Hopp til innhold

René Goscinny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
René Goscinny
FødtRené Goscinny
14. aug. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
5. arrondissement[4][5]
Paris[3]
Død5. nov. 1977[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (51 år)
17. arrondissement[4]
Paris[3]
BeskjeftigelseRedaktør, filmregissør, tegneserietegner, filmprodusent, manusforfatter, barnebokforfatter, humorist, sjefredaktør Rediger på Wikidata
Embete
FarStanislaus Goscinny
MorAnna Goscinny
BarnAnne Goscinny
NasjonalitetFrankrike[7]
GravlagtCimetière du Château
UtmerkelserRidder av Ordre des Arts et des Lettres (1967)
Will Eisner Hall of Fame (2005)
Alphonse Allais Award (1964) (for verk: Nicholas and the Gang)
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (1970)[8]
Adamsonstatuetten (1974)
René Goscinny på Commons

René Goscinny (1926–1977) var en fransk tegneserieforfatter og -redaktør. Han er særlig kjent for sine manus til tegneserien Asterix, som han skapte sammen med tegneren Albert Uderzo. Han skrev også manus til Lucky Luke fra 1955 til 1977.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Goscinny ble født i Paris i en familie av jødisk avstamning.[9] Foreldrene var Stanisław Simkha Gościnny (etternavnet betyr gjestfri på polsk[trenger referanse]), en kjemiingeniør fra Warszawa i Polen, og Anna Bereśniak-Gościnna fra Chodorków, en liten polsk landsby i et område som senere ble del av Ukraina. Stanisław og Anna møtte hverandre i Paris og ble gift i 1919. Claude, Renés storebror, ble født den 10. desember 1920.

Gościnny-familien flyttet til Buenos Aires i Argentina to år etter Renés fødsel, på grunn av at Stanisław hadde fått arbeid der. Han hadde en lykkelig barndom i Buenos Aires og var elev på franske skoler. Han begynte å tegne tidlig, inspirert av illustrerte historier som han likte å lese.[trenger referanse]

I desember 1943, året etter at han var ferdig med skolen, mistet 17 år gamle Goscinny sin far, som døde av hjerneblødning. Han måtte så finne seg en jobb. Året etter fikk han seg en stilling som bokholder i en dekkfabrikk, og da han ble avskjediget året etter ble han illustratør i et reklamebyrå.[10]

Goscinny forlot Argentina sammen med sin mor og flyttet til New York i 1945, for å flytte inn hos onkelen Boris som bodde der. For å unnslippe tjeneste i det amerikanske militæret reiste han til Frankrike for å slutte seg til den franske hær i 1946.[trenger referanse] Han tjenestegjorde i Aubagne i 141. bataillon d'infanterie alpine. Han ble forfremmet til overkorporal, ble utnevnt som illustratør for regimentet og tegnet illustrasjoner og plakater til hæren.[trenger referanse]

Første større tegnearbeid

[rediger | rediger kilde]

Det følgende år arendei han med en illustrert versjon av Honoré de Balzacs novelle La fille aux yeux d'or («Piken med de gyldne øynene») og vendte tilbake til New York. En tid var han arbeidsløs, men i 1948 begynte han å arbeide i et lite studio med de fremtidige Mad-tegnere Will Elder, Jack Davis og Harvey Kurtzman.[10] Goscinny ble art director ved Kunen Publishers, der han skrev fire barnebøker. Her møtte han Joseph Gillain, bedre kjent som Jijé, og Maurice de Bevere, som var kjent som Morris, forfatter og tegner av serien Lucky Luke, som Goscinny skrev fra 1955 til sin død i 1977.[10]

Senere møtte han Georges Troisfontaines, sjef for World Press Agency, som overbeviste Goscinny om å vende tilbake til Paris og arbeide for hans byrå som leder kontoret i 1951. Her møtte han Albert Uderzo, som han innledet et mangeårig samarbeide med.[10][11] De startet med å arbeide for Bonnes Soirées, et kvinnemagasin som Goscinny skrev Sylvie for. Goscinny og Uderzo lanserte også seriene Jehan Pistolet og Luc Junior i La Libre Junior.

I 1955 grunnla Goscinny syndikatet Edipress/Edifrance sammen med Jean-Michel Charlier, Albert Uderzo og Jean Hébrad. Det lanserte publikasjoner som Clairon for en fabrikk og Pistolin for en sjokoladeprodusent. Goscinny og Uderzo samarbeidet om serien Bill Blanchart i Jeannot, Pistolet i Pistolin og Benjamin et Benjamine i magasinet av samme navn. Under pseudonymet Agostini skrev Goscinny Le Petit Nicolas for Jean-Jacques Sempé i Le Moustique og senere Sud-Ouest og Pilote.

