Rolf Graff (1898–1945)
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Rolf Graff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. nov. 1898 Christiania | ||
| Død | 23. juli 1945 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen Den militære høyskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Forsvarsforening | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Militær grad | Premierløytnant (1920), kaptein (1924) | ||
| Deltok i | Felttoget i Norge i 1940 | ||
Rolf Adolf Svensen Graff (født 8. november 1898 i Kristiania, død 23. juli 1945 i Oslo) var en norsk offiser.
Etter examen artium i 1917 ble Graff opptatt på Krigsskolen, og i 1920 ble han premierløytnant i Feltartilleriet. Etter eksamen ved Den Militære Høgskole i 1924 gikk han inn som kaptein ved Hærens treningskompani. I 1930 søkte han stilling som vernepliktig offiser, og i 1931 ble han utnevnt som generalsekretær i Norges Forsvarsforening. Denne stillingen hadde han fram til foreningen måtte legges ned etter okkupasjonen i 1940.
Kampene i 1940 – og etterspillet
[rediger | rediger kilde]I 1940 var Graff innkalt som vernepliktig kaptein i nøytralitetsvakten. Han var da ved bataljon II av Feltartilleriregiment nr.1/AR1. Ved invasjonen 9. april ble bataljonen satt i krigstilstand. Graff fikk kommandoen for batteri 4, og gikk sammen med resten av bataljonen til Fossumavsnittet. Batteri 4 gikk i stilling ved Hov skole sørvest for Askim sentrum. Herfra ga det ild mot de tyske stillingene vest for Fossum bru, og etter gjennombruddet den 13. april også mot de framrykkende tyske styrkene mellom Fossum og Askim.
Ved middagstider den 13. april fikk Graff ordre om å trekke batteriet tilbake til Hærland kirke. Graff meldte tilbake at han lå i trygg stilling og ba om tillatelse til å fortsette kampen. Bataljonssjefen, major Sevaldson, ga ham lov til det. Men batteriet kom snart under kraftig ild fra tyske bombekastere og artilleri, og posisjonen deres ble lokalisert av et tysk speiderfly. Graff fikk så ny ordre om å gå tilbake, men oppdaget at riksveien var tatt av tyskerne, og han valgte isteden å gå sørover. Omtrent kl. 18.00 gikk batteriet i kvarter ved Salmonrud like vest for Eidsberg kirke. Her fikk Graff telefonkontakt med Høytorp fort, og fikk vite at de var omringet, og at riksveien mot Ørje var stengt for ham.
Graff var nå i en meget vanskelig situasjon, men han ønsket ikke å overgi et fullt operativt batteri. Han sendte en ordonnans med hvitt flagg til de tyske styrkene med beskjed om at han lå i nærheten med et krigsoppsatt batteri, og at han ønsket å gå i forhandlinger. Dagen etter gikk han selv med parlamentærflagg til Askim og fikk kontakt med den tyske divisjonssjefen oberst Schaller. De kom fram til en skriftlig avtale under militært æresord, der Graff fikk fritt leide tilbake til magasinene i Gamle Fredrikstad, der han kunne lagre utstyret og dimittere soldatene på ordinært vis. Materiellet ble lagret i Artillerismia og Artillerimessa.
Kristian Finborud, sambandssoldat under Graff, har fortalt om det som skjedde[1] :
Østfold Infanteriregiments bataljoner ble først mobilisert den 11. april. Det resulterte i at deler av styrkene trakk seg over grensen ved Ørje den 14. april, for så å bli internert i Sverige. Kaptein Graffs kanoner var gruppert på bataljonens venstre fløy. Den hurtige tyske fremrykningen medførte at hans batteri ble avskåret fra å delta i de norske styrkers retrett. Etter krigen ble Graff beskyldt for å ikke ha fulgt ordre ved denne anledning. Det er imidlertid dokumentert at at han feilaktig ble meddelt at Mysen var omringet av tyskerne. Det ble trolig utslagsgivende for ham slik situasjonen fortonet seg der og da. Mandag 15. april hadde batteriet gått i stilling ved Salmonrud gård. Soldatene ble innkvartert for hvile. Selv red Graff inn i det tyske hovedkvarter i Askim hvor han oppnådde en unik avtale med den tyske regimentsjefen, oberstløytnant Schaller. Avtalen, "Freie Vereinbarung", gikk ut på at kaptein Graff skulle innstille kampen. Som motytelse skulle han få dra tilbake til Fredrikstad med personell og alle våpen, for innkvartering under hans (Graffs) kommando. Dette skulle gjelde "inntil Norge igjen er herre over sitt eget territorium". Avtalen var inngått "durch Ehrenwort gegenseitig bestaetigt", altså på gjensidig æresord. Overenskomsten ble bekreftet av den overordnede tyske kampfgruppe Maetsche den 21. august 1940. Kort tid etter ankomst til Gamlebyen i Fredrikstad ble soldatene permittert. Våpen, materiell og utstyr ble lagret i Tøyhusgaten 45, som den nokså velhavende Graff kjøpte for egne midler! En gang forsøkte lokale styrker å overta materiellet, en annen gang blandet den lokale Gestaposjef seg inn i forvaltningen. I begge tilfeller grep Graff inn ved å beklage seg til de sentrale tyske myndigheter over at de hadde brutt sitt "æresord".
