Hopp til innhold

Therese Johaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Therese Johaug
Johaug med gullmedalje for seier på Ski-VM 2019 – 10 kilometer klassisk kvinner|10 km i Ski-VM 2019 i Seefeld
Født25. juni 1988[1][2]Rediger på Wikidata (36 år)
Dalsbygda[3][1]
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
EktefelleNils Jakob Hoff (2023–)[4]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Holmenkollmedaljen (2013)[5]
Olavstatuetten (2011)[6]
Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris (2011)[7]
Hedmark fylkeskommunes kulturpris (2012)[8]
Dialektprisen (2011)[9]
Aftenpostens gullmedalje (2019)[10]
Egebergs Ærespris (2020)[11]
SportLangrenn[12]
Høyde162 centimeter[13]
Klubb(er)Idrettslaget Nansen (idrettsgren: langrenn)
Sportsklubben Vidar (idrettsgren: friidrett)
Therese Johaug på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norges flagg
Langrenn
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull Beijing 2022 10 km klassisk
Gull Beijing 2022 15 km skiathlon
Gull Beijing 2022 30 km fristil
Gull Vancouver 2010 4×5 km stafett
Sølv Sotsji 2014 30 km fristil
Bronse Sotsji 2014 10 km klassisk
Langrenn Verdensmesterskap
Gull Oslo 2011 4×5 km stafett
Gull Oslo 2011 30 km fristil
Gull Val di Fiemme 2013 10 km fristil
Gull Val di Fiemme 2013 4×5 km stafett
Gull Falun 2015 15 km skiatlon
Gull Falun 2015 4×5 km stafett
Gull Falun 2015 30 km klassisk
Gull Seefeld 2019 15 km skiatlon
Gull Seefeld 2019 10 km klassisk
Gull Seefeld 2019 30 km fristil
Gull Oberstdorf 2021 15 km skiatlon
Gull Oberstdorf 2021 10 km fristil
Gull Oberstdorf 2021 4×5 km stafett
Gull Oberstdorf 2021 30 km klassisk
Sølv Val di Fiemme 2013 15 km skiatlon
Sølv Seefeld 2019 4×5 km stafett
Bronse Sapporo 2007 30 km klassisk
Bronse Oslo 2011 15 km skiatlon
Bronse Val di Fiemme 2013 30 km klassisk
Langrenn Tour de Ski
Gull 2013/14Sammenlagt
Gull 2016 Sammenlagt
Gull 2019/20 Sammenlagt
Sølv 2010/11 Sammenlagt
Sølv 2012/13 Sammenlagt
Sølv 2015 Sammenlagt
Bronse 2011/12 Sammenlagt
Langrenn Norgesmesterskapet på ski
Gull Nybygda 2007 30 km fellesstart
Gull Støren 2008 56 km klassisk
Gull Røros 2009 30 km fristil
Gull Voss 2012 15 km skiatlon
Gull Lillehammer 2014 10 km klassisk
Gull Røros 2015 10 km fristil
Gull Beitostølen 2016 5 km fristil
Gull Beitostølen 2016 30 km fristil
Gull Meråker 2019 10 km klassisk
Gull Meråker 2019 15 km skiatlon
Gull Lygna 2019 5 km fristil
Gull Lygna 2019 30 km klassisk
Gull Drammen 2020 10 km fristil
Gull Drammen 2020 15 km klassisk
Gull Trondheim 2021 15 km skiatlon
Gull Trondheim 2021 5 km klassisk
Gull Harstad 2022 10 km klassisk
Gull Harstad 2022 30 km fristil
Gull Lillehammer 2024 30 km fristil
Sølv Gjøvik 2009 15 km skiatlon
Sølv Stokke 2010 15 km skiatlon
Sølv Tolga 2010 30 km klassisk
Sølv Tromsø 201130 km fristil
Sølv Voss 2012 10 km fristil
Sølv Fauske 2012 30 km klassisk
Sølv Gåsbu 2013 10 km fristil
Sølv Gåsbu 2013 15 km skiatlon
Sølv Gålå 2014 30 km fristil
Bronse Meråker 2007 15 km skiatlon
Bronse Stokke 2010 10 km fristil
Bronse Steinkjer 2011 15 km skiatlon
Bronse Gålå 2014 Lagsprint klassisk
Langrenn Juniorverdensmesterskap
GullTarvisio 2007 4×3,3 km stafett
GullMals 2008 10 km fristil
GullMals 2008 5 km klassisk
GullMals 2008 4×3,3 km stafett
BronseTarvisio 2007 10 km fellesstart
Antall enkeltseiere i verdenscupen: 80
Per 27. februar 2022
Antall totalseire i verdenscupen: 3
2013/14, 2015/16 og 2019/20
Antall totalseire i Tour de Ski: 3
2013/14, 2016 og 2019/20
Therese Johaug, Holmenkollen, Oslo, 10. mars 2019