I 1956 begynte Goscinny å samarbeide med magasinet Tintin. Han skrev noen noveller for Jo Angenot og Albert Weinberg og arbeidet på Signor Spaghetti med Dino Attanasio, Monsieur Tric med Bob de Moor, Prudence Petitpas med Maurice Maréchal, Globul le Martien og Alphonse med Tibet, Strapontin med Berck og Modeste et Pompon med André Franquin. En tegneserie gjort sammen med Uderzo, Umpa-pa, ble også utgitt i Tintin i 1958-1962.[12] I tillegg fremtrådte Goscinny i magasinet Paris-Flirt (Lili Manequin med Will) og Vaillant (Boniface et Anatole med Jordom, Pipsi med Godard).

Pilote og Asterix

[rediger | rediger kilde]

I 1959 begynte Édifrance/Édipresse å syndikere tegneseriemagasinet Pilote.[13] Goscinny ble en av de mest produktive skribenter i bladet. I dets første nummer lanserte han sin mest berømte tegneserie, Asterix, sammen med Uderzo. Denne serie ble en øyeblikkelig hit,[trenger referanse] og ble senere kjent over hele verden. Goscinny gjenstartet også serien Le Petit Nicolas og Jehan Pistolet, senere Jehan Soupolet. Goscinny begynte seriene Jacquots le Mousse og Tromblon et Bottaclou med Godard. Bladet ble kjøpt av Georges Dargaud i 1960, og Goscinny ble redaktør. Han begynte også nye serier som Les Divagations de Monsieur Sait-Tout, La Potachologie Illustrée, Les Dingodossiers og La Forêt de Chênebeau (med Mic Delinx). Med Tabary lanserte han Calife Haroun El Poussah in Record, en serie som senere ble videreført i Pilote som Iznogoud. Med Raymond Macherot skapte han Pantoufle for Spirou.

Død

[rediger | rediger kilde]

Goscinny døde 51 år gammel i Paris den 5. november 1977 under en hjertestresstest på kontoret til sin lege.[trenger referanse] Han ble begravet på den jødiske kirkegården i Nice.

Etter Goscinnys død fortsatte Uderzo med å produsere Asterix-serien, selv om det skjedde i et meget langsommere tempo med én til tre bøker hvert femte år.[trenger referanse] Mottagelsen av bøkene skrevet uten Goscinny har vært blandet.[trenger referanse]

