Hopp til innhold

Phobos (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Phobos

Oppdagelse
Oppdaget avAsaph Hall
Oppdaget12. august 1877
Baneparametre
Store halvakse9 377 km
0 AE
Omløpstid0,31891023 jorddøgn
ModerplanetMars
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 27×21,6×18,8  km
Gjennomsnittlig diameter22,2 km
Masse10 800 000 000 000 000 kg

Phobos er den ene av de to månene som kretser rundt planeten Mars. Den andre månen er Deimos. Phobos er den største, og er den som kretser innerst. Den bruker 7 timer og 39,2 minutter på å fullføre kretsløpet, og er den eneste månen som bruker kortere tid rundt planeten sin enn planeten selv bruker på å rotere.[1] Phobos, som betyr frykt, er oppkalt etter en av sønnene til de romerske gudene Ares og Aphrodite.[2]

Phobos ble oppdaget av den amerikanske astronomen Asaph Hall den 12. august 1877. I motsetning til Deimos beveger Phobos seg innover mot Mars for hver eneste rotasjon den foretar rundt planeten. Hastigheten er på omkring 2 meter pr. hundre år. Det er derfor teorier om at asteroiden, om ca. 10 millioner år enten vil bli ødelagt av Mars' tyngdekraft eller rett og slett slå ned på planeten i form av ett vanlig asteroidenedslag.[3] Deimos vil derimot få en annen skjebne, og vil etterhvert bryte seg fri fra Mars' tyngdekraft.

Banene til Phobos og Deimos, sett fra over Mars' nordpol

Oppbygning og terreng

[rediger | rediger kilde]

Phobos er avlang, 27 km × 22 km × 18 km.[4] Den har for liten masse til å sige sammen og bli rund under egen tyngdekraft. Gravitasjonen er bare på rundt en tusendel av gravitasjonen på Jorda. Månen har heller ingen atmosfære på grunn av den lave gravitasjonen.[5] Den er et av legemene i solsystemet som reflekterer minst lys, med en albedo på bare 0,071.[6]

Det elektromagnetiske spekteret plasserer den sammen med D-type-asteroider.[7] Overflaten ser ut til å i hovedsak være karbonholdig kondritt.[8] Tettheten til Phobos er for lav til at den kan være av stein tvers gjennom, og den er sannsynligvis ganske porøs.[9][10][11] En del undersøkelser tyder på at Phobos kan bestå av blant annet store mengder vannis, men det elektromagnetiske spekteret fra overflaten viser ingen tegn på is eller fuktighet.[12][13] Det kan imidlertid være at Phobos har islag ynder det ytre regolittlaget.[14][15]

Overflaten på Phobos har mange flere kratere enn Deimos, og et av kraterne nær månens ekvator har en sentral forhøyning, på tross av Deimos' beskjedne størelse.[16] Krateret har navnet «Stickney» etter kona til oppdageren, Angelina Stickney.[17] Krateret er 9 km i diameter, og tar opp en betydelig del av månens overflate. Som med Saturns måne Mimas må dette nedslaget ha vært så stort at det nesten brøt opp hele månen.[18]

