Hopp til innhold

Skopelos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skopelos
Σκόπελος
Typisk greske bygninger i Skopelos by
Geografi
PlasseringEgeerhavet
Øygruppe / del avSporadene
Areal 96 km²
Høyeste punktDelphi (681 moh.)
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PrefekturetMagnesia
Demografi
Befolkning6 000
Befolkningstetthet62,5 innb./km²
Posisjon
Kart
Skopelos
39°07′00″N 23°43′00″Ø
Skopelos på Commons

Skopelos (gresk: Σκόπελος) er en gresk øy i den vestlige delen av Egeerhavet. Den er en av flere øyer som utgjør øygruppen nordlige Sporadene. Denne ligger øst for halvøya Pilion på det gresk fastlandet og nord for øya Evvia. Den er en del av regionen Thessalia. Skopelos er også navnet på hovedhavnen og det kommunale senteret på øya. Andre samfunn og landsbyer er Glossa og Neo Klima (Elios). Geografien på Skopelos omfatter to fjell over 500 meter; Delfi (681 meter) midt på øya og Palouki (546 meter) i sørøst. Med et areal på 96 km² er øya noe større enn Mykonos (85 km²) og Santorini (73 km²). De nærmeste bebodde øyene er Skiathos i vest og Alonnisos i øst.

Øya regnes som en av Middelhavets grønneste og er velsignet med flere vakre, små strender. Det var årsaken til at den ble valgt som lokalisering for innspillingen av den britisk-amerikanske filmen Mamma Mia i 2008, bygd på musikken til ABBA. Stedet har alltid hatt godt med turister, men siden den populære filmen har antallet besøkende økt stort, særlig for å besøke den ikoniske Johanneskirken på toppen av Sto Kastri nordøst på øya. Besøkende kaller den for kun «Mamma Mia-kirken» grunnet bryllupsscenen i filmen.[1]

Provinsen Skopelos

[rediger | rediger kilde]

Provinsen Skopelos (gresk: Επαρχία Μαργαριτίου) var en av provinsene i prefekturet Magnesia. Dets område tilsvarer med området til dagens regionale enhet Sporadene, og består av øyene Skopelos, Skiathos, og Alonnisos.[2] Den ble nedlagt i 2006.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid

[rediger | rediger kilde]
Relieff i marmor av øyas legendariske opphav, Staphylos (venstre), sammen med Athene, 300-tallet f.Kr.

Skopelos ble bosatte allerede i steinalderen, i neolittisk tid.[3] Bosetningen av øyene i nordlige Sporadene begynte på 5000f.Kr., men viser et atypisk mønster sammenlignet med de andre greske øyene, og Skopelos og Skiathos ble kanskje bosatt langt senere, mellom 2000 og 1000 f.Kr., muligens grunnet mangel på ressurser som var ettertraktet.[4] Neolittisk gravsteder sentralt på øya antyder tidlig bosetning.[5]

I henhold gamle legender ble Skopelos grunnlagt av den første øyboeren Staphylos (Στάφυλος, «drueklase»),[6] en mindre vingud og en av sønnene til guddommen Dionysos og prinsesse Ariadne fra Kreta.[7] Historisk var øya på slutten av bronsealderen kjent som Peparethos (Πεπάρηθος).[8] Det synes som det var først ved ptolemeisk tid at den ble kjent under sitt nåværende navn.[8]

Øya ble kolonisert av minoiske innflyttere fra Kreta en gang rundt 1600 f.Kr. og som også innførte vinkulturen ved kultivering av vindruer.[9]

I mykensk tid ble øya bosatt i bronsealderen fra det gresk fastlandet, og utgravninger viser tilstedeværelsen av mykensk kultur, blant annet ble fyrstegrav i området til landsbyen Staphylos avdekket i 1936-1938 av Nikolaos Platon. Det var stor rektangulær hellegrav fra rundt 1400 f.Kr.[10] Blant gjenstandene er det i grav 12 funnet en kniv med en andehode på håndtaket,[11] foruten bronsesverd og kniver.[12] Også et kostbart sverd med gullhåndtak vitner om den gravlagtes status.[13] Det er også det største mykenske sverd som er funnet.[5]