Minnesmerker og hedersbevisninger

[rediger | rediger kilde]
Rue Goscinny ligger i 13. arrondissement i Paris. Gateskiltet på bildet har en tekst som er en parafrase over humoren i Asterix-heftene.
Foto: Tbhz (2005)
Ved et fotgjengerfelt i Rue Goscinny i Paris står det et skilt med et sitat fra Asterix. Sitatet lyder: «Et souvenez-vous! La seule chôse que nous ayons à craindre, c'est que le ciel nous tombe sur la tête!» (norsk oversettelse: «Og husk! Det eneste vi har å frykte, er at himmelen skal falle ned i hodet på oss!»)
Denne statuen til minne om René Goscinny er utført av kunstneren Sébastien Langloÿs. I 2017 ble den avduket foran Lycée René Goscinny i den franske byen Drap.
Foto: Langloys (2017)
  • I 1992 ble en barneskole i Saint-André-sur-Orne, som ligger i departementet Calvados, oppkalt etter Goscinny; skolen kalles l’école primaire René-Goscinny.
  • I landsbyen Ceaucé, som ligger i Orne, ligger collège René-Goscinny.[14]
  • I byen Sainte-Luce-sur-Loire, som ligger i departementet Loire-Atlantique, ligger mediateket René-Goscinny.
  • I Cannes har to skoler og én barnehage blitt oppkalt etter Goscinny.
  • I 1988 stiftet René Goscinnys enke Gilberte Goscinny og forleggeren Guy Vidal prisen Prix René-Goscinny, som har som formål å gi oppmerksomhet og støtte arbeidet til en ung tegneseriekunstner.[15]
  • I 1992 ble det franske gymnaset i Warszawa omdøpt til lycée René-Goscinny, til minne om René Goscinnys familiebakgrunn med tilknytning til Polen. Den 25. september 2013 ble det avduket en portrettbyste av René Goscinny foran skolen; bysten er laget av den polske skulptøren Jacek Kowalski.[16] Tilstede ved avdukingen var, foruten alle skolens elever, blant andre tegneseriekunstnerens datter Anne Goscinny og den franske ambassadøren til Polen Pierre Buhler. Dette var verdens første statue av René Goscinny.
  • I byen Valdoie i departementet Territoire de Belfort ligger collège René-Goscinny.
  • I byen Vaires-sur-Marne i departementet Seine-et-Marne ligger collège René-Goscinny.
  • I den belgiske hovedstaden Brussel ble det i 2005 avduket et veggmaleri på adressen 33 rue de la Buanderie, med ulike kjente figurer fra tegneseriealbumet Astérix en Corse (norsk: Asterix på Korsika).
  • I 2006 fikk en gate i Paris' 13. arrondissement navnet rue René-Goscinny.
  • i 2006–2007 ble det bygget et tilbygg til administrasjonsbygget til Institut régional d'administration de Bastia i Bastia på Korsika; tilbygget ble oppkalt etter René Goscinny.
  • I oktober 2007 ble grunnskolen i sentrum av byen Divion i departementet Pas-de-Calais omdøpt til «école René-Goscinny» (norsk: «René Goscinny-skolen»). Det var skoleelevene selv som hadde valgt dette navnet, og René Goscinnys datter Anne Goscinny var til stede under navneseremonien.
  • Den 4. oktober 2008, ble grunnskolen i byen Auzeville-Tolosane i departementet Haute-Garonne omdøpt til «école René-Goscinny». Også under denne navneseremonien var datteren Anne Goscinny tilstede som hedersgjest; i sin tale understreket hun at hun selv mintes sin far som en person som først og fremst alltid var på utkikk etter nye ideer. Også i Auzeville-Tolosane var det skoleelevene som hadde bestemt skolens nye navn; de hadde stemt over en liste som inneholdt navnene på et tredvetalls forfattere.[17]
  • La commune de Drap, dans les Alpes-Maritimes, abrite un lycée René-Goscinny depuis novembre 2012. Anne Goscinny a cédé le terrain sur lequel il a été construit[18].
  • La ville de Torcy en Seine-et-Marne a baptisé une de ses rues du nom de l'artiste[19].
  • Lors du Festival d'Angoulême 2017, le 25 janvier, un obélisque à la gloire de René Goscinny est inauguré devant la gare de la ville par sa fille, Anne Goscinny et le maire d'Angoulême Xavier Bonnefont. D'un poids de Mal:Unité et d'une hauteur de Mal:Unité, il provient de l'institut René-Goscinny[20]. Des phylactères issus des albums du scénariste sont gravés sur les quatre faces du monument, et une citation sur son socle. C'est le plus grand monument d’Europe dédiée à la BD[21].
  • I 2017–2018 ble det holdt en utstilling på det jødiske museet Musée d'Art et d'Histoire du Judaïsme (MAHJ) i Paris, i forbindelse med at det var 40 år siden René Goscinny døde.[22][23]
  • I 2017 ble det avholdt en utstilling på Cinemateket i Paris (Cinémathèque française) som var viet Goscinnys store filminteresse; utstillingen hadde tittelen «Goscinny et le cinéma : Astérix, Lucky Luke et Cie» (norsk oversettelse: «Goscinny og filmen: Asterix, Lucky Luke & co.»).[24][25]
  • À Paris, près de son dernier domicile, à l'angle de la rue de Boulainvilliers et de la rue Singer, une statue à son effigie Mal:Incise est inaugurée en janvier 2020 par la maire Anne Hidalgo, en présence de Jean-Jacques Sempé et de Jul, nouveau dessinateur de Lucky Luke[26]. Il s'agit de la première statue à Paris d'un créateur de bandes dessinées[26].
  • I 2018 publiserte avisen Le Monde et bilag med tittelen « Les trésors retrouvés de René Goscinny » (norsk oversettelse: «René Goscinnys gjenoppdagede skatter»), der et stort antall gjenoppdagede eller tidligere upubliserte serietegninger ble gjengitt.[27]
  • Sommeren 2021 ble det holdt en utstilling med Goscinnys arbeider i Palais des Festivals et des congrès i Cannes; utstillingen hadde tittelen «Goscinny et le Cinéma» (norsk oversettelse: «Goscinny og filmen»).[28][29]
  • I 2021 vedtok byen Angoulême at det skulle lages en 196 m2 stor freske til ære for René Goscinny i gaten som bærer hans navn; fresken har blitt utført av manusforfatter Catel og gatekunstneren Moon.[30][31]