Therese Johaug (født 1988) er en norsk langrennsløper og friidrettsutøver fra Dalsbygda i Os som representerer Idrettslaget Nansen på ski og Sportsklubben Vidar i friidrett.[14] Hun har 14 VM-gull, derav ti individuelle, og fire OL-gull. Hun tok sitt første individuelle OL-gull i Beijing 2022 på 15 km skiathlon og hun tok ytterligere to individuelle OL-gull i Beijing i 2022.[15]

Hun ble verdensmester i 30 km fri teknikk og 4 × 5 km stafett i Ski-VM 2011 i Oslo, og på 10 km fri teknikk og 4 × 5 km stafett i Ski-VM 2013 i Val di Fiemme. I VM 2015 i Falun ble hun «VM-dronning» da hun tok gull på 15 km skiatlon, 30 km klassisk og 4 × 5 km stafett. Hun tok tre gull også i VM 2019 i Seefeld og fire gull under VM 2021 i Oberstdorf. Hun ble olympisk mester i 4 × 5 km stafett i OL 2010 i Vancouver.

Hun er 18 ganger norgesmester på ski, og har vunnet 80 verdenscuprenn, inkludert etappeseire i Tour de Ski og andre «tour»-konkurranser. Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger: i 2013/14, 2015/16 og 2019/20. Hun har vunnet Tour de Ski i 2013/14, 2016 og 2019/20, Ski Tour Canada 2016 og Ski Tour 2020. Hun har vunnet Skarverennet seks ganger på rad (2007–2012),[16] og elleve ganger totalt (2007–2022).[17][18][19]

Johaug testet i 2016 positivt på Klostebol, og ble utestengt i 18 måneder fra 18. oktober samme år. Hun var derfor utestengt fra blant annet VM i Lahtis 2017 og OL i Pyeongchang i 2018.

Hun er siden 2010 utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[20]

I mars 2022 kunngjorde hun at hun vil legge opp som profesjonell idrettsutøver etter 2021/22-sesongen.[21] I august 2024 varslet hun et comeback for å satse videre på skikarrieren,[22]

I 2022/23-sesongen startet hun som ekspertkommentator i langrenn for NRK.[23]

Karrière

[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet

[rediger | rediger kilde]

Therese Johaug fikk sitt gjennombrudd i norgesmesterskapet 2007 i Meråker, der hun tok bronsemedaljen i skiatlon.[24] På grunn av sine gode prestasjoner i NM, ble hun tatt ut til verdenscupløpene i estiske Otepää i slutten av januar samme år. Hun gikk inn til åttendeplass på 10 km klassisk. Av de norske løperne var bare Marit Bjørgen bedre plassert (4.-plass).

3. mars 2007 fikk hun sin VM-debut, i VM i Sapporo, med en overraskende bronsemedalje på avslutningsdistansen 30 km fellesstart, klassisk. Det etter to fall i begynnelsen av løpet.[25] 18 år gammel ble hun dermed tidenes yngste medaljevinner i et VM i langrenn. To uker senere tok hun gull i stafett og bronse på 10 km jaktstart i junior-VM på ski 2007 i Tarvisio. Johaug avsluttet sesongen med å vinne sitt første NM-gull i seniorklassen. Med hele norgeseliten på plass vant hun 30 km fellesstart i ren utklassingsstil.[26]

9. februar 2008 ble hun nr. 3 på 10 km klassisk i Otepää, hennes første pallplassering i verdenscupen. To uker senere ble hun juniorverdensmester på 5 km klassisk og 10 km fristil fellesstart, samt i kvinnenes stafett, i Junior-VM på ski 2008 i Mals i Italia.[27][28] I norgesmesterskapet på ski 2008 gikk hun inn til gull på langdistansen, det 56 km lange Rensfjellrennet, hele åtte minutter foran Sara Svendsen på andreplass. Hun ble tildelt kongepokalen for denne seieren.[29]

Sesongene fra 2008 til 2010

[rediger | rediger kilde]

Johaug tok sin første pallplass i verdenscupen i sesongen 2008/09 på 15 km fristil, fellesstart i La Clusaz. Hun endte på sjetteplass sammenlagt i Tour de Ski 2008/09, etter at hun fikk bestetid på den siste etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme.[30] Johaug var i god form på slutten av sesongen. Hun lå lenge an til å komme på pallen på tremila i klassisk i Granåsen, men hun hadde litt dårlige ski på slutten og siden det straffet seg å gå i tet på grunn av føret, ble hun til slutt nummer sju.[31] I verdenscupfinalen fikk hun revansje, og ble nummer to på 10 km dobbel jaktstart (skiatlon), en bragd hun gjentok den påfølgende dagen da hun både ble nummer to på jaktstartetappen og i verdenscupfinaletouren.

