Strykekvintett

En strykekvintett er et kammermusikkensemble med fem strykeinstrumenter. Besetningen består stort sett av to fioliner, to bratsjer og en cello, eller sjeldnere to fioliner, en bratsj og to celli (eksempelvis Luigi Boccherini). Strykekvintetter med en kontrabass er sjeldnere.

Mozart skrev viktige komposisjoner for besetningen med to bratsjer, han avsluttet ofte sine kvartett-sykluser med en kvintett. Andre kjente stykekvintetter med samme besetning stammer fra Ludwig van Beethoven, Louis Spohr, Anton Bruckner, Johannes Brahms og Antonín Dvořák (som også skrev en kvintett med kontrabass).

Den mest kjente strykekvintett er Franz Schuberts Strykekvintett i C-dur D 956 (op. posth. 163) med besetningen to fioliner, en bratsj og to celli. Johan Svendsen har skrevet Strykekvintett C-dur op. 5.

Viktige strykekvintetter

Komponister med verk som har hatt spesiell betydning i strykekvintettens historie er skrevet i uthevet skrift. Besetningen er to fioliner, 2 bratsjer og cello om ikke annet er angitt.

Klassisismen

Michael Haydn (1737–1806): Strykekvintetter G-dur, G-dur, C-dur
Luigi Boccherini (1743–1805): 125 Strykekvintetter (mest for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791): Strykekvintetter B-dur KV 174, c-moll KV 406, C-dur KV 515, g-moll 516, A-dur KV 581, D-dur KV 593, Ess-dur KV 614
Luigi Cherubini (1760–1842): Strykekvintett e-moll (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Ludwig van Beethoven (1770–1827): Strykekvintetter Ess-dur op. 4, C-dur op. 29, c-moll op. 104

Romantikken

Louis Spohr (1784–1859): Strykekvintetter G-dur op. 33 Nr.1, Ess-dur op. 33 Nr.2, h-moll op. 69, a-moll op. 91, g-moll op. 106, e-moll op. 129, g-moll op. 164
Franz Schubert (1797–1828): Strykekvintett C-dur D 956 (op. 163, for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847): Strykekvintetter A-dur op. 18, B-dur op. 87
Niels Wilhelm Gade (1817–1890): Strykekvintett e-moll op. 8
Anton Bruckner (1824–1896): Strykekvintett F-dur WAB 112
Anton Rubinstein (1829–1894): Strykekvintett F-dur op. 59
Johannes Brahms (1833–1897): Strykekvintetter F-dur op. 88, G-dur op. 111
Felix Draeseke (1835–1913): Strykekvintetter A-dur oop. (for 2 fioliner, bratsj, violotta («tenor-bratsj») og cello), F-dur op. 77 (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Alexander Borodin (1833–1887): Strykekvintett f-moll (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Max Bruch (1838–1920): Strykekvintetter a-moll oop., Ess-dur oop.
Josef Rheinberger (1839–1901): Strykekvintett a-moll op. 82
Johan Svendsen (1840–1911): Strykekvintett C-dur op. 5
Antonín Dvořák (1841–1904): Strykekvintetter a-moll op. 1, G-dur op. 18/77 (for 2 fioliner, bratsj, cello og kontrabass), Ess-dur op. 97
Hubert Parry (1848–1918): Strykekvintett Ess-dur

Senromantikk og moderne musikk

Felix Weingartner (1863–1942): Strykekvintett C-dur op. 40
Alexander Glazunov (1865–1936): Strykekvintett A-dur op. 39 (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Arnold Bax (1883–1953): Strykekvintett G-dur (for 2 fioliner, bratsj og 2 celli)
Heinrich Kaminski (1886–1946): Strykekvintett fiss-moll
Bohuslav Martinů (1890–1959): Strykekvintett