Bildegalleri: Obélisque Goscinny i Angoulême

[rediger | rediger kilde]
  • Avdukingen av l'obélisque René Goscinny , en obelisk som ble reist foran jernbanestasjonen i den franske byen Angoulême.
    Avdukingen av l'obélisque René Goscinny , en obelisk som ble reist foran jernbanestasjonen i den franske byen Angoulême.
  • Selve avdukingen av obelisken.
    Selve avdukingen av obelisken.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Goscinny giftet seg med Gilberte Pollaro-Millo i 1967. I 1968 fikk de datteren Anne Goscinny, som også ble forfatter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «René Goscinny», RKD kunstner-ID 232345[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id gosc001, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) 4BUAUkzqGO49, besøkt 9. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Registres paroissiaux et d'état civil à Paris[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rene Goscinny, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rene-Goscinny, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 232345, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «René Goscinny», besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Garcia, Laure. «Uderzo, le dernier Gaulois». Le Nouvel Observateur. 
  10. ^ a b c d Lambiek Comiclopedia. «René Goscinny». 
  11. ^ Lagardère. «Release of the 33rd Asterix volume». 
  12. ^ Asterix International!. «Albert Uderzo». Arkivert fra originalen 8. desember 2004. Besøkt 24. mars 2020. 
  13. ^ BDoubliées. «Pilote année 1959». 
  14. ^ Site officiel du collège René Goscinny Arkivert 10. desember 2008 hos Wayback Machine..
  15. ^ Didier Pasamonik (9. desember 2016). «44e Festival de la BD d’Angoulême : une programmation resserrée par des temps difficiles — La liste des nominés.». Actua BD (actuabd.com) (på fransk). Besøkt 11. desember 2016. .
  16. ^ «Une statue de René Goscinny à Varsovie». Le Figaro (på fransk). 19. september 2013. Besøkt 20. november 2023. 
  17. ^ Teksten til Anne Goscinnys tale Arkivert 19. mai 2012 hos Wayback Machine., publisert på nettstedet til borgermesterens kontor i Auzeville-Tolosane  [PDF].
  18. ^ «Le lycée Goscinny de Drap enfin inauguré». Nice-Matin. Besøkt 16. august 2013. .
  19. ^ «Il y a 25 ans, la mortde René Goscinny». L'Obs (på fransk). 6. november 2002. Besøkt 25. desember 2015. .
  20. ^ Angoulême: un obélisque géant inauguré pendant la BD.
  21. ^ «Un obélisque pour Goscinny». Institut René Goscinny (på fransk). 24. januar 2017. Besøkt 12. november 2021. 
  22. ^ «La face cachée de René Goscinny au Musée d'art et d'histoire du judaïsme». Le Figaro (på fransk). 27. september 2017. Besøkt 20. november 2023. 
  23. ^ «René Goscinny. Au-delà du rire : du 27 septembre 2017 au 4 mars 2018». Musée d'Art et d'Histoire du Judaïsme (på fransk). 26. januar 2018. Besøkt 20. november 2023. «À l’occasion de la commémoration des quarante ans de la disparition de René Goscinny, le mahJ, en partenariat avec l’Institut René Goscinny, présente la première rétrospective consacrée au co-créateur d’Astérix et du Petit Nicolas. L'exposition rassemble plus de 200 œuvres, dont des planches et scénarios originaux, et de nombreux documents inédits issus des archives Goscinny.» 
  24. ^ «René Goscinny expose sa passion pour le cinéma à la Cinémathèque». Franceinfo (på fransk). 27. oktober 2017. Besøkt 20. november 2023. 
  25. ^ «Astérix, Lucky Luke... René Goscinny, un drôle de Gaulois disparu il y a 40 ans». L'Express (på fransk). 30. september 2017. Besøkt 20. november 2023. 
  26. ^ a b https://communaute.lexpress.fr/journaliste/jerome-dupuis. «Inauguration de la statue de Goscinny: Hidalgo ironise sur les Iznogoud de la politique». lexpress.fr. Besøkt 30. april 2020. .
  27. ^ «Les trésors retrouvés de René Goscinny». Institut René Goscinny (på fransk). 19. november 2018. Besøkt 12. november 2021. 
  28. ^ «PORTRAIT. René Goscinny, ce génie juif de la BD». Radio J (på fransk). 23. august 2021. Arkivert fra originalen 6. august 2023. Besøkt 11. november 2021. 
  29. ^ «Dans le célèbre Palais des Festivals, Cannes rend hommage à Goscinny». Institut René Goscinny (på fransk). 23. juli 2021. Besøkt 12. november 2021. 
  30. ^ Paillot, Fabien (28. september 2020). «BD : à Angoulême, une fresque géante en hommage à René Goscinny». leparisien.fr (på fransk). Le Parisien. Besøkt 20. november 2023. 
  31. ^ Soulier, Emmanuel (30. september 2020). «Janvier 2021 : Une fresque en hommage à René Goscinny». Institut René Goscinny (på fransk). Besøkt 20. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=René_Goscinny&oldid=24780011»