Renata Tebaldi
| Renata Tebaldi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. feb. 1922[1][2][3][4] Pesaro[5][6][4][7] | ||
| Død | 19. des. 2004[1][8][9][3] San Marino[6][5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Conservatorio Statale di Musica "Gioachino Rossini" | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2004)[10][11] Kongedømmet Italia (1922–1946) | ||
| Gravlagt | Langhirano | ||
| Utmerkelser | Grammy Award for Best Classical Solo Vocal Album (1958) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
| Aktive år | 1944– | ||
| Nettsted | http://www.renatatebaldi.eu/index.php?/en | ||
| IMDb | IMDb | ||
Renata Tebaldi (1922–2004) var en italiensk operasangerinne (lyrisk-dramatisk sopran), regnet som en av de største italienske sangerinnene på 1900-tallet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Renata Tebaldi ble født den 1. februar 1922 i Pesaro i Italia. Hun var datter av en orkestermusiker. Til tross for alvorlige sykdommer – hun fikk polio som barn – og familiens fattigdom, kunne hun studere sang ved konservatoriet i Parma, etter først å ha ønsket å bli pianist. Hun debuterte i 1944. Etter andre verdenskrig ble hun oppdaget som sopran av dirigenten Arturo Toscanini, promotert og engasjert på La Scala i Milano, hvor hun medvirket i en berømt konsert i 1946 for å markere gjenåpningen av operahuset etter oppussing på grunn av krigen.
Det kom til kiving innen stemmegruppene, med Maria Callas, som også var engasjert på La Scala.Det endte med at Renata Tebaldi flyttet til USA.
Hun hadde en velbalansert lyrisk-dramatisk sopranrøst, en såkalt lirico spinto, som var spesielt egnet for for eksempel flertallet av Giuseppe Verdis og Giacomo Puccinis store sopranpartier. I siste halvdel av karrieren ble hun vokalt betraktet som en «Falcon», en sopran som ikke har diskant C, naturlig nok i vokalområdet. Men selv under disse forholdene fortsatte karrieren med suksess.
Toscanini kalte hennes stemme la voce d'angelo (=englestemmen),[12][13] og La Scala musikkdirektør Riccardo Muti kalte henne «en av de største utøverne med en av de mest ekstraordinære stemmene innen operafeltet».[14]
Etter noen mindre vellykkede opptredener (i en av hennes hovedroller) som Desdemona i Verdis Otello på Metropolitan Opera, siste gang 8. januar 1973, ble hun tilbudt ytterligere engasjement utelukkende som mezzosopran. Tebaldi takket nei, og operakarrieren hennes var med det stort sett over. Etter det viet Tebaldi seg til en lang og innholdsrik konsertkarriere.
Tebaldi sang slavejenta Liús rolle i Puccinis Turandot i Erich Leinsdorfs berømte Roma-innspilling fra 1959 mot Birgit Nilsson og Jussi Björling. Flertallet av Renata Tebaldis innspillinger teller tradisjonelt som milepæler i operadiskografien og som referanse for påfølgende innspillinger.
Hennes siste opptreden med sang var i 1976 på La Scala i Milano.[15]
Død
[rediger | rediger kilde]Hun døde etter lengre sykdom den 19. desember 2004 i sitt hjem i San Marino.
Den 7. juni 2014 ble Museo Renata Tebaldi åpnet i Busseto.[16]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stinchelli, Greatest stars of the opera. New, rev. 3. ed., Roma: Gremese, 2002. s. 13, 78, 80, 81, 82, 86, 136, 160, 230, 234. ISBN 88-7301-465-8.
- Sørensen, Operalexikonet. Stockholm: Forum, 1993. S. 560. ISBN 91-37-10380-6.
- Åstrand (red), Sohlmans musiklexikon. 2., rev. och utökade uppl., 1979. Partiell-Øyen. s. 595-596. ISBN 91-7198-025-3.
- Casanova, Tebaldi. The voice of an angel. A biography. Dallas. Baskerville, 1995. (Oversatt fra engelsk).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anthony Tommasini, «Renata Tebaldi, 82, Soprano With 'Voice of an Angel,' Dies», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 20. desember 2004, besøkt 13. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006654, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15390, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Angel-voiced soprano dies», publisert i The Sydney Morning Herald, utgitt 20. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Renata Tebaldi», publisert i TheGuardian.com, utgitt 19. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тебальди Рената, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Opera singer Renata Tebaldi dies», publisert i BBC News Online, utgitt 19. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID tebaldi-renata[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Funeral for opera singer Tebaldi», publisert i BBC News Online, utgitt 22. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI mkz14fq52bpghlz, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maurizio Eliseo (2006). Andrea Doria: cento uno viaggi (på italiensk). Hoepli Editore. s. 107–. ISBN 978-88-203-3502-1.
- ^ «Singers on Singing : Renata Tebaldi». Hampsong Foundations.
- ^ «Opera singer Renata Tebaldi dies». 19. desember 2004.
- ^ Die Welt online vom 1. Februar 2002 «Renata Tebaldi zum 80.». Besøkt 8. november 2011.
- ^ "A Busseto nasce il museo Renata Tebaldi", Corriere della Sera, 7. Juni 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Renata Tebaldi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons