Hopp til innhold

Pottaske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
kaliumkarbonat
kaliumkarbonat
Grå: karbon, rød oksygen, lilla, kalium.
Andre navn
pottaske
Identifikatorer
CAS-nummer584-08-7
Kjemiske egenskaper
FormelK 2 CO 3
Tetthet2.29 kg/m3
Smeltepunkt891 °C
Løselighetvannløselig
Kaliumkarbonat, krystallisert
Kaliumkarbonat, pulver

Pottaske er et trivialnavn som oftest brukes om den kjemiske forbindelsen kaliumkarbonat som har formelen K2CO3.[1] Formelen viser at stoffet er sammensatt av to kaliumatomer, et karbonatom og tre oksygenatomer. Til å begynne med framstilte man kaliumkarbonat fra aske.[2] Karbonater er salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer.[3]

Forbindelsen er hygroskopisk, noe som betyr at den trekker til seg vann fra omgivelsene.[2]

Det engelske navnet for kalium, potassium, kommer av det engelske ordet for pottaske: pot ash.[trenger referanse]

Anvendelsesområder

[rediger | rediger kilde]

Kaliumkarbonat er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E501.[4] Det kan tilsettes mat som et surhetsregulerende middel. I bakverk kan det brukes som hevemiddel, med en virkning lik natron eller bakepulver, fordi det avgir karbondioksid når det reagerer med syre.[trenger referanse]

Oppløst i vann vil kaliumkarbonat være basisk og kunne brukes som lut.

Tradisjonell framstilling og bruk

[rediger | rediger kilde]

Navnet «pottaske» kommer fra det tyske pottasche. Det tyske ordet forbindes med en tidlig prosess for å utvinne kaliumkarbonat av aske tilsatt vann og deretter kokt tørt.[5] Pott er tysk for kar eller kjeler.

En enkel prosess for å lage lut som inneholder kaliumkarbonat er å koke opp en kjele med en håndfull aske av løvtrær pr liter vann. Etter at løsningen har kokt en halv time kan den trekke i 10 timer. Siste trinn i prosessen er å filtrere løsningen, for eksempel gjennom et tøystykke.[6] Når vannet i en slik løsning dampes bort vil det som er igjen være mer eller mindre ren kaliumkarbonat.[trenger referanse]

Kaliumkarbonat løst i vann kan forsterke rødfarger i tradisjonell plantefarging.[7] Hvis det tilsettes når man farger gult vil det gi en rødtone til gulfargen. For sterk løsning kan gi et sprøtt og hardt garn.[8]

I nødstid har askelut, som inneholder kaliumkarbonat, blitt brukt for å koke en «grøt» av lav. For å kunne nyttiggjøre seg av næringsstoffene i lav var det først nødvendig å vanne den ut i luten for å redusere bittersmaken og deretter koke den i luten til karbohydratene i laven ble løst opp i vannet. Når det ble nedkjølt stivnet vannet til en geléaktig masse.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ pottaske i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
  2. ^ a b Haraldsen, Haakon: kaliumkarbonater i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
  3. ^ Pedersen, Bjørn: karbonater i Store norske leksikon på snl.no. Besøkt den 29. oktober 2021
  4. ^ «Vedlegg II Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler». Lovdata.no. Besøkt 30. oktober 2021. 
  5. ^ (no) Pottaske i Det Norske Akademis ordbok
  6. ^ a b Fält, Lars (1990). Overleve vinterstid på naturens vilkår. Oslo: Teknologisk forlag. s. 114. ISBN 8251203430. 
  7. ^ Nielsen, Esther (1976). Farging med planter. Oslo: Dreyer. s. 23. ISBN 8209014382. 
  8. ^ Anthonsen, Reidun Grude (1981). Plantefarging. Oslo: Universitetsforl. s. 26. ISBN 8200281302.