Etter den mykenske perioden ble Skopelos bosatt av dolopiere, en gresk stamme i nordlige Hellas, i nærheten av Thessalia,[14] og som først benyttet øya som maritime base.[9] Deretter kom folk fra byen Khalkis på Euboia en gang på 600-tallet f.Kr. og opprettet tre kolonier: Panormos (dagens Glossa), Selinos (dagens Loutráki) og Peparithos (dagens by Skopelos). En del levninger fra akropolismurene i alle de tre byene er fortsatt synlige.[6] De utviklet handel og Skopelos fikk en periode med framgang og vekst.[9] Antagelig ble oliven og vin kultivert og var øyas fremste handelsvarer. Grunnet Skopelos sentral posisjon som korsvei midt i de fremste handelsrutene over Egeerhavet, ble øya plaget av pirater i mange århundrer, helt opp til tidlig i moderne tid.[5]

Antikk tid

[rediger | rediger kilde]

Kanskje på grunn av dens opphavslegende var øya godt kjent for sin vin i antikkens gresk byer i Middelhavet. Dramaet Filoktetes av Sofokles, første gang framført under Dionysosfestivalen i 409 f.Kr., har en karakteristisk referanse til en vinforhandler som har seilt seg bort på veien til «Peparethos, rik på druer og vin».[15]

Plinius den eldre i sin bok Naturalis Historia henviser også til øyas omdømme for vin: «Legen Apollodoros, i et verk som han skrev og anbefalte for kong Ptolemaios hvilken vin han særlig skulle drikke, for i hans tid var italiensk vin ikke generelt kjent, og hvor han talte rosende om Naspercene i Pontos,[16] nest til han plasserte den oretiske,[17] og deretter den æneatianske,[18] lefkadiske, ambrakitiske,[19] og peparethianske,[20] til den siste foretrakk han over alle andre, skjønt han uttalte at den hadde et dårligere omdømme fra det faktum at den ikke ble betraktet som velegnet å drikke før den hadde blitt lagret i seks år.»[21]

Skopelos ble medlem av det athenske sjøforbundet og betalte en betydelig årlig tributt på 3 talenter, noe som er en indikasjon på øyas relative velstand og handel, basert på eksport av vin. I henhold til historikeren Thukydides[22] gjorde både jordskjelv og flodbølger i 427 f.Kr. store skader på byen Peparethos.[6] Etter slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. hvor Filip av Makedonia vant over en allianse av greske bystater, blant annet Athen og Theben, kom Skopelos under makedonske styre. I 197 f.Kr. ble den tatt av romerne og senere, etter slaget ved Filippi, det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat, ble øya gitt som gave til Athen av Marcus Antonius som en anerkjennelse av byens støtte.[6]

Kristen tid

[rediger | rediger kilde]
En av de rundt 360 kirker på øya.

Kristendommen kom til øya antagelig før Reginos ('Aγιος Ρηγίνος), øyas biskop og skytshelgen,[23] men tradisjonen knytter troen til hans innflytelse. Han ble martyr for sin tro under keiser Julian den frafalne i 362 eller 363 e.Kr. Hans festdag er 25. februar. Hans levninger er oppbevart i en lokal kirke ved det bysantinske klosteret til sankt Riginos, rundt 3 km sørvest for byen.[24] Klosterkirken ble bygd på 400-tallet, men er siden erstattet av en ny i 1728. Bak kirken er det ruiner av antikk tempel i dorisk stil.[24] Skopelos har i dag hele 360 kirker, noe som er imponerende med tanke på øyas størrelse, og besøkende vil finne kirker overalt hvor man går.[24]

