Skogsdrift

Skogsdrift er arbeidet med å hogge, kviste, kappe og transportere tømmeret fra skogen og til bilvei. En eller flere av disse operasjonene kan foregå ved bilveien eller senere i verdikjeden, ved at det for eksempel uttransporteres hele stammer eller hele trær. Det finnes også driftssystemer som hugger opp trevirket til flis i skogen. Det er vanligvis hogstklasse fem, som også kalles moden skog, som avvirkes.

Historikk

De første trærne ble hugget med steinøks, og benyttet nært hogststedet til husbygging, brensel eller kanovirke. En vanlig grunn til trefelling var også rydding av skog for oppdyrking.

Da jernredskaper kom i bruk, kunne tømmer hogges i et mye større omfang. I tillegg til å være et viktig lokalt byggemateriale, ble tømmer en viktig handelsvare, og råstoff til sagbruksdrift. Transportbehovet ble løst med hestedrift, senere har traktoren tatt over, og i dag blir den overveiende delen av tømmeret kjørt ut med spesialbygde lastetraktorer.

Driftssystemer

Skogsdriften må blant annet tilpasses terrenget, markas bæreevne, trærnes egenskaper og klima.

Motorsaghogst, traktortransport

Fra en totalt dominerende posisjon på 1950-tallet, har andelen som hugges manuelt gått ned til en brøkdel etter årtusenskiftet.

Hogstmaskin og lastetraktor

Hogstmaskiner, nå stadig mer av ettgrepstypen, står for mesteparten av avvirkningen i Norge. Ettgreps hogstmaskiner er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, den har en kran med et hogstaggregat. Med dette hogstaggreggatet kan føreren felle, kviste, apterer (kappe) og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. En hogstmaskin koster i dag (2009) ca. 4,5 mill. kroner. Ca 95% av tømmeret som hogges i Norge er tatt med hogstmaskin.^{[trenger referanse]}

Taubane- og slepebanedrift

Når terrenget blir så bratt at det er umulig å kjøre med traktor eller hogstmaskin, må tømmeret felles manuelt, og dras fram med taubane eller slepebane, ofte som hele stammer eller heltrær.

Tynningshogster

Gjennom skogkulturtiltak lages det plantefelt som har en større tetthet enn det som er optimalt for eldre skog. Dermed må det på et eller annet tidspunkt foretas en tynning eller flere, der de beste trærne settes igjen, jevnest muilg fordelt, i riktig tetthet. Tynning er arbeidskrevende, og i større og større grad blir også dette arbeidet utført maskinelt.

Autoritetsdata