Storhjertetre

Storhjertetre
	Nomenklatur
	Cercidiphyllum magnificum; (Nakai) Nakai
	Populærnavn
	storhjertetre
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	sildreordenen
Familie	hjertetrefamilien
Slekt	hjertetreslekta
	Økologi
Habitat:	fjellskoger
Utbredelse:	Japan

Storhjertetre (Cercidiphyllum magnificum) er et løvfellende tre som hører hjemme i Japan. Det er den ene av de to artene i den lille hjertetrefamilien.

Det er lavere enn slektningen hjertetre (Cercidiphyllum japonicum) og blir sjelden mer enn 10 m høy. Det skiller seg også ut ved at barken er glatt, bladene større og at frøene er gule med tosidig vinge.

Storhjertetre ble beskrevet av Takenoshin Nakai i 1919 som C. japonicum var. magnificum. Året etter hevet Nakai treslaget til artsstatus. I Japan er hjertetre utbredt fra havnivå opptil 1000 moh. på alle de fire hovedøyene. Storhjertetre finnes derimot bare i den subalpine sonen 1000–2800 moh. på sentrale og nordlige deler av Honshu. Her vokser den langs bekker eller i rasmarker sammen med kamtsjatkabjørk (Betula ermanii).

Ikke alle botanikere anerkjenner storhjertetre som en egen art, men den er genetisk distinkt, og der begge artene vokser sammen finnes det ikke overgangsformer. En genetisk studie viser at alle Cercidiphyllum-former med hengende greiner tilhører C. japonicum og ikke C. magnificum.

Storhjertetre blir litt dyrket i hager. I Norge kan det brukes nordover til kyststrøkene i Nordland.