I 1204, etter det katastrofale fjerde korstog som herjet Konstantinopel, kom øya inn under besittelsen til den italienske Ghisi-familien fra republikken Venezia. Skopelos ble setet for de venetianske baronene, inkludert Filippo Bizzi, og de bygde en festning over landsbyen. Ruinene av festningen er fortsatt synlige.[5]

I 1276 ble de fordrevet av den bysantinske flåten. Da Konstantinopel falt for muslimene i 1453 søkte innbyggerne beskyttelse hos republikken Venezia som styrte Skopelos inntil den ble erobret av osmanene ved den fryktede muslimske piraten Hayreddin Barbarossa i 1538 som etterlot, slik hans vane var, herjet, plyndret og bortimot avbefolket.[6]

Tidlig moderne tid

[rediger | rediger kilde]

Under senere osmansk kontroll fikk øyboerne en del privilegier og friheter. Skopelos bevarte sin tro på frihet fra osmanske undertrykkelse. I løpet av 1820-tallet tok Skopelos imot greske flyktninger og frihetskjempere fra Thessalia og Makedonia. I disse årene skal opp til 70 000 mennesker ha oppholdt seg på øya for en tid.[5] Øya tok en aktiv del i den greske selvstendighetskrigen (1821–1829) og ble en del av den nye greske staten i 1830 da Londonprotokollen ble signert.[6] På samme vis som hundre år tidligere tok øya uselvisk imot hjemløse grekere fra Lilleasia på 1920-tallet.

I løpet av andre verdenskrig ble Skopelos okkupert av aksemaktene. Først ble øya okkupert av det fascistiske Italia fra juni 1941 og fram til september 1943 da det nasjonalsosialistiske Tyskland overtok makten. Skopelos ble frigjort, sammen med resten av Hellas, i oktober 1944.

I løpet av den påfølgende greske borgerkrigen i 1946 var det mange i samfunnet som hadde kjempet mot italienerne og tyskerne som ble tvunget til å forlate sine hjem og sin øy. Befolkningen falt ytterligere ved utvandring til Nord-Amerika, Australia og til fastlandet.[25]

Siden 1980 da turistindustrien begynte å bli utviklet har mange unge mennesker fått motivasjon til å bli på øya, og andre er kommet tilbake fra Athen og utlandet.[25]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Satellittfoto av Skopelos

Skopelos har ytre form som en saksofon hvor «nakken» peker nordvest, og hvor åpningen ligger i øst. Øya har ikke mange bukter og naturlige havner, og klippene faller bratt ned i havet på det meste av kysten. Fjellene dominerer de vestlige og østlige delene av øya. Det er flere sletter; i Staphylos, Ditropon, og Panormos. Hovedhavnen i landsbyen Skopelos kan tidvis bli stengt ved sterk kuling fra nord. De mindre buktene Staphylos, Agnondas på sørkysten og Panormos i vest gir langt bedre beskyttelse.

Landskapet er ellers grønt og kupert og gir et harmonisk inntrykk, med veier som snor seg mellom små skoger og olivenlunder. Her og der minner det om Toscana med milde lys på små gårder og byer med store frukthager og frodige sletter hvor buskapen beiter, andre steder partier med stor furuskog med sterke friske dufter.

Skopelos har i samme grad som de andre øyene i Sporadene fått betydelig turisttrafikk, og byene på øya har i dag adskillige hoteller. Den viktigste byen har samme navn som øya, Skopelos by, men kan også kalles for Khora, og ligger ved en bukt i den sørlige delen av øyas nordøstvendte kyst. Den er kjent for sin arkitektoniske kulturarv. Ved folketellingen av 2001 hadde den 3 027 innbyggere.

Den nest største landsbyen er Glossa på en klippe i den nordvestlige enden av øya, med havnelandsbyen Loutraki nedenfor. Den ligger 200 til 300 meter over havet, og 25,4 km fra Skopelos by. Det er en stille og fredelig landsby med tradisjonelle hus og 1 195 innbyggere.

