Slettsnok
| Slettsnok | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Coronella austriaca Laurenti, 1768 | |||
| Populærnavn | |||
| slettsnok[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Snoker | ||
| Slekt | Coronella | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | steinete, tørre og solrike skogsområder | ||
| Utbredelse: | |||
| | |||
Slettsnok (Coronella austriaca) er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Slettsnoken kan bite, men er ikke giftig. Den er en varmekjær slange som i Norge lever langs kysten fra svenskegrensa til Jæren.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Slettsnoken blir inntil ca. 80 cm lang, den lengste som er målt i Norge var 89 cm. Fargen er brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet. Hannene er noe lysere enn hunnene. Det mest karakteristiske trekket er de to rekkene med mørke flekker på ryggen. Slettsnoken er ikke giftig. Den er varmekjær og regnet som en sårbar art i norsk natur. Større enn en 89 cm lang slettsnok er sett.[trenger referanse]. Den kan bli 200 gram tung. Slettsnokene i Norge er opptil dobbelt så store som ellers i Europa.
Adferd
[rediger | rediger kilde]Slettsnoken er en god klatrer, men den liker seg best når den er nede på bakken og kan gjemme seg innimellom vegetasjonen. Slanger er vekselvarme dyr, så de må la omgivelsene varme seg opp. I motsetning til hoggormen som legger seg på steiner og stubber i solsteken for å få varmen i kroppen, foretrekker slettsnoken å varme seg ved å ligge under en stein som er oppvarmet av sola. Slettsnoken er en kvelerslange som slynger seg rundt sitt bytte som består av huggorm, stålorm og fugleunger med mer. Den kan også ty til kannibalisme. Slettsnoken beveger seg raskt og har kraft i bevegelsene. Tar du den i halen, klarer den å sno seg opp og bite deg i hånden.
Slettsnoken blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen skjer i mai, og 2-15 unger fødes i august/september. Om høsten går slettsnoken i dvale, der den ligger hele vinteren.
Slanger i Norge
[rediger | rediger kilde]Slettsnoken er en av tre slangearter som lever fritt i Norge. De to andre er hoggormen og buormen. Stålormen blir ofte tatt for å være en slange, men den er en øgle. Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Dervo B, Strøm BS og van der Kooij J (24. november 2021). «Amfibier og reptiler. Vurdering av slettsnok Coronella austriaca som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Slettsnok – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Slettsnok i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Slettsnok hos Artsdatabanken
- (sv) Slettsnok hos Dyntaxa
- (en) Slettsnok hos Fauna Europaea
- (en) Slettsnok hos Fossilworks
- (en) Slettsnok hos Reptile Database
- (en) Slettsnok hos ITIS
- (en) Slettsnok hos NCBI
- (en) Kategori:Coronella austriaca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coronella austriaca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fakta om slettsnok - Folkehelseinstituttet
- Norsk Zoologisk Forening Arkivert 27. oktober 2017 hos Wayback Machine.