adresseavisen (Tema), 23.06.2000, side 4
  45. ^ Norsktoppen 10. januar. NTBtekst, 10.01.1986
  46. ^ Med lisens til å glede (NRK 2010)
  47. ^ Holstad, G. Rotmos litjkar. Adresseavisen (Morgen), 28.10.2000
  48. ^ Aftenposten notis. «Ola Uteligger med ny plate. Aftenposten Morgen, 09.09.1989
  49. ^ Notis: Har du kassetten «Fæst i natt»? Stjørdalens Blad, 26.07.2012 side 2
  50. ^ a b c d Lundemo, T. Rotmo tilbake som plateartist. Adresseavisen Morgen, 22.03.2000
  51. ^ Adresseavisen redaksjon. «Mer skit, færre fjøs ». Adressa, 08.09.2000
  52. ^ "Platina til Rotmo". Aftenposten Morgen 01.11.2003
  53. ^ Hoel, Ole Jacob. ««Vårres jul» med nye låter». Adressa, 22.12.2009
  54. ^ Søum, Veronica. «Supersalg av «Vårres jul 2». Adressa, 06.12.2010
  55. ^ Andersen, O.E. «Symfonisk Rotmo». Adresseavisen, 16.12.2010 side 9; Del: 3
  56. ^ «Vårres jul live» på både dvd og cd. Sunnmørsposten, 19.11.2011 side 33: Del: 2
  57. ^ a b Hoel, Ole Jacob. «Rotmo Vømmøl-klar». Adressa, 21.11.2006
  58. ^ Eidsvåg, Terje. Arven fra Rotmo. Adresseavisen på nett
  59. ^ Hagen, Audun Hoem. Vømmøldalens nye vår. Adresseavisen på nett
  60. ^ «Vømlingan til Namsos. Trønder-Avisa, 07.06.2007, side 25
  61. ^ NTB.«Rotmos regnfulle comeback». NTBtekst, 28.07.2007
  62. ^ Her er det liv... Rai rai! Oppland Arbeiderblad, R6, 20. okt 2007, side 9
  63. ^ «Hans Rotmo med Vømlingan». Chateau Neuf – Det Norske Studentersamfund (på norsk). Besøkt 24. oktober 2024. 
  64. ^ Hovde, Kari. «- Kunne aldri vendt Rotmo ryggen». Adresseavisen på nett, 26. juni 2015
  65. ^ «Musikknyheter.no - Vømmølbasen og Porcelen Band - Vømmølbuen». www.musikknyheter.no. Besøkt 24. oktober 2024. 
  66. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juli 2019. Besøkt 13. juli 2019. 
  67. ^ a b Enlid, Vegard. «Ubehagelig». Adresseavisen på nett, 02. mai 2012
  68. ^ Rossing, Sivert. «Rotmo ikke redd for nye reaksjoner». Trønder-Avisa, publisert på nett 16.03.2013
  69. ^ a b Eidsvåg, Terje «Fremmedfrykt fra smørøyet». Adresseavisen, 04.05.2012
  70. ^ a b c Johansen, Øystein David. «Hans Rotmo (64) slår tilbake mot fremmedfrykt-påstander». VG Nett, 02.05.12
  71. ^ a b Østbø, Stein. Hans Rotmo får kjeft for asyltekst. VG på nett, 21.01.2014
  72. ^ a b c Smedsrud, Morten. "Hans Rotmo får sterk kritikk for innvandrersang". Aftenposten på nett, 02. mai.2012
  73. ^ Fjellberg, Anders. «- Det er viktig at noen sier det mange tenker». Dagbladet, onsdag 2. mai 2012
  74. ^ Smedsrud, Morten. «Rotmo til Skei Grande: - Anmeld meg eller trekk påstandene». Adresseavisen, 03. mai 2012
  75. ^ Smedsrud, Morten. "- Uaktuelt å samarbeide med Rotmo". Adresseavisen, 04. mai 2012
  76. ^ Pettersen, Jonas. «Asylsøkeran kryr som lopp og lus». Dagbladet på nett, tirsdag 21. januar 2014
  77. ^ a b Sæther, Stein Arne. «Før var han morsom». Adresseavisen, 04. mai 2012
  78. ^ Trulsen, Ola Nymo. "Rotmo: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus»". NRK, publisert online 21.01.2014
  79. ^ Leth Olsen, L. og Hoel, Ole J. « - De må tilpasse seg våre skikker». Adresseavisen på nett, 21. januar 2014
  80. ^ Susegg, Monica Irén Solberg. «Slik svarer Anderz Døving på Rotmos låt». Trønder-Avisa på nett, 21.01.2014
  81. ^ Ashraf, Ahmed Fawad. "Hans Rotmo forsvarer den omstridte sangteksten". Aftenposten på nett, 24.jan.2014
  82. ^ ««Asylsøkeran kryr som lopp og lus»». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 
  83. ^ Dagbladet redaksjon. Satire som sporer av. Dagbladet, 22.01.2014 side 2, Seksjon: a.
  84. ^ Namdalsavisa redaksjon. Rotmo støttes av folket - men ikke av kulturlivet. Namdalsavisa, 24.01.2014, side 11, Del: 1
  85. ^ FrankCadamarteri (16. august 2006). «Pensjonisten jobber igjen». Adresseavisen. 
  86. ^ T. Lundemo (27. november 2010). «Pensjonist på tvers». Adresseavisen. 
  87. ^ «Norsktoppen er helt bånn». Aftenposten Morgen. 17. juni 1986. 
  88. ^ Kvistad, Yngve. «Mer Rotmo-teater». VG, ukjent dato
  89. ^ Kvistad, Yngve. «Trippel Rotmo på scene og CD». VG, 27.03.2000
  90. ^ a b c Larsen, Tonje T. «Rotløse Rotmo». Universitas, 7.11.2001
  91. ^ Hallem, Marte. «Nytt liv for Rotmo-spel». Adressa, 30.10.2005
  92. ^ Håbjørg & Henden. «Ola Uteligger lager håndbok i sang». VG, 10.09.1993 Side:29
  93. ^ Runhaug, Jan Erik. Løkkenbusen tilbake i gruva. Avisa Sør-Trøndelag på nett, 19. juni 2007
  94. ^ Sonstad, Klaus J. «Og Rotmo går sin gang». Adressa, 27.11.2004
  95. ^ Myhr, Kjell-Ivar . "Hans Rotmo klar med nytt stykke - Bygda er et eldorado". Dagbladet, 26.11.2002
  96. ^ Nordvik, Martin. "CAFÉ ISOGAISA - En annen dans i Vømmøldalen." Adressa, 18.02.2006
  97. ^ Eielsen, Marte Stubberød. «Rødt og folkelig i øret». Klassekampen, 22. februar 2003
  98. ^ «Valglistearkivet». Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Besøkt 26. oktober 2024. 
  99. ^ Anders Holth Johansen ahj@dagbladet. no. «Kaller muslimer «miljøforurensning»». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 
  100. ^ Langørgen, Ståle (30. mai 2015). «- Muslimene er en miljøforurensning i Europa». adressa.no. Arkivert fra originalen 14. oktober 2016. Besøkt 9. oktober 2016. 
  101. ^ Johansen, Anders Holth. Kaller muslimer «miljøforurensning». Dagbladet, publisert online lørdag 30. mai 2015.
  102. ^ a b Pettersen, Jørn. "Vømmøl-Rotmo angrer på uttalelser". VG, publisert online 04.06.2015
  103. ^ «Hans Rotmo: - Jeg tar selvkritikk og angrer». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 

Relaterte artiker

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Rotmo&oldid=24807229»