Stjernetåke
En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass. Tette skyer av gass og støv har klumpet seg sammen som resultat av gravitasjonen. Disse tåkene er «fabrikker» for stjernedannelse. Det blir påstått at vårt eget planetsystem har blitt dannet av en slik tåke, Solartåken.
Interstellare skyer er vanligvis svært kalde, ca. 2,7 Kelvin. Ved denne temperaturen danner atomene molekyler, og skyene betegnes som molekylære skyer, eller som en H II-region. Hovedbestanden er molekylært hydrogen, men også vann, ammoniakk og hydrokarboner finnes. Molekylære skyer kan gi opphav til tre forskjellige typer av tåker: emisjonståker og refleksjonståker som begge kan ses optisk, og mørke tåker som man bare kan oppdage hvis de dekker lys som ligger bak.
Områder som er mindre tette, kalles H I-områder. De består av atomært hydrogen og sender ikke ut noe lys i det optiske området. De kan bare oppdages ved at de sender ut en spesiell radiobølgelengde. Man kan også oppdage H I-områder i de tilfellene der de kommer i kontakt med en emisjonståke og derved øker lysstyrken til denne tåken.
Selv om rommet mellom stjernene (det interstellare rom) sammenlignet med jordiske forhold er et fullkomment vakuum, inneholder det mye gass i form av spredt gass og små støvpartikler. Noen av gass-skyene kan vi se på nattehimmelen som lysende flekker. De kalles «tåke» eller nebulae etter det latinske ordet for «sky».
De fleste tåkene gir seg til kjenne ved radiostråling eller infrarød stråling som de sender ut. Ettersom nye stjerner stadig blir til i slike gass- og støvtåker, er det ikke uvanlig å kalle dem stjernefabrikker. Stjernetåkene kan spytte ut flere stjerner i løpet av en uke.
Stjernetåker er en av hovedvariablene som blir brukt når man forsker på universet og Hubbles–Lemaîtres lov.[1] Dette er fordi de består av utallige mange partikler som forflytter seg hele tiden, og er en av våre mest pålitelige variabler vi har i verdensrommet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law». International Astronomical Union. 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- John, D. (2007), Astronomy, Parragon Books Ltd 2007
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nebulae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) stjernetåke i Unified Astronomy Thesaurus
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er | ||
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||