Sesongen 2009/10 startet med svake plasseringer i verdenscupen. Hun kom i form først til NM i Stokke i slutten av januar med sølv i skiatlon og bronse på 10 km fri. Da ble hun tatt ut til OL i Vancouver. I OL gikk hun inn til sjetteplass på 15 km skiatlon. Hun ble olympisk mester i 4 x 5 km stafett der hun gikk andre etappe på det norske laget som ellers bestod av Vibeke Skofterud, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. På den avsluttende 30 km klassisk endte hun på sjuendeplass. I det første verdenscuprenn etter OL, i Lahtis ble hun nummer tre på 15 km skiatlon.

Sesongene fra 2010 til 2012

[rediger | rediger kilde]

Johaug startet VM-sesongen 2010/11 bedre enn den forrige. På 10 km klassisk i Davos tok hun en tredjeplass, men det var først og fremst i Tour de Ski at hun imponerte. Hun hadde aldri vært på pallen sammenlagt i Tour de Ski før, og hun lå også på en niendeplass da to renn gjenstod. Men med en sterk andreplass på 10 km klassisk fellesstart, klatret hun i sammendraget. På den avsluttende jaktstarten opp slalåmbakken i Val di Fiemme hadde hun beste etappetid, over minuttet foran nærmeste konkurrent, og hun ble til slutt nummer to. Dette var hennes til da beste resultat i verdenscupen, sammen med andreplassen i verdenscupfinalen i 2009.[32] Johaug tok en ny pallplass på 10 km klassisk i Otepää, en tredjeplass bak Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk.

VM i Holmenkollen startet bra da hun tok sin første individuelle mesterskapsmedalje på fire år ved å gå inn til bronsemedalje på 15 km dobbel jaktstart (skiatlon).

I avslutningsrennet, 30 km fellesstart fri teknikk, tok hun gull – hennes første individuelle gull i internasjonal sammenheng.[33] I Lahtis uken etter VM gikk hun inn til sin første individuelle verdenscupseier da hun vant 10 km skiatlon foran Justyna Kowalczyk og Arianna Follis. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 2011, og på Idrettsgallaen 2012 ble hun tildelt prisen for Årets navn for 2011. For sin seier på 30 km i Ski-VM 2011 ble hun tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris for 2011.[34]

I sesongen 2011/12 ble hun nummer tre i Tour de Ski etter beste etappetid på siste etappe opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Hun vant to verdenscupseire, i Rybinsk og i Lahtis, begge på 15 km skiatlon. Hun endte på tredjeplass sammenlagt både i den totale verdenscupen og i distansecupen denne sesongen.

Sesongen 2012/13

[rediger | rediger kilde]

I sesongen 2012/13 ble hun nummer to i Tour de Ski, bare slått med 27 sekunder av Justyna Kowalczyk, og for fjerde gang vant hun den avsluttende etappen opp «monsterbakken» i Val di Fiemme.

VM i Val di Fiemme startet med sølv på 15 km skiatlon, bare slått av Marit Bjørgen. På 10 km fri teknikk med individuell start gikk Johaug inn til gull med Bjørgen på andre og Julija Tsjekaljova fra Russland på tredje. Johaug gikk andre etappe på 4 × 5 km stafett sammen med Heidi Weng, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Det norske laget var storfavoritter på forhånd etter at alle løperne på stafettlaget kom blant de fire beste på 15 km skiatlon[35] og vant gull foran Sverige og Russland.[36]

Sesongen 2013/14

[rediger | rediger kilde]

Johaug vant Tour de Ski 2013/14 sammenlagt og ble første norske vinner av Tour de Ski. På de neste plassene kom Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Heidi Weng.[37] Johaug vant dessuten de siste to etappene.