Neo Klima eller «Elios» er en ny landsby som ble reist etter det store jordskjelvet i 1965 for å gi nye bosteder til den hardt ødelagte landsbyen (gamle) Klima. Den ligger ved kysten på vestsiden av øya. Per 2001 bodde det 415 innbyggere her. Andre mindre bosetninger er Staphylos, Agnondas, Panormos, Ananias, Klima, Atheato, Loutraki, Kalogeros, og Milli.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Skopelos by (Khora).
Utsyn over Khora
Tradisjonell trange gater på øya.

Skopelos’ økonomi er helt avhengig av turistindustrien som sørger for utvikling og utbygging, og annen tilknyttet virksomhet. Selv om turismen er størst i løpet av sommermånedene, er øya også et årlig mål for nordeuropeere. Grunnet den populære filmen Mamma Mia! hard et vært en økning i turisttilstrømningen.[26] Det har ført til kritikk for at øya er for liten til å ta imot den økte tilstrømningen, som igjen er med på å ødelegge den opprinnelige atmosfæren. «Vi har kultur, arkitektur, antikk historie og stolthet,» har ordføreren Hristos Vasiloudis slått fast,[27] «En film kommer og går, men vi vil at vår øy skal forbli den samme.» [27]

Jordbruket som en gang var hjørnesteinen i lokaløkonomien er i nedgang. Produksjon av plommer og mandel eksisterer fortsatt, men i mindre omfatning enn tidligere. Vinproduksjon fra lokale druer, en gang øyas stolthet, er minimal siden vinlussykdom på 1940-tallet ødela vingårdene. Selv om det fortsatt er lokal vinproduksjon i liten skala ved lokale vindruer til eget bruk, er det meste av vinen framstilt fra druer importert fra Thessalia. Saue- og geitedrift er fortsatt vanlig og gir produksjon av en lokal fetaost. Birøkt og produksjon av honning har derimot økt i det senere år. Skopelos har også en liten fiskeflåte for fiske i vannene rundt.

Øya hadde en gang en livskraftig skipsbyggingsindustri for treskip og bidro med mange skip under den greske frigjøringskrigen. Som andre steder i Hellas fikk skipsbyggingen en kraftig tilbakegang ved innføringen av klinkbygde dampskip. Bortimot hver eneste husholdning på både Skopelos og Skiathos var en gang eiere, eller deleiere, eller var skipper på seilskip på 1800-tallet.[28] I dag er skipsbygging i tradisjonell stil bortimot ikkeeksisterende og ses kun i reparasjon av mindre båter. Det meste som benyttes og konsumeres blir importert fra fastlandet. Kostnadene for transport er reflektert i prisene på mat og forbruksvarer. Generelt er varene rundt 10 prosent dyrere enn på fastlandet. Det meste av byggevarer, inkludert sand, må også importeres. Bensin er rundt 15 prosent dyrere enn på fastlandet.[29]

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Lokalt kjøkken

[rediger | rediger kilde]
  • Oliven og olivenolje spiller en vesentlig rolle i matvanene på Skopelos og er grunnlaget for alle oppskrifter i det tradisjonelle kjøkken. Den mest vanlige olivenolje er Pelion, større og rundere enn Kalamata. Oliven som spises er konservert både i moden og umoden tilstand.
  • Fetaost er en halvmyk, smuldrete, godt saltet hvit ost framstilt fra geitemelk, og benyttes i ostekaker og grønnsakskaker, blandes i salat og servert til kjøtt.
  • Geitekjøtt benyttes ofte på øya. Flere restauranter i hovedbyen selger en lokal spesialitet, langtidskokt «geit med artisjokker».
  • Artisjokker vokser i de fleste hager rundt på øya, som prydplante og grønnsak.
  • Ostekake er ikke en egentlig en kake, men tiropita, en dypstekt bakverk med ost stappet med filodeig. Bakverket er vanligvis rundt 15 cm i diameter og 3 cm høy.
  • Honning på Skopelos er hovedsakelig ren honning fra bartrær og blomsterhonning fra nektar av frukttrær og villblomster.
  • Svisker er både tørket i ovn og soltørket, og finnes både i blå og røde varianter.

