Reichsarbeitsdienst
| Reichsarbeitsdienst | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Reichsarbeitsdienst (RAD) | ||
| Stiftet | 1933 | ||
| Land | Nazi-Tyskland | ||
| Hovedkontor | Grunewald | ||
| Daglig leder | Konstantin Hierl | ||
| Flagg | |||
| Opphørt | 10. oktober 1945 | ||
 Reichsarbeitsdienst 52°29′31″N 13°17′06″Ø | |||
Reichsarbeitsdienst (Riksarbeidstjeneste), forkortet RAD, var en statlig institusjon i det nazistiske Tyskland som organiserte en lovpålagt arbeidstjeneste for unge voksne. Samfunnstjenesten omfattet kroppsarbeid i landbruket og på offentlige, sivile og militære anlegg. Hensikten med en nasjonal, samfunnsnyttig arbeidsinnsats var å bekjempe negative virkninger av arbeidsløshet og å gi ungdommene ideologisk opplæring og militær trening som forberedelse til vernepliktstjenesten.[1]
Sommeren 1935 ble arbeidstjeneste i et halvt år obligatorisk for tyske menn i alderen fra 18 til 25 år, mens tjenesten var frivillig for kvinner.[2] Under andre verdenskrig ble RAD gjort om til et hjelpekorps som støttet Wehrmacht, det tyske militærapparatet.[2][3] Konstantin Hierl (1875–1955) var «riksarbeidsfører», landsleder i RAD, fram til organisasjonen ble oppløst ved slutten av krigen i 1945.[trenger referanse]
RAD hadde flere avdelinger i Norge under krigen.[4] Under den tyske okkupasjonen ble det også innført en norsk arbeidstjeneste, fra høsten 1940 underlagt Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) som NS Arbeidstjeneste.
Historikk
[rediger | rediger kilde]5. juni 1931 ble Konstantin Hierl (1875–1955) utpekt som leder for den frivillige arbeidstjenesten (Freiwilliger Arbeitsdienst, FAD), en organisasjon som skulle skape sysselsetting i Tyskland under den store depresjonen. Flere mindre arbeidsorganisasjoner som hadde blitt dannet under Weimarrepublikken, ble slått sammen. Etter Hitlers maktovertakelse ble arbeidstjenesten en del av den nazistiske planøkonomien og skiftet navn til Nationalsozialistischer Arbeitsdienst og senere Reichsarbeitsdienst. RAD ble opprettet i juli 1934 og fikk ansvar for å skaffe arbeidskraft til en rekke offentlige prosjekter innenfor sivil og militær konstruksjon.
Hierl var landsleder for RAD (Reichsarbeitsführer) helt til våren 1945.
Arbeidsplikten i RAD ble lovfestet for unge menn gjennom Reichsarbeitsdienstgesetz 26. juni 1935.[3] De tyske riksarbeidstjenesten omfattet i 1935 rundt 200 000 og i 1939 350 000 personer.[2]
I propagandaen for riksarbeidstjenesten het det at «arbeidsmenn er friske, glade, selvbevisste arbeidssoldater» (Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit), mens «arbeidstjeneste for unge kvinner er mødretjeneste» (Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst).[trenger referanse]
RADs opprinnelige formål som et tiltak mot arbeidsløshet var på linje med for eksempel Civilian Conservation Corps i USA, Arbeidsfylkingen i Norge og andre frivillige ordninger som fantes i europeiske land på 1930-tallet.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]RAD var inndelt i to hovedseksjoner: Reichsarbeitsdienst Männer (RAD/M) for menn og Reichsarbeitsdient der weiblichen Jugend (RAD/wJ) for unge kvinner.
Geografisk var RAD inndelt i 30 distrikter, Arbeitsgaue.[2] Hvert distrikt ble ledet av en offiser med en hovedkvartersstab og et vaktkompani. Under hvert distrikt var det seks til åtte Arbeitsgruppen på 1200–1800 mann (bataljons størrelse). Disse ble delt inn i seks kompanier, RAD-Abteilungen (kompanis størrelse).
Krigstjeneste
[rediger | rediger kilde]RAD ble klassifisert som Wehrmachtsgefolge, det vil si reserve- eller hjelpetropper. Slike enheter var ikke del av de væpnede styrker, men var så nært knyttet til hæren at de hadde beskyttelse under Genèvekonvensjonen. RAD var en av de militariserte hjelpestyrkene.
Tidlig i krigen, under felttogene i Norge og Vest-Europa ble flere hundre RAD-enheter satt inn for å forsyne frontlinjene med mat og ammunisjon, reparere veier og konstruere og reparere flystriper. Etterhvert ble de også satt til å konstruere befestninger, blant annet i Atlanterhavsvollen. De la også minefelt, bemannet vaktposter i festningsverker og i noen tilfeller ble de brukt som vakter på viktige posisjoner eller som fangevoktere.