Batteri Graff under okkupasjonen
[rediger | rediger kilde]Selv om det var inngått en skriftlig avtale, godkjent av Wehrmacht, varte det ikke lenge før de lokale tyske myndighetene og NS begynte å gjøre krav på lagerlokalene. Graff brukte da sine egne penger for å kjøpe Tøihusgaten 45, og fikk flyttet alt materiellet til 4. batteri over dit. Under dekke av Graffs avtale fungerte dette gjennom hele krigen som et lite stykke fritt Norge. Vaktholdet ble organisert av Graff og hans nærmeste underordnede i det som skulle komme til å bli kalt «Sivilvakten». Under dekke av dette ble det også organisert motstandsarbeid, både under Milorg og XU.
Finn Hannibal Kjelstrup var ved krigsutbruddet sjef for Sivilforvaltningen for hær og marine, og han har slått fast[2] at "Batterie Graff" ble tatt med i kapitulasjonsavtalen mellom Norge og Tyskland 10. juni 1940. Det var en av flere grunner til at folk stilte spørsmål[3] med hvordan Graff fikk beholde kontrollen over Tøihusgaten 45.
Etter freden i 1945
[rediger | rediger kilde]Kaptein Graff fikk imidlertid problemer ved at ryktene rundt batteriets overgivelse ga et fortegnet inntrykk av hva som egentlig hadde skjedd i april 1940. Dette farget holdningene han ble møtt med etter fredsslutningen. Dette gikk tydeligvis svært inn på Graff.
Ved kong Haakons hjemkomst den 7. juni var det meningen at det var nettopp de fire kanonene fra Graffs batteri 4 / AR1, de som aldri var blitt tysk krigsbytte, som skulle saluttere. De ble hentet og kjørt til Akershus festning. Kaptein Graff skulle være kommandør ved salutten. Imidlertid kom det kontraordre umiddelbart før Kongens ankomst. Det skulle likevel ikke skytes salutt. Dette ble tydeligvis for meget for Graff. Vekten av dette, og ryktene er antakelig grunnen til at han tok sitt eget liv samme sommer. [4]
Undersøkelseskommisjonen av 1945 kom med sin konklusjon i august samme år, her ble kaptein Rolf Graff frikjent for all mistanke for ordrenekt og ukorrekt holdning i aprildagene 1940.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.finborud.net/trond/Kristian%20Finborud%201.htm Kristian Finborud (1908-2002), ved sønnen Trond Finborud
- ^ F H Kjelstrup. «Folk og Land 8. mars 1958, se side 5» (PDF). Besøkt 16. april 2023.
- ^ «Kaptein Rolf Graff, Militær Historie». Ares Forlag. Besøkt 16. april 2023.
- ^ «Kaptein Rolf Graff, Militær Historie». Ares Forlag. Besøkt 16. april 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hauge, Ivar J. Artillerikaptein Rolf Graff – en underlig mann i en underlig tid. Wiwar nr.2 2008, Østfold Historielag ISSB 333-3566
- Johannessen, Petter Ringen: Kaptein Graff. Batterisjefen som inngikk separat fredsavtale i 1940. MindreAlv , Fredrikstad Museum Årbok XII 2006-2007. ISBN 978-82-90301-22-9