Politisk sosiologi

Politisk sosiologi er en retning innen sosiologi og statsvitenskap som beskjeftiger seg med forhold som individenes politiske atferd, de sosiale strukturenes politiske betydning, samt de politiske institusjonenes rolle og funksjon. Den politiske sosiologien har en lang tradisjon der blant andre Aristoteles, Machiavelli, Hobbes, Montesquieu, Marx og Weber og senere, C. Wright Mills, regnes til klassikerne. Også en norsk samfunnsforsker som Stein Rokkan definerte sitt virke innenfor feltet politisk sosiologi.

Den politiske sosiologiens interessefelt spenner fra individplan, over politisk organisering til de politiske systemene på overordnet plan. På individplan er politisk sosiologi opptatt av individenes politiske atferd og deres organisering for å fremme felles interesser. Opinionsdannelse, partipreferanser, stemmegivning, valgdeltakelse og annen politisk aktivitet vil stå sentralt, inkludert mer ukonvensjonell politisk deltakelse som aksjoner og protestaktiviteter.

For så vidt som politisk sosiologi beskjeftiger seg med samfunnsborgernes organisering vil den videre være opptatt av politiske partier, sosiale bevegelser og interessegrupper og hvordan slike dannes for å oppnå påvirkning i samfunnet, da særlig med tanke på de politiske myndighetene. Politisk sosiologi vil også studere politisk representasjon og i forlengelsen av dette, elitedannelse og politiske eliter. Vilfredo Pareto og Gaetano Mosca var blant de første som tok for seg studiet av politiske eliter. Robert Michels brakte eliteteorien inn i studiet av politiske partier. Han hevdet at alle organisasjoner er underlagt «oligarkiets jernlov». Organisasjon innebærer makt og «den som sier organisasjon sier derfor også oligarki» (fåmannsvelde). C. Wright Mills studerte blant annet makteliten i USA og det som senere ble kjent som «det militære industrielle kompleks», samvirket mellen økonomi, politikk og høye militære offiserer.

Forholdet mellom staten og ulike samfunnsgrupper, i særdeleshet sivilsamfunnet, står også sentralt for mange innen denne delen av sosiologien. Videre vil også den politiske betydningen av sosial stratifikasjon, klassedannelse og klasseforskjeller være relevant. Marx mente for eksempel at staten kun var et redskap for de herskende samfunnsgrupper. Politisk sosiologi kan også være opptatt av betydningen av politisk kultur, normer og verdimønstre knyttet til det politiske i et samfunn.

Forholdet mellom staten og andre sosiale fellesskap er av særlig betydning i politisk sosiologi. Spesielt har forholdet mellom staten og nasjonen vært viet mye oppmerksomhet. Den politiske sosiologien vil således også beskjeftige seg med spørsmål knyttet til nasjonalisme og nasjonal identitet.

Politisk sosiologi kan også være opptatt av staten og det politiske systemet, herunder også sammenliknende studier, og vil derigjennom ligge fagfeltet sammenlignende politikk nær. Den politiske sosiologiens interesse for statens sosiale grunnlag, samfunnsmessige rolle og politiske utvikling kan også ses i et lengre, historisk perspektiv og en taler da også om historisk sosiologi.