Mange RAD-enheter fikk også trening på anti-luftskyts og ble utplassert som RAD-flakbatterier. En del enheter ble også satt inn i bakkekamp på Østfronten. Etterhvert som Tyskland kom på vikende front ble stadig flere RAD-enheter satt inn i kamp, og mot slutten av krigen var det seks store RAD-enheter i fronttjeneste.
-
Unge RAD-menn defilerer for den tyske, nazistiske rikskansleren Adolf Hitler under «Rikspartidagen for arbeid» i Nürnberg i september 1937.
-
RAD-arbeidere bygger vei 1936.
-
RAD-arbeidere hjelper til med kornhøsten i Øst-Preussen juli 1938.
-
RAD-arbeidere på obligatorisk skytetrening 1941. Mennene er uniformert som bergjegere.
Symboler, uniformer og utstyr
[rediger | rediger kilde]I likhet med mange andre statlige og partipolitiske grupper i det tredje rike, bar også RAD-folkene uniform etter militære forbilder. Medlemmene ble dessuten utstyrt med spade og sykkel.
RAD-emblemet bestod av et hakekors, nazistenes hovedsymbol, plassert på et spadeblad med to kornaks under.
Uniformen var jordfarget. Jakka hadde åpen krage med skjorte og slips under. RAD-merket ble båret foran på en karakteristisk skyggelue inspirert av en tradisjonell bondeluetype, en «gammelhøytysk» Spessartmütze. På venstre overarm på jakker og frakker var RADs spadeformede skjold med nummer på lokal og regional avdeling. Alle bar hakekorsbind som medlemmer av NSDAP, det tyske nazistparti. Tjenestegrader ble vist gjennom gradtegn på kragespeil og skulderklaffer.
Grader
[rediger | rediger kilde]
Flagg og vimpler[rediger | rediger kilde]
|
RAD og arbeidstjenester i Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: NS Arbeidstjeneste og Nasjonal Arbeidsinnsats
Fra juni 1940 var det 14 RAD-avdelinger og tre RAD-staber i Norge.[4] Avdelingene hjalp den halvmilitære Organisation Todt (OT) å bygge veier og anlegg,[trenger referanse] blant annet riksvei 50 i Nord-Norge.[4] RAD ble trukket ut av Norge i 1943.[4]
I tyskokkuperte land ble det i varierende grad innført arbeidstjeneste tuftet på den tyske modellen.[trenger referanse]
Administrasjonsrådet i Norge under krigen opprettet frivillig arbeidstjeneste, ofte omtalt som AT, for å hjelpe til i skog- og jordbruket fra sommeren 1940.[1] Etter «nyordningen» av Norge fra 25. september 1940 skulle samfunnet nazifiseres, og NS Arbeidstjeneste kom i stand. Organisasjonen var underlagt Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS), og de fleste lederne i AT var partimedlemmer.[1] På tysk initiativ fikk Norge en lov om Nasjonal Arbeidsinnsats i februar 1943. Tiltaket møtte imidlertid stor motstand og aktiv sabotasje, og tvangsutskrivingen stoppet i 1944.[5]
På tyske anlegg arbeidet det både frivillige og tvangsutskrevne nordmenn i tillegg til tyske soldater og ingeniører. Dessuten hentet tyskerne over hundre tusen russerfanger og andre krigsfanger til slavearbeid i Norge, blant annet til NSBs utbygging av Nordlandsbanen.[6][7]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Tysk arbeidsfront
- Organisation Todt
- NS Arbeidstjeneste, Nasjonal Samlings arbeidstjeneste under andre verdenskrig i Norge
- Nasjonal Arbeidsinnsats
- Arbeidstjeneste
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Oppslagsordet «arbeidstjeneste» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. november 2020 fra https://snl.no/arbeidstjeneste
- ^ a b c d Deutsches Historisches Museum, Berlin / Lebendiges Museum online om Reichsarbeitsdienst (på tysk)
- ^ a b Vom braunen in den grauen Rock - der Reichsarbeitsdienst: Fotos und Dokumente zum Reichsarbeitsdienst aus dem Bundesarchiv (virtuell utstilling av bilder og arkivmateriale tilknyttet RAD)
- ^ a b c d e Håndbok for Riksarkivet. Ad Notam Gyldendal. 1992. s. 486. ISBN 8241701373.
- ^ Hatlehol, Gunnar D. (26. november 2024). «Nasjonal arbeidsinnsats». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. november 2024.
- ^ Soleim, Marianne Neerland (18. juni 2024). «sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. november 2024.
- ^ Brekke, Dag. «Grossraum_OT i Norge». Teknisk museum. Besøkt 26. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Reichsarbeitsdienst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons