Rolls-Royce Merlin
| Rolls-Royce Merlin | |||
|---|---|---|---|
Merlin utstilt på Pearce Air Force Base, Australia | |||
| Informasjon | |||
| Type | V12-motor | ||
| Produsent | Rolls-Royce | ||
| Første flyvning | 15. oktober 1933 I en Hawker Hart | ||
| Introdusert | 1936 | ||
| Utstrakt brukt i | Avro Lancaster de Havilland Mosquito Supermarine Spitfire Hawker Hurricane Handley Page Halifax Se tekst | ||
| Antall produsert | 149 659 | ||
| Enhetspris | £2 000 | ||
| Videreutviklet til | Rolls-Royce Meteor | ||
Rolls-Royce Merlin var en serie 12-sylindrede, V-stilte flymotorer produsert av britiske Rolls-Royce under andre verdenskrig. Motortypen ble også lisensbygget av amerikanske Packard. Merlin-motorene regnes som noen av de mest vellykkede flymotorer fra andre verdenskrig, og som noen av de mest vellykkede stempelmotorer noensinne.
Utvikling og egenskaper
[rediger | rediger kilde]Merlin-serien startet som et privat initiativ fra Rolls-Royce, under betegnelsen PV (private venture) 12 i 1934. Motoren var allerede fra starten av såpass lovende, at Air Ministry i Storbritannia utlyste spesifikasjon F.36/34 for et jagerfly for denne motoren. To jagerfly kom ut av denne spesifikasjonen, den stødige Hawker Hurricane og den smidige Supermarine Spitfire.[1] Det er i første rekke disse flytypene som i dag forbindes med Merlin-motorene, selv om de etter hvert ble brukt i flere kjente flytyper som bombeflyet Avro Lancaster og den amerikanske eskortejageren P-51 Mustang.
Merlin-motorene hadde et relativt lite slagvolum sett i forhold til samtidige flymotorer med samme styrke. Kraften skyldtes først og fremst at Rolls-Royce' ingeniører klarte å holde vekten på motoren nede samtidig som de fant fram til stadig bedre måter å øke kammertrykket. Dette lave slagvolumet gjorde at Merlin-motorene brukte mindre drivstoff enn andre motorer med samme styrke, noe som var en medvirkende årsak til at Mustang-jagerne kunne oppnå den ekstreme rekkevidden.
Forbedringer av motoren
[rediger | rediger kilde]Gjennom hele krigen foregikk det en rivende utvikling av motoren. Ved hjelp av bedre kompressorer, bedre drivstoff og stadig nye måter å kjøle motoren, klarte Rolls-Royce å holde tritt med utviklingen. I løpet av krigen ble motorkraften mer enn doblet, operasjonshøyden doblet og hastigheten på en Spitfire økte med omkring 150 km/t.[2]
Etter krigen stoppet utviklingen mot større motorstyrke, og rettet seg i stedet mot større slitasjestyrke og pålitelighet for det sivile luftmarkedet. Med unntak av Douglas DC-4-serien var det imidlertid få sivile fly som brukte Merlin-motorene, siden krigens slutt i stor grad falt sammen med overgangen fra propellmotorer til turboprop- og jetmotorer.
Flytyper med Merlin-motorer
[rediger | rediger kilde]- Armstrong Whitworth Whitley
- Avro Athena
- Avro Lancaster
- Avro Lancastrian
- Avro Tudor
- Avro York
- Boulton Paul Balliol
- Boulton Paul Defiant
- Canadair DC4M/C4 North Star/Argonaut
- Cierva Air Horse (helikopter)
- Curtiss P-40F/L Warhawk
- De Havilland Hornet
- De Havilland Mosquito
- Fairey Barracuda
- Fairey Battle
- Fairey Fulmar
- Handley Page Halifax
- Hawker Henley
- Hawker Hotspur
- Hawker Hurricane
- Hispano HA-1112-M
- North American P-51 Mustang (lisensbygget)
- Short Sturgeon
- Supermarine Spitfire
- Vickers Wellington
- Westland Welkin
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hiscock, C. (2003): Hawker Hurricane, Inside and out. The Crowood Press Ltd, Ramsbury, Storbritannia. 96 sider ISBN 1861266308
- ^ Lovesey, A.C. (1946): Merlin from 1939 to 1945. The Royal Aeronautical Association Journal, bind 50, no 426, side 218-226. Artikkel som PDF
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Why the Merlin engine was essential to the war», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:11:33