Lokale skikker

[rediger | rediger kilde]

Skopelos er et matrilineært samfunn. Skikken er at foreldrene til bruden skaffer det nye paret med minst et hus og en del eiendom. Huset og eiendommen forblir i brudens navn. Denne skikken er særegen for de greske øyene, mens de fleste andre steder på det greske fastlandet og Kreta, er rikdom knyttet til patrilineære opphav (mannslinje).[30]

Miljø

[rediger | rediger kilde]

Skopelos er en av de grønneste øyene i Egeerhavet. Øya har et stort omfang av blomster, trær og busker. Den lokale vegetasjonen er i stor grad bestående av skoger av aleppofuru (Pinus halepensis), kermeseik (Quercus coccifera), mindre skog av steineik (Quercus ilex), makibusker (Oleo-Ceratonion), frukttrær og olivenlunder. Nåletrærne på Skopelos har erstattet eik som tidligere dominerte landskapet. Årsaken var at øyboerne foretrakk nåletrær som tømmer i skipsbyggingen.[31]

Økologi

[rediger | rediger kilde]
Kapellet Agios Ioannis (Johanneskirken) hvor bryllupsscenen i filmen Mamma Mia! utspilte seg.

Som «den grønne og blå øya» ligger Skopelos bak urbane Hellas i gjenvinning av søppel og kloakkrensing. Per 2014 er det ikke noe program for søppelgjenvinning på Skopelos. Risikabel søppel er lagret på søppelfyllinger eller uoffisielt dumpet på offentlig eller privat land. Periodisk kommer det romanifolk til Skopelos for å samle skrapmetall fra øya hvor søppel har blitt ulovlig blitt dumpet. Skrapmetallet blir fjernet med lastebiler og solgt på fastlandet.[32] Øl- og melkeflasker er resirkulert av distributørene.

Vannressurser

[rediger | rediger kilde]

Kildene til kommunalt vann er ulike vanntanker rundt om på øya. De tre kommunene på øya har et begrenset forråd av vann som en del av sine oppgaver. Hus utenfor det kommunale vannsystemet benytter brønner eller cisterner for å samle regnvann. Det er lagt planer for å bygge en kunstig innsjø i området Panormos for å kunne gi vann til bøndene. Private brønner dekker en del av behovet for landbruket, men vann kan også bli fraktet med lastebiler til avsidesliggende områder for å fylle cisterner eller svømmebassenger. Det kommunale vannet er av middels god kvalitet. Da det meste av det naturlige kildevannet er i kalksteinmiljø, har vannet en høyt innhold av kalsium. De fleste foretrekker likevel å kjøpe drikkevann på flaske.

Alternative energi

[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste 30 årene har øyboerne begynt å benytte solvarmepanel for å varme vann. Med rundt 2 400 timer med sollys i året har Skopelos muligheten til øke sitt bruk av solenergi og utvikle alternative energikilder, som å utnytte den hyppige og jevnlige nordlige vinden. Betydelig byggevirksomhet og masseturisme med utviklingsprosjekter for hoteller og turisthus har ikke ennå omfavnet alternativ energi. De fleste byggeprosjekter støtter seg på elektrisitet generert på fastlandet, selv for varmt vann.

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Balkong i Skopelos by.

Bevaring av byggetradisjon

[rediger | rediger kilde]

Byen Skopelos ble belønnet med pris for Tradisjonell bosetning av framragende skjønnhet i 1978.[33] Byggebestemmelser for nye bygg og renovering innenfor landsbyen reflekterer en del begrensninger grunnet bestemmelsen av Tradisjonell bosetning: ingen nye bygninger skal være høyere enn to etasjer, det må være tak keramikk eller steinlegging i tradisjonell stil, og dører, vinduer og balkonger må bli gjort av tre.

Kirker

[rediger | rediger kilde]

Øya har mer enn 360 kirker og kapeller. De fleste er stengt det meste av året unntatt for helligdager og helgendager for den skytshelgen som kirken er dedikert til. De fleste har blitt bygget privat. Den eldste eksisterende kirkebygning er basilikaen Agios Athanasios som ble reist på 1000-tallet og lokalisert i området Kastro. Alle unntatt en av kirkene tilhører den gresk-ortodokse tro. Den gjenværende kirke tilhører en liten menighet med Jehovas vitner.

Det er også rekke klostre på øya.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Antall biler i Hellas mellom 1990 og 2004 økte med 121 prosent, i henhold til Eurostat.[34] Skopelos reflekterer denne tendensen og de lokale myndighetene er hardt presset med å behandle den økte trafikken og manglende parkeringsplasser. Sammen med bilparken til de fastboende kommer økt trafikk fra turister og sommerboende. Tilgjengeligheten av leiebiler og andre kjøretøyer har skapt problemer som det ennå ikke er funnet løsninger på. Byggingen av en stor parkeringsplass av asfalt på slutten av 1990-tallet ved havneområdet i byen Skopelos har gjort lite for å bøte på den økte trafikken. I løpet av sommermånedene øker antallet beboende fra rundt 5 000 til mellom 15 000 og 20 000 (per 1993). Som en konsekvens av trange bygater og økt trafikk skjer nå vesentlige deler av lokaltransport innen byene med mopeder eller lette motorsykler

Øya blir betjent av hydrofoiler og ferger fra havnene i Volos i Magnesia og Agios Konstantinos i Fthiotis på det greske fastlandet, og som også tillater forbindelser til og fra øyene Alonnisos og Skiathos. Om sommeren er det ferge til og fra Kymi på Euboia. Skopelos har en hovedvei som knytter de tre landsbyene sammen og det går buss flere ganger daglig. På midten av 1980-tallet ble det bestemt å søke om bygging av en flyplass, men det ble avslått grunnet annen tilgjengelig transport. Det er dog en helikopterplass for medisinsk nødhjelp.

Strender

[rediger | rediger kilde]
En av strendene på Skopelos.

Skopelos' kystlinje er 67 km lang. Grunnet øyas fjellrike terreng er det meste av kysten ikke tilgjengelig. De følgende strender er tilgjengelig ved bilvei eller gangsti: Staphylos, Velanio (uoffisiell nudiststrand), Agnondas, Limnonari, Panormos, Adrines, Milia, Kastani, Elios, Hovolo, Armenopetra, Kalives, Glyfoneri, Glysteri, Perivoliou, Keramoto, og Chondrogiorgos.

Solstrålene er ganske sterke og turister kan bli rammet av å bli solbrente, dehydrerte eller få heteslag om man ikke tar forholdsregler. Øya er relativt trygg for besøkende. Det er tallrike tilfeller av motorsykkelulykker i løpet av sommermånedene.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Skopelos' folkeminnemuseum i byen Skopelos.[35] Det er lokalisert i en tradisjonell bygning, donert til kommunen Skopelos av familien Nickolaides. Museet har utstillinger av tradisjonelt håndverk og håndarbeid, blant annet folkedrakter fra 1800- og 1900-tallet.

