Tarhund

Hettittenes værgud Teshub (Tarhund).

Tarhund («erobreren» av hattisk tarh- = å erobre) er værguden i hurrittisk og hettittisk mytologi; han er også kjent som Tarhunt, Tarhuwant, Tarhunta og Taru.

På hurrittisk var han kjent som Teshub, Te og Teya, gjenfunnet i hurrittiske personnavn i dokumenter fra Mesopotamia, Syro-Palestina og Anatolia. I de to siste hundreår av det hettittiske kongedømmet, rundt 1400-1200 f.Kr., var Teshub øverste gud, med sitt kultsenter i byen Kummiya. Han var sønn av himmelguden Anu og gift med himmelgudinnen Hebat. Hans søster var kjærlighets- og krigsgudinnen Shawushka. Teshub og Hebat hadde sønnen Sharruma og datteren Allanzu.

Som gud for været og naturkreftene sørget han for jordens fruktbarhet. Han avbildes ofte som en okse, et gammelt symbol på virilitet. Tarhund var far til blant andre fruktbarhetsguden Telibinu.

Tarhunds/Teshubs opprinnelse

De mest bemerkelsesverdige mytene i hettittisk mytologi er de av hurittisk opphav, særlig syklusen om guden Kumarbi. Han var gudenes far, som Enlil.

En gang var Alalu himmelens hersker, og selv den mektige Anu, gudenes konge, måtte stå foran ham, bukke og rekke ham drikkebegeret. I ni år hersket Alalu. Da erklærte Anu ham krig og overvant ham. I ni år satt Anu på tronen, og selv den mektige Kumarbi oppvartet ham. Da erklærte Kumarbi ham krig. Anu ga opp og ville fly bort som en fugl, men Kumarbi fikk tak i føttene hans og trakk ham ned igjen, bet av ham hans «kne» (en taktfull omskrivning for «penis») og lo høyt. Anu sa: «Gled deg ikke over det du har svelget. Jeg har gjort deg gravid med de tre mektige guder - værguden, elven Aranzakh (dvs. Tigris) og guden Tasmisu. Tre fryktelige guder har jeg plantet i deg som frukter av min kropp.» Etter disse ord svang Anu seg opp i himmelen og fløy bort. Kumarbi spyttet ut det han hadde fått i munnen, men der det landet, ble jorden svanger med de tre omtalte gudene. De ble født, men resten av teksten er uleselig. Dette minner likevel om Hesiods beretning i Theogonien om hvordan Khronos, oppmuntret av sin mor Gaia, kasterte sin far Uranos, og av blodet som flommet, oppstod erinyer, giganter og de meliske nymfer, mens Afrodite fødtes av havskummet der det avskårne lemmet falt i sjøen. Jfr interpretatio graeca.

Ullikummis sang

Et langt epos over tre tavler kalles Ullikummis sang og er en del av den hurrittiske myte-syklusen om Kumarbi. Ut fra fragmentene der rekkefølgen er noe usikker, fremstår dette som en beretning om Kumarbis sammensvergelse for å ta makten fra sin sønn, værguden Teshub, som hadde overtatt Kumarbis rolle som øverste gud. Kumbarbi parret seg derfor med «en stor fjelltopp», som fødte ham en sønn av dioritt. Denne klippeblokken av en sønn fikk navnet Ullikummi, trolig med betydningen «Kummiyas ødelegger», for Kummiya var byen der værguden hadde sitt tempel. Kumarbi fikk sin sønn plassert på skuldrene av Upelluri, en mektig Atlas-skikkelse ute i havet. På hans skulder vokste Ullikummi kjapt, og da havet rakk ham til midjen, ble han synlig for solguden som ble urolig av synet og varslet Teshub. Værguden og hans søster Ishtar så fra toppen av Hazzi-fjellet (som romerne kalte Mons Casius, i dag Jebel Aqra) sin halvbror, den digre Ullikummi, vokse opp av havet, og Teshub brast i gråt. Trøstet av Ishtar rustet han seg til kamp og ba guden Tasmisu hente og pynte oksene Serius og Tella som trakk stridsvognen hans. Oksene het imidlertid Seris og Hurris på hurritisk, der seri betydde «dag» og hurri «natt».

