Plastgjenvinning
Plastgjenvinning
[rediger | rediger kilde]Plastgjenvinning er en del av bærekraftig ressurshåndtering av plast. I avfallspyramiden plassert på nivåene etter avfallsreduksjon og gjenbruk. Gjenvinning av plastemballasje er en sentral del av resirkuleringen av husholdningsavfall. Vi skiller mellom materialgjenvinning og energigjenvinning. Gjenvunnet plastembalasje kan sjelden brukes til samme formål fordi de fleste gjenvinningsprogrammer ikke oppnår tilstrekkelig kvalitet. Den blir i stedet downsyclet til plast av lavere kvalitet. Plastgjenvinning dekkes av ISO standarden ISO 15270:2008.[1]
Årlig produseres det 430 millioner tonn plast globalt, hvorav to tredjedeler er kortlevde produkter som blir avfall. Av dette kaster vi årlig 227 millioner tonn. Uten tiltak ligger produksjonen an til å tredobles til 2060.[2] Ifølge en studie av OECD blir mindre enn 20 % av all plast resirkulert, resten forblir i miljøet og de lave resirkuleringsratene gjør plastmarkedet dysfunksjonelt.[3]
I mars 2022 signerte 193 land en intensjonsavtale om å gjøre slutt på plastforurensning. Nøkkelen er å gjøre produsentene ansvarlige for avfallshåndteringen. En FN-rapport fra 2023 anslo at vi innen 2040 kunne redusere avfallet med 80 % til 40 millioner tonn gjennom politiske og industrielle tiltak, fordelt på økt gjenbruk (30 %), resirkulering (20 %) og bytte med grønnere alternativer (17 %). Rapporten estimerte miljøgevinsten til mer enn US$3 mrd på helse, klima, luft- og havforurensning, og legale kostnader. Et kutt på 80 % vil kunne hindre 500 millioner tonn CO2-utslip/år og gi flere ansatte i næringen.[4]
Former for materialgjenvinning
[rediger | rediger kilde]Med hensyn til materialgjenvinning av plast skiller vi mellom mekanisk og kjemisk gjenvinning. De ulike plasttypene har forskjellige egenskaper med hensyn til resirkulering, og er i mange land merket med en kode for plasttype:
| Symbol | Kode | Beskrivelse | Eksempel |
|---|---|---|---|
| #1 PET(E), PETG | Polyetylentereftalat | polyesterfiber, brusflasker | |
| #2 PEHD eller HDPE | Polyeten med høy tetthet | plastflasker, plastposer | |
| #3 PVC | Polyvinylklorid | leketøy, vinylbelegg | |
| #4 PELD eller LDPE | Polyeten med lav tetthet | plastkasser, plastrør | |
| #5 PP | Polypropen | støtfangere, superundertøy | |
| #6 PS | Polystyren | isolasjonsplater, leker | |
| #7 O(ther) | øvrig plast |
Mekanisk gjenvinning
[rediger | rediger kilde]Noen former for plast kvernes opp til pellets som vaskes og smeltes for å danne nye plastgjenstander. For eksempel kan PET-flasker, som er i øverste gjenvinningskategori, konverteres til polyester-fiber til klær. Bakdelen med en slike former for resirkulering er at molekylvekten kan endre seg og andelen uønskede substanser øke med hver nedsmelting. [5][6]
Det har sprunget opp en rekke selskaper som tar imot plast for mekanisk gjenvinning. Et eksempel er Filabot, som mottar, renser og kverner opp plast til pellets. Noe selges som halvfabrikata og noe brukes i produksjon av filament til 3D-printing.[7]
Den internasjonale romstasjonen mottok i 2019 en kommersiell resirkuleringsenhet som tar imot plastavfall og konverterer det til filament til stasjonens 3D-printer.[8]
Kjemisk gjenvinning
[rediger | rediger kilde]Urene plastprodukter egner seg ikke til mekanisk gjenvinning. Det kan dreie seg om laminat, skitten og gammal plast med forurensninger. Her kan kjemisk gjenvinning være den beste løsningen. Det er dyrere og mer energikrevende enn mekanisk gjenvinning. Ved bruk av varme og kondensering brytes plasten ned til de opprinnelige byggesteinene og du får et produkt som likner råstoffet fra oljeraffineriene. Kjemisk gjenvunnet plast kan i motsetning til mekanisk gjenvunnet plast brukes til næringsmidler.