Kjente personer fra Skopelos

[rediger | rediger kilde]
  • Diokles fra Peparethos, historiker fra slutten av 300-tallet f.Kr. Hans verker er tapt, men sitert av andre historikere, blant annet Plutark.
  • Fani Palli-Petralia, tidligere minister for arbeid og sosial sikkerhet i 2007-2009, tidligere minister for turisme 2006-2007
  • Nikolaides-familien: Nikolakis Hatzistamatis var grunnlegger av familien, født på øya Skiathos en gang rundt 1770. Han flyttet til Skopelos hvor han tjenestegjorde som en av de fremst myndighetspersoner. Han er nevnt av den greske forfatteren Alexandros Papadiamantis i romanen "Hatzopoulo". Hans eneste sønn Jannios (1800–1885) endret familiens navn Nikolaides. Jannios var også en myndighetsperson. Etterkommere av dem begge har donert til Skopelos' folkeminnemuseum.
  • Cat Cora (Katerina Karagiozi), en gresk-amerikansk kjøkkensjef, best kjent i hennes rolle som «Iron Chef» på matprogrammet til TV-kanalen Food Network, Iron Chef America.[36]
  • Ivan Rebroff, tysk sanger, eide en villa på øya og ble æresborger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Thomassen, Ole C. H. (14. juni 2014): «Siden bryllupsscenen ble spilt inn her i 2008 har det tatt helt av», Dagbladet
  2. ^ Detaljert resultat av folketelling 1991 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) (på gresk og fransk)
  3. ^ Dawson, Helen (2013): Mediterranean Voyages: The Archaeology of Island Colonisation and Abandonment, Left Coast Press, s. 135
  4. ^ Dawson, Helen (2013): Mediterranean Voyages, s. 163
  5. ^ a b c d e Skopelos Island History & Culture Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ a b c d e f Skopelos Hstory and Legend[død lenke], Pelasgian.info
  7. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, sammendrag av bok 4, 1. 9
  8. ^ a b Rossiter, Stuart (1981): Greece, 4. utg., E. Benn, s. 383. Sitat: «Ancient Peparethos had become Skopelos by Ptolemaic times.»
  9. ^ a b c About the history of Skopelos island, Greeka
  10. ^ «Skopelitissa». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. juni 2014. 
  11. ^ Mycenaean knives Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
  12. ^ swords[død lenke]
  13. ^ Gold Mycenaean sword Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
  14. ^ Dolopians - in ancient sources, Attalus.org
  15. ^ Sofokles: Philoktetes[død lenke] (Filoktetes), Bookpubber, 2014
  16. ^ Antagelig et sted i greske Ponsto ved Svartehavet i dagens Tyrkia
  17. ^ Et sted i Euboia
  18. ^ Ukjent sted
  19. ^ Ambracia, gresk by antikken, dagens Arta, i nordvestlige Hellas.
  20. ^ Det vil si Peparethos = Skopelos
  21. ^ Plinius: Chap. 9. (7.)—Thirty-eight varieties of foreign wines[død lenke], Latin Texts & Translations
  22. ^ Thukydides, III, 89
  23. ^ Reginos of Skopelos, OrthodoxWiki
  24. ^ a b c «Churches and Monasteries», Cycladia.com
  25. ^ a b History in brief ...
  26. ^ Smith, Helena (20. februar 2008): «Money, money, money for Greek island as Mamma Mia! draws tourist hordes». The Guardian (London)
  27. ^ a b Fryer, Jane (31. juli 2009): «Mamma Mia! How the feelgood movie of 2008 has ruined the Greek paradise island of Skopelos». Daily Mail (London).
  28. ^ Encyclopædia Britannica, 11. utg. (1911)
  29. ^ Cost of Living in Greece
  30. ^ Brewer, Stephen; Kollias, Tania (2010): Frommer's Greece Day by Day, John Wiley & Sons, s. 513
  31. ^ National Marine Park of Northern Sporades
  32. ^ «Scrap Metal», Skopelos News; se også «Scrap Metal» Arkivert 20. juli 2014 hos Wayback Machine.
  33. ^ Presidentbestemmelse 594, 1978, signert av Hellas' president, Konstantinos Tsatsos.
  34. ^ «Eurostat» (PDF). Krever innlogging
  35. ^ Folklore Museum Arkivert 5. januar 2010 hos Wayback Machine., Skopelos.net
  36. ^ «Cat Cora in Chania». Cretegazette.com. 7. februar 2007

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skopelos&oldid=24651476»