15 km skiatlon var første distanse i OL i Sotsji. En gruppe på fem løpere var samlet et par kilometer fra mål, da rykket Charlotte Kalla, bare Marit Bjørgen klarte å følge og gikk forbi til gull. Johaug måtte ta til takke med fjerdeplassen bak Heidi Weng. 10 km klassisk med intervallstart endte med klar seier til Justyna Kowalczyk med Charlotte Kalla på andre og Therese Johaug på bronseplass. Norge var storfavoritt på 4 × 5 km stafett etter å ha vunnet alle stafetter i mesterskap og i verdenscupen de seneste tre årene. I det varme været rundt Laura ski- og skiskytingkompleks ble det smørebom for det norske laget; Norge endte på femteplass med Heidi Weng og Therese Johaug på de to klassiske etappene og Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen på de to fristilsetappene. I OLs siste øvelse, 30 km fristil, ble det tidlig en tetgruppe bestående av de tre norske Bjørgen, Johaug og Kristin Størmer Steira. Bjørgen ble for sterk på slutten, Johaug måtte ta til takke med sølv, og Steira sikret tredobbelt norsk. Dette var tolvte gang i OL-historien det ble tredobbelt norsk og første gang i en kvinneøvelse.[38]

Sesongen 2014/15

[rediger | rediger kilde]

Johaug kom på andreplass etter Marit Bjørgen i Tour de Ski 2015. Johaug vant for sjette gang den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. I Ski-VM 2015 i Falun ble hun «VM-dronning» da hun tok gull på 15 km skiatlon og 30 km klassisk, og hun gikk på det norske laget som tok gull på 4x5 km stafett. I verdensupen sammenlagt ble Johaug nummer to både i distansecupen og sammenlagt. Johaug vant Birkebeinerrennet på ny rekord 2.41.46,6, og hun vant Skarverennet for åttende gang.

Sesongen 2015/16

[rediger | rediger kilde]

I Norgesmesterskapet på ski 2016 vant hun 5 km og 30 km fri teknikk på Beitostølen. På sprinten i Tromsø kom hun på 5.-plass, der Heidi Weng vant. Hun vant Tour de Ski 2016, 2:20 foran Ingvild Flugstad Østberg som kom på 2.-plass. Hun vant her tre av etappene, inklusive den avsluttende klatreetappen i Alpe Cermis i Val di Fiemme.

Hun vant Verdenscupen i langrenn 2015/16, både totalt og distansecupen, og hun kom på 12.-plass i Norgescupen i langrenn 2015/16.

Sesongen 2016/17

[rediger | rediger kilde]

Hun deltok i rulleskirennet Oslo Skishow i Holmenkollen i juni, og kom der på andreplass på 6 km fri teknikk og femteplass på 10 km jaktstart. Den 28. juli vant hun Lysebotn Opp på rulleski. Hun fikk 18 mnd utestengelse for brudd på dopingbestemmelsene, og konkurrerte dermed ikke fra oktober 2016 til april 2018, og gikk dermed glipp av sesongene 2016/17 og 2017/18.

Sesongen 2018/19

[rediger | rediger kilde]

Johaug vant på nytt Lysebotn Opp på rulleski under Blinkfestivalen i august 2018, med ny løyperekord på 31.46,3.[39]

Sesongåpningen i langrenn i Norge 2018 var på Beitostølen fra 16. til 18. november, og Johaug vant der 10 km klassisk og 10 km fri teknikk. Hun gikk sitt første verdenscuprenn etter dopingdommen den 25. november, i verdenscupåpningen i Ruka, og vant der 10 km klassisk.[40]

I Norgesmesterskapet på ski 2019 i Meråker tok Johaug gull på 10 km klassisk og fikk tildelt kongepokalen.[41] Hun vant også 15 km skiatlon.

I VM 2019 i Seefeld tok Johaug tre gull, på 15 km skiatlon, 10 km klassisk med intervallstart og på 30 km fri teknikk. Hun gikk også på Norges lag som tok sølv på 4×5 km stafett.

Johaug vant ti verdenscuprenn, vant distansecupen og ble nummer tre i verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19. I NM del to på Lygna vant hun 5 km og 30 km og kom dermed opp i tolv NM-gull totalt.