En rekke lange, rette grøfter eller riller strekker seg over store deler av Phobos' ellers ujevne overflate. Disse er stort sett grunnere enn 30 m dype og 200 m brede, men kan være opp til 20 km lange. Disse grøftene ble i utgangspunktet tolket som å være sprekker i overflaten etter nedslaget som dannet «Stickney». Analyser fra Mars Express-ferden viste at grøftene ikke stråler ut fra krateret, men alle sammen peker mot den delen av månen som peker framover i banen (dette punktet ligger ikke så langt fra «Stickney»). Den ledende teorien for disse grøftene er at de er dannet av materiale som har blitt slynget ut i verdensrommet etter store meteorittnedslag på Mars. Om dette er riktig, er grøftene kraterkjeder, og alle blir grunnere og forsvinner mot bakkanten av månen. Grøftene har forskjellig grad av sammensiging og dekke av regolitt, og kan deles inn i tolv eller fler familier etter alder. De representerer sannsynligvis tolv distinkte nedslag på Mars.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bills, Bruce G.; Gregory A. Neumann; David E. Smith; Maria T. Zuber (2005). «Improved estimate of tidal dissipation within Mars from MOLA observations of the shadow of Phobos» (PDF). Journal of Geophysical Research. 110 (E07004). Bibcode:2005JGRE..110.7004B. doi:10.1029/2004je002376. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 8. desember 2017. 
  2. ^ Hall, A. (14. mars 1878). «Names of the Satellites of Mars». Astronomische Nachrichten (Signed 7 February 1878). 92 (2187): 47–48. Bibcode:1878AN.....92...47H. doi:10.1002/asna.18780920304. 
  3. ^ «NASA – Phobos». Solarsystem.nasa.gov. Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 4. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 8. desember 2017. 
  4. ^ «Mars: Moons: Phobos». NASA Solar System Exploration. 30. september 2003. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 2. desember 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 8. desember 2017. 
  5. ^ «Solar System Exploration: Planets: Mars: Moons: Phobos: Overview». Solarsystem.nasa.gov. Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 19. august 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2014. Besøkt 8. desember 2017. 
  6. ^ «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 13. juli 2006. Besøkt 29. januar 2008. 
  7. ^ «New Views of Martian Moons». 
  8. ^ Lewis, J. S. (2004). Physics and Chemistry of the Solar System. Elsevier Academic Press. s. 425. ISBN 0-12-446744-X. 
  9. ^ «Porosity of Small Bodies and a Reassesment of Ida's Density». Arkivert fra originalen 26. september 2007. «When the error bars are taken into account, only one of these, Phobos, has a porosity below 0.2...»  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 8. desember 2017. 
  10. ^ «Close Inspection for Phobos». «It is light, with a density less than twice that of water, and orbits just 5 989 kilometer (5 989 000 m) above the Martian surface.» 
  11. ^ Busch, M. W.; m.fl. (2007). «Arecibo Radar Observations of Phobos and Deimos». Icarus. 186 (2): 581–584. Bibcode:2007Icar..186..581B. doi:10.1016/j.icarus.2006.11.003. 
  12. ^ Murchie, S. L.; Erard, S.; Langevin, Y.; Britt, D. T.; m.fl. (1991). «Disk-resolved Spectral Reflectance Properties of Phobos from 0.3–3.2 microns: Preliminary Integrated Results from PhobosH 2». Abstracts of the Lunar and Planetary Science Conference. 22: 943. Bibcode:1991pggp.rept..249M. 
  13. ^ Rivkin, A. S.; m.fl. (mars 2002). «Near-Infrared Spectrophotometry of Phobos and Deimos». Icarus. 156 (1): 64–75. Bibcode:2002Icar..156...64R. doi:10.1006/icar.2001.6767. 
  14. ^ Fanale, F. P.; Salvail, J. R. (1989). «Loss of water from Phobos». Geophys. Res. Lett. 16 (4): 287–290. Bibcode:1989GeoRL..16..287F. doi:10.1029/GL016i004p00287. 
  15. ^ Fanale, Fraser P.; Salvail, James R. (Desember 1990). «Evolution of the water regime of Phobos». Icarus. 88: 380–395. Bibcode:1990Icar...88..380F. doi:10.1016/0019-1035(90)90089-R. 
  16. ^ «Viking looks at Phobos in detail». New Scientist. 21. oktober 1976. s. 158. 
  17. ^ «Stickney». planetarynames.wr.usgs.gov. 29. november 2006. 
  18. ^ «Stickney Crater-Phobos». «One of the most striking features of Phobos, aside from its irregular shape, is its giant crater Stickney. Because Phobos is only 28 ganger 20 kilometer (28 000 ganger 20 000 m), it must have been nearly shattered from the force of the impact that caused the giant crater. Grooves that extend across the surface from Stickney appear to be surface fractures caused by the impact.» 
  19. ^ Murray, J. B.; m.fl. «New Evidence on the Origin of Phobos' Parallel Grooves from HRSC Mars Express» (PDF). 37th Annual Lunar and Planetary Science Conference, March 2006. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Phobos_(måne)&oldid=23976390»