Norge
[rediger | rediger kilde]Hvert år går det om lag 209 000 tonn plastemballasje ut på det norske markedet[9]. Vel halvparten av går til husholdninger, resten til næringslivet. Gjenvinning av husholdsningplasten administreres gjenvinningen av Grønt Punkt Norge AS, og om lag 90 % av Norges befolkning har kildesorteringsløsning i sin kommune. For næringslivet finnes det returordninger over hele landet. Næringslivsplasten inndeles i følgende kategorier: PE-Folie, PP-sekk, EPS-emballasje, hardplastemballasje og emballasje som har inneholdt farlige stoffer.
I 2009 ble 34 % av all ordinær plastemballasje materialgjenvunnet og 50 % energiutnyttet. Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimagassutslipp. Gjenbruk av plast kan spare olje, men et SSB regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.[10] I 2010 regnet Norges Miljøvernforbund med at gjenvinning av én kilo plast sparte to kilo olje.[11] Østfoldforskning imøtegikk SSBs regnestykke, og regnet i 2010 og -11 med henholdsvis 2,5 og mellom 1,9 og 2,7 kg CO2-ekvivalenter spart pr kilo materialgjenvunnet framfor energigjenvunnet plast.[12][13] I tillegg sørger effektiv logistikk for å redusere miljøbelastningen.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ISO 15270:2008
- ^ The Guardian 16. mai 2023. Plastic pollution could be slashed by 80% by 2040, UN says
- ^ «Rethinking the Future of Plastics». ISO. 31. mars 2022. Besøkt 24. november 2023.
- ^ UNEP (2023).Turning off the Tap: How the world can end plastic pollution and create a circular economy
- ^ Cleaner Production: Toward a Better Future. Springer. 18. juli 2019. s. 180. ISBN 978-3-03-023165-1. Arkivert fra originalen 20. februar 2023. Besøkt 30. august 2022.
- ^ Modern Polyesters: Chemistry and Technology of Polyesters and Copolyesters. John Wiley & Sons. 1. september 2005. s. 459. ISBN 978-0-470-09067-1. Arkivert fra originalen 20. februar 2023. Besøkt 30. august 2022.
- ^ «Ben & Jerry’s and Filabot Team To Turn Plastic Spoons into 3D Printer Filament». 3DPrint.com. 23. april 2015. Besøkt 24. november 2023.
- ^ Werner, Debra (21. oktober 2019). «Made in Space to launch commercial recycler to space station». SpaceNews.
- ^ «Materialstrømmen til plast i Norge – hva vet vi?» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2020. Besøkt 19.10.2020.
- ^ «Sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp». E24. Besøkt 29. oktober 2015.
- ^ «Plastgjenvinning ER miljøvennlig». Norges Miljøvernforbund. 03.03.2010. Arkivert fra originalen 21. juli 2010. Besøkt 25. april 2012.
- ^ «Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske husholdninger». Østfoldforskning. 2011. Arkivert fra originalen 1. april 2012. Besøkt 25. april 2012.
- ^ «Fortsett å kildesortere plast!». Østfoldforskning. mars 2010. Arkivert fra originalen 1. april 2012. Besøkt 25. april 2012.
- ^ «Klimaregnskap for avfallshåndtering». Østfoldforskning. 2009. Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 25. april 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Furberg, Anna, Pieter Callewaert og Kari-Anne Lyng (2022). Life cycle assessment of household plastic waste treatment in Norway. NORSUS Report 0R 07.22.