Peace Now
| Peace Now | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1978[1] | ||
| Land | Israel | ||
| Hovedkontor | Tel Aviv | ||
| Adresse | מרים החשמונאית 27 ב' תל אביב' 62032, ת.ד. 22651, תל אביב | ||
| Tjenester | Bok,[2] tidsskrift[2] | ||
| Formål | Israel-Palestina-konflikten | ||
| Utmerkelser | Olof Palme-prisen (1995)[3] | ||
| Grunnlegger(e) | Amos Oz, Amir Peretz, Yuli Tamir, Tzali Reshef, Avshalom Vilan | ||
| Nøkkelpersoner | Emil Grünzweig | ||
| Adm.dir. | Shaqued Morag (2018) | ||
| Flagg | |||
| Nettsted | peacenow.org.il (he, en) | ||
Peace Now (hebraisk: שלום עכשיו - Shalom Akhshav) er den største organisasjonen innen fredsbevegelsen i Israel. Den arbeider for å Israels innbyggere og regjering til å søke en rettferdig fred med palestinerne og tilgrendende arabiske land.
Peace Now er den store mainstream-fredsbevegelsen. Bevegelsen oppstod i etterdønningene av den egyptiske president Anwar Sadats historiske besøk i Jerusalem, da mange fryktet at sjansen til fred kunne glippe. Statsminister Menachem Begin erkjente at den store demonstrasjon som Peace Now organiserte i Tel Aviv om kvedlen føre hans avreise til toppmøtet i Camp David med president Sadat och president Jimmy Carter hadde betydning for Israels beslutning om å trekke seg tilbake fra Sinai. Peace Now støtte Begin til å begynne med og hyllet ham som en fredsmegler, men vendte seg mot ham da tilbaketrekningen fra Sinai ble fulgt av en aksellerert kampanje for konfiskering av mark og bygging av bosetninger på Vestbredden.
Peace Now går inn for en fremforhandlet fred med palestinerne. Organisasjonen drøyde imidlertid lenge innen man åpnet for en dialog med PLO. Ikke før i 1988 aksepterte Peace Now at PLO var palestinernes representant.
Under den første intifadaen arrangerte Peace Now protester og demonstrasjoner mot arméens hardhet og stilde krav om en forhandlingsløsning med tilbakrtrekning frs de okkuperte områdene. Man kritiserte forsvarsminister Yitzhak Rabin for hans oppfordring til å «knuse bane på palestinske bråkmakere».
Etter at Rabin ble statsminister, hadde undertegnet Oslo-avtalen og tatt Yassir Arafats hånd på plenen foran Det Hvite Hus støttet Peace Now ham., og mobiliserte støtte av ham mot bosetternes mer voldsomme angrep.
Peace Now spilte en viktig rolle i demonstrasjonen den 4. november 1995, rett etter vilken Rabin ble myrdet av en høyreekstremist, Yigal Amir. Siden da har det årlig blitt holdt en demonstrasjon til Rabins minne i brgynnelsen av november. Senere er Peace Now blitt mest kjent for sin kamp mot utvidelser av bososetningene på Vestbredden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.nli.org.il, besøkt 23. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://www.nli.org.il/media/4693/israeli-publishers.csv; besøksdato: 23. september 2020.
- ^ Palmefonden, «1995 – Fatah Youth, Labour Young Leadership and Peace Now»[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Shalom Achshav – kategori av bilder, video eller lyd på Commons