Rødt og svart
| Rødt og svart | |||
|---|---|---|---|
| orig. Le Rouge et le Noir | |||
| Forfatter(e) | Stendhal | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Psykologisk roman, dannelsesroman, historisk fiksjon | ||
| Utgitt | November 1830 | ||
| OCLC | 18684539 | ||
Rødt og svart (Le Rouge et le Noir, Chronique du XIXe siécle) er en roman fra 1830 av den franske forfatteren Stendhal (egentlig Marie-Henri Beyle; 1783–1842). Romanen skildrer den fattige snekkersønnen Julien Sorels oppvekst og sosiale klatring i det franske samfunnet i perioden kjent som restaurasjonen (1814–1830).
- «Med sin ironi bedriver Stendhal satire både over en personlighetstype som blir tragikomisk i sin vilje til å gjøre alt for å redde ansikt, og over et samfunn som aksepterer religiøst hykleri som en vei til makt».[1]
Innhold
[rediger | rediger kilde]Fargene i tittelen refererer til fargene i henholdsvis soldatuniformen og prestedrakten, de to karriereveiene som Julien Sorel vurderer. Han dyrker i hemmelighet Napoleon og med det revolusjonen; og blir både karakterisert som naivt romantisk, som «lidenskapelig ærekjær»[2] og som «en kjølig beregnende mann som tar i bruk alle midler for å komme seg opp, [men også] en følsom sjel».[3] Julien blir innviet som akolut, prestens medhjelper, i kirken, og begynner sin yrkeskarriere som huslærer hos borgermesteren. Her innleder han et kjærlighetsforhold til fruen i huset, Madame de Rênal. Da dette blir alvorlig for henne, rømmer han, og får ny jobb som sekretær hos den adelige Marquis de la Mole. Også her innleder han, etter noen forviklinger, et hemmelig kjærlighetsforhold, til datteren i huset, Mathilde. Etter at Mathilde blir gravid blir Juliens bakgrunn og karakter avslørt i et brev fra Madame de Rênal til marquisen. Som hevn oppsøker Julien sin tidligere elskerinne og skyter henne i kirken. Først etter at han har blitt fengslet, får han vite at hun overlevde skuddet. Hun besøker ham i fengselet og følger ham til skafottet; begge kvinnene følger ham til graven.
I tillegg til kjærlighetsintrigen inneholder romanen også en spenningshistorie hvor Julien må bistå de la Mole i monarkistiske konspirasjoner, og ikke minst karakteristikker av tidens politiske og sosiale retninger, i tråd med undertittelen krønike fra det 19. århundre. Til tross for de melodramatiske effektene rundt mord og kjærlighet regnes romanen som den store romanen om reaksjonens Frankrike i årene etter 1815, «där framför allt de aristokratiska miljöerna tecknas på ett briljant sätt».[4]
Boken regnes som banebrytende ved sin introduksjon av indre monolog og hovedpersonens følelser og refleksjoner over seg selv, og Andre Gide har sagt at den med dette fremstår som en 1900-tallsroman.
Romanen er filmatisert flere ganger, blant annet som miniserie av BBC i 1993, med Ewan McGregor, Alice Krige og Rachel Weisz i de tre hovedrollene.
Norske utgaver
[rediger | rediger kilde]- Præst og Socialist. Oversatt av C. Michelsen. Christiansens Kunstforlag, København/Kristiania, 1897. 2 bind.[5]
- Rødt og svart. Oversatt til norsk av Paul Gauguin. Dreyer, 1944. 2 bind
- Med innledning av Arild Haaland. Gyldendal, 1974 (Mesterverk fra verdenslitteraturen) ISBN 82-05-05653-6 og ISBN 82-05-05654-4
- Flere gjenutgivelser hos Gyldendal i ulike serier 1956–93
- Med etterord av Brikt Jensen. Bokklubben, 1987 ISBN 82-525-1315-8 og ISBN 82-525-1316-6
- Rødt og svart : historie fra det nittende århundre. Nyoversatt og med etterord av Karin Gundersen. Gyldendal, 2001 ISBN 82-05-26277-2.
- Oversatt og med innledende essay av Karin Gundersen. Bokklubben, 2006. XVI, 483 s. (Verdensbiblioteket) ISBN 978-82-525-6037-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ane Farsethås. Essensielt, litteraturens og filmens klassikere. Cappelen, 2005. ISBN 978-82-24713-3
- ^ Hans Levander. Hvem er hvem i litteraturen. Kunnskapsforlaget, 1997. ISBN 82-573-0670-3
- ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
- ^ Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
- ^ Præst og socialist. Kjøbenhavn / Kristiania: Christiansens Kunstforlag. 1897.