Robert Taft
| Robert Taft | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1889[1][2][3][4] Cincinnati | ||
| Død | 31. juli 1953[1][2][3][4] New York | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat (1913–), direktør | ||
| Utdannet ved | Yale University (–1910) Harvard Law School (–1913) grunnskole (offentlig skole, Cincinnati, Manila)[5] grunnskole (privatskole, utdannet ved: Taft School)[5] Yale College | ||
| Ektefelle | Martha Wheaton Bowers Taft (1914–)[6] | ||
| Far | William Howard Taft | ||
| Mor | Helen Herron Taft | ||
| Søsken | Charles Phelps Taft II Helen Taft Manning | ||
| Barn | William Howard Taft III Robert Taft Horace Dwight Taft Lloyd Bowers Taft | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Cincinnati | ||
| Senatets majoritetsleder | |||
| 3. januar 1953–31. juli 1953 | |||
| Forgjenger | Ernest McFarland | ||
| Etterfølger | William F. Knowland | ||
| Senator | |||
| 3. januar 1939–31. juli 1953 | |||
| Valgkrets | Ohio | ||
| Forgjenger | Robert J. Bulkley | ||
| Etterfølger | Thomas A. Burke | ||
| Signatur | |||
Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889 i Cincinnati i Ohio, død 31. juli 1953) var en amerikansk advokat og republikansk politiker. Han representerte delstaten Ohio i Senatet 1939–1953. Taft var en kjent konservativ talsmann imot president Franklin D. Roosevelts New Deal-program i Senatet. Taft og Fred A. Hartley jr. fremmet i 1947 et lovforslag, Taft–Hartley Act, som skulle begrense fagforeningenes myndighet, og fikk det vedtatt på tross av president Harry S. Trumans veto.
Taft mislyktes i sine forsøk på å bli nominert som presidentkandidat for Det republikanske parti i 1940, 1948 og 1952, slått av henholdsvis Wendell Willkie, Thomas E. Dewey og Dwight D. Eisenhower.
Robert Taft var sønn av tidligere president og høyesterettsjustitiarius William Howard Taft. Han giftet seg i 1914 med Martha Wheaton Bowers, og sammen fikk de fire sønner: William Howard Taft III (1915–1991), Robert Alphonso Taft jr. (1917–1993), Lloyd Bowers Taft (1923–1985), og Horace Dwight Taft (1925–1983).
Taft gikk inn for en svak og passiv føderal regjering, individuelle fri- og rettigheter og en ikke-intervensjonistisk utenrikspolitikk. Fra andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 til og med Japans angrep mot Pearl Harbor i 1941 motsatte han seg assistanse til de allierte land i Europa. Taft kom imidlertid til å den amerikanske krigsinnsatsen etter angrepet mot Pearl Harbor, da selve USA var blitt angrepet.
I etterkrigstiden var han motstander av NATO, FN og militære allianser med andre land, og pådro seg kritikk fra såvel demokrater som republikanere etter at han kritiserte Nürnbergprosessene for å stride mot legalitetsprinsippet og bygge på seierherrenes rettferdighet, ikke minst ettersom ingen juridiske tiltak ble iverksatt for å straffe krigsforbrytelser begått av de allierte. Han ble forsvart posthumt av sin kollega John F. Kennedy i den Pulitzerprisbelønnede bok Profiles in Courage.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert A. Taft, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-A-Taft, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Robert A. Taft, Munzinger IBA 00000000577, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID taftr0[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Robert Alphonso Taft, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064893[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32345.htm#i323444, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Robert Taft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Taft hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Robert Taft hos American National Biography
- (en) Robert Taft hos The Peerage
- (en) Robert A. Taft på Find A Grave