Gudene var likevel avmektige overfor Ullikummi som var gjort av dioritt. Steinkjempen nådde frem til Kummiyas porter og tvang værguden til å abdisere. Dronning Hebat så på fra et tårn og hadde falt ned av skrekk om ikke hennes hoffdamer hadde grepet tak i henne. Teshub fulgte Tasmisus råd og ba Ea om hjelp i «hans by Abzuwa», en feiltolkning av sumerisk abzu (= havdypet, der Ea holdt til). Ea innkalte gudene og refset Kumarbi for det inntrufne som han selv satt og skrøt av. Ea informerte Enlil og ga seg i vei til Upelluri, som ikke en gang hadde merket at han hadde hatt Ullikummi sittende på skulderen. Upelluri forklarte seg ut fra den mitanniske myten om en Atlas-skikkelse som holder oppe en vingekledd skål som danner himmelen: «Da himmel og jord ble bygget over meg, visste jeg ikke om det, og da de kom og skar himmel og jord fra hverandre med en kobberkniv, merket jeg heller ingenting. Nå får noe min høyre skulder til å verke, men jeg vet ikke hvilken gud det er.» Ea tok en kikk, og oppdaget diorittsteinen på Upelluris høyre skulder. Ea beordret nå de eldgamle pakkhusene åpnet, og fikk tak i kobberkniven som hadde skilt himmel og jord. Med kniven skar han over føttene på Ullikummi som veltet og ikke lenger kunne skade noen. Resten av teksten er tapt, men det kan påregnes at Teshub ble gjeninnsatt som høyeste gud, og Kumarbi nedkjempet.

Fortellingen om værguden Tarhunds kamp med dragen Illuyanka finnes i antologien Hettittiske skrifter. Nyhettittisk relieff fra ca 800 f.Kr. i Muséet for anatoliske sivilisasjoner, Ankara.

Kampen mot Illuyanka

Kampen mellom værguden og dragen Illuyanka var en typisk nyttårsmyte kjent fra den babylonske skapelsesberetning og er beslektet med mummers plays som oppføres i England rundt juletider. Myten finnes i to versjoner. Begge dreier seg om en guddommelig helt som nedkjemper en motstander som representerer de onde makter. Begge begynner medat værguden (some rhelten) taper mot dragen Illyuanka.

I første versjon legger gudinnen Inaras en felle. Hun inviterer til en stor bankett med rikelig servering av rusdrikk. Hun sikret seg støtte fra en mann som het Hupasiyas mot å innvilge i å ha sex med ham. Illuyanka ble så invitert til banketten, og kom opp av hullet med sine barn. Flokken spiste og drakk og tømte tønnene med rusdrikk. Da greide de ikke å ta seg hjem i hullet igjen. Hupasiyas bandt da Illuyanka med et tau, og værguden drepte dragen. Inaras fikk et hus bygget til Hupasiyas, men instruerte ham i at han ikke måtte se ut vinduet, «for da vil du se din kone og dine barn». Men før tre uker var gått, kikket Hupasiyas ut og fikk øye på sin familie og tryglet Inaras om å få dra hjem til dem. Resten av teksten er tapt, men det er sannsynlig at Hupasiyas ble straffet for sin ulydighet.

I andre versjon vant dragen over Teshub og sikret seg hans hjerte og øyne, men her legger værguden selv en felle. Han får en sønn med en fattig manns datter. Sønnen gifter seg med en datter av Illuyanka, og får beskjed om at straks han kommer inn i brudens hjem, skal han kreve sin fars hjerte og øyne tilbake. Det gjør han, og alt ordner seg. Denne gang nedkjemper værguden dragen. Men etter kampen roper Teshubs sønn: «Drep meg også! Spar meg ikke!» Værguden dreper da både dragen og sin egen sønn.