Johaug vant NM-gull på 10000 meter i NM i friidrett på Hamar. Hun vant også NM i terrengløp i Frognerparken.[42]

Sesongen 2019/20

[rediger | rediger kilde]

Johaug vant minitouren i Ruka etter å kommet til kvartfinalen på sprint klassisk og etter å ha vunnet begge distanserennene. Hun vant også distanserennene på Lillehammer og i Davos. Hun vant Tour de Ski 2019/20 etter å han vunnet tre av sju etapper, men hun tapte for Ingvild Flugstad Østberg i det ene distanserennet. I Ski Tour 2020 som ble arrangert i Östersund, Åre, Meråker og i Granåsen skisenter i Trondheim vant Johaug fem av seks etapper og sammenlagt. Hun vant for første gang et sprintrenn, opp alpinbakken i Åre. Johaug vant verdenscupen i langrenn 2019/20.

Johaug jubler for bronse på 15 km i Ski-VM i Oslo, flankert av Marit Bjørgen som vant gullet

Hun deltok i friidrettsstevnet Impossible Games, som ble arrangert i stedet for Bislett Games i juni, og løp der 10 000 meter alene. Hun løp på 31:40,67, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, men hun var den første kvinnelige utøveren som løp 10 000 meter i konkurranse.[43] Tiden oppfyller kravet til VM i friidrett 2021.

Sesongen 2020/21

[rediger | rediger kilde]

I NM på ski 2021 i Trondheim tok Johaug to gull og kom dermed opp i 16 NM-gull i langrenn. Hun tangerte dermed Bente Skari og Oddvar Brå og har bare Marit Bjørgen foran seg på listen over mestvinnende langrennsløpere i NM.[44]

I VM 2021 i Oberstdorf tok hun fire VM-gull. Hun vant alle de fire rennene hun deltok i, tre individuelt pluss stafetten. Hun vant 15 km skiatlon, 10 km fristil med intervallstart og 30 km klassisk, og hun gikk tredje etappe på Norges lag som tok gull på 4 × 5 km stafett. Tiril Udnes Weng, Heidi Weng og Helene Marie Fossesholm gikk de tre øvrige etappene.

Sesongen 2021/22

[rediger | rediger kilde]

I vinter-OL 2022 i Beijing tok Johaug sin første individuelle olympiske gullmedalje da hun vant 15 km skiathlon.[45] Hun vant også 10 km klassisk med intervallstart og 30 km fristil.

I mars 2022 kunngjorde hun at hun vil legge opp som profesjonell idrettsutøver etter 2022-sesongen.[21] I NM 2022 tok hun sitt 17. og 18. NM-gull i langrenn da hun vant 10 km klassisk og 30 km fristil i Harstad. Hun avsluttet karrieren med å vinne Skarverennet for ellevte gang.[19]

Etter langrennskarrieren

[rediger | rediger kilde]

I 2022 begynte hun som langrennsekspert i NRK.[46]

I 2024 gjorde hun comeback i det 17 km lange Engadin Frauenlauf i Sveits, som hun vant, tre og et halvt minutt foran Justyna Kowalczyk.[47]

Hun gikk 30 km fristil under norgesmesterskapet 2024 på lillehammer og tok gull på distansen.[48]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Dopingdom

[rediger | rediger kilde]

13. oktober 2016 ble det kjent at Johaug hadde testet positivt på den anabole steroiden klostebol. Johaug sa at hun hadde fått det forbudte stoffet i seg gjennom kremen Trofodermin, som hun brukte mot en solbrent leppe under et treningsopphold i Italia i august 2016. Johaug fikk kremen av daværende landslagslege Fredrik Bendiksen. Han tok på seg ansvaret og sa at han ved en feiltagelse ikke hadde sammenlignet kremens ingredienser med dopinglisten. Bendiksen trakk seg deretter fra jobben som landslagslege.[49][50] I oktober 2016 valgte Johaug å ikke møte på landslagssamling.

Antidoping Norge meldte 19. oktober at Johaug ble suspendert fra denne organisasjonens aktiviteter i to måneder, fram til 18. desember.[51] Denne utestengelsen ble i desember forlenget ytterligere to måneder, til 19. februar 2017.[52] I denne perioden kunne ikke Johaug konkurrere eller delta i organisert treningsvirksomhet i regi av skilandslaget.

Den 29. november 2016 foreslo påtalenemnda i Antidoping Norge en utestengelse fra organisasjonens aktiviteter i 14 måneder, med virkning fra tidspunkt for ilagt suspensjon 18. oktober 2016.[53]

Under høringene i slutten av januar 2017 kom det frem at Johaug hadde 13 nanogram clostebol per milliliter i urinen da hun testet positivt.[54] Til sammenligning hadde den italienske syklisten Stefano Agostini 7 nanogram per milliliter i urinen da han testet positivt for det samme stoffet i 2013.[55] Agostini ble utestengt i 15 måneder, men valgte å legge opp.[54]

10. februar 2017 bestemte domsutvalget i Norges Idrettsforbund at Johaug skulle utestenges i 13 måneder fra forbundets aktiviter.[56][57] Idrettsforbundet uttalte at «Johaugs spørsmål til og forsikringer fra legen ikke innebærer tilstrekkelige undersøkelser fra hennes side. Hun burde i det minste ha forsikret seg enda klarere om at legen konkret hadde undersøkt produktet opp mot dopinglisten. Hun kunne ikke bare stole på at han (trolig) hadde gjort dette.»[58]

7. mars 2017 bekreftet Det internasjonale skiforbundet at de klaget avgjørelsen om 13 måneders utestengelse inn for Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), et organ opprettet av Den internasjonale olympiske komité.[59]

22. august 2017 bestemte CAS at hun skulle utestenges i 18 måneder fra all organisert idrett. Utestengelsen løp fram til 19. april 2018 og Johaug gikk dermed glipp av Vinter-OL 2018.[60] Hun kunne dermed ikke trene på Olympiatoppen, og ikke delta i organisert trening eller konkurranse i regi av organisert idrett.[61] Hun hadde derfor Pål Gunnar Mikkelsplass som hovedtrener i utestengelsesperioden, og brukte bror Karstein som treningspartner.[62] Teamet hennes i utestengelsesperioden for øvrig var Snorre Haugland som skismører, Ola Sand som lege og Britt Tajet Foxell som psykolog.[63]

Samarbeidet med Huawei

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 2020 fikk hun kritikk for sitt partnerskap med det kinesiske el-selskapet Huawei, som leverer overvåkningsteknologi til interneringsleirene for uighurer i Xinjiang.[64][65] Partene brøt samarbeidet kort tid etter kritikken.[66]

Johaug ledet kvinnenes 30 km i Ski-VM i Oslo 2011, og vant konkurransen suverent, foran Marit Bjørgen.

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
Distanserenn (som ikke inngår i tour) og tourer sammenlagt
1. 2011-03-1212. mars 2011 Finlands flagg Lahtis 10 km skiatlon
2. 2012-02-055. februar 2012 Russlands flagg Rybinsk 15 km skiatlon
3. 2012-03-033. mars 2012 Finlands flagg Lahtis 15 km skiatlon
4. 2013-02-1717. februar 2013 Sveits’ flagg Davos 10 km fristil, intervallstart
5. 2013-03-1717. mars 2013 Norges flagg Oslo 30 km fristil, fellesstart
6. 2014-01-055. januar 2014 Tysklands flagg Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2013/14 sammenlagt
7. 2014-03-1616. mars 2014 Sveriges flagg Falun Verdenscupfinalen1
8. 2014-11-3030. november 2014 Finlands flagg Ruka 15 km klassisk, intervallstart
9. 2014-12-1313. desember 2014 Sveits’ flagg Davos 10 km klassisk, intervallstart
10. 2015-11-2929. november 2015 Finlands flagg Ruka Mini-tour sammenlagt
11. 2015-12-055. desember 2015 Norges flagg Lillehammer 15 km skiatlon
12. 2015-12-1212. desember 2015 Sveits’ flagg Davos 15 km fristil, intervallstart
13. 2015-12-2020. desember 2015 Italias flagg Toblach 10 km klassisk, intervallstart
14. 2016-01-1010. januar 2016 Sveits’ flaggTysklands flagg Italias flagg Tour de Ski 2016 sammenlagt
15. 2016-01-2323. januar 2016 Tsjekkias flagg Nové Město na Moravě 10 km fristil, intervallstart
16. 2016-02-077. februar 2016 Norges flagg Oslo 30 km klassisk, fellesstart
17. 2016-02-1313. februar 2016 Sveriges flagg Falun 5 km klassisk, intervallstart
18. 2016-02-1414. februar 2016 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, fellesstart
19. 2016-03-2121. mars 2016 Finlands flagg Lahtis 15 km skiatlon
20. 2016-03-1212. mars 2016 Canadas flagg Ski Tour Canada 2016 sammenlagt
21. 2018-11-2525. november 2018 Finlands flagg Ruka 10 km klassisk, intervallstart
22. 2018-12-022. desember 2018 Norges flagg Lillehammer Mini-tour sammenlagt
23. 2018-12-088. desember 2018 Norges flagg Beitostølen 15 km fristil, intervallstart
24. 2018-12-1616. desember 2018 Sveits’ flagg Davos 15 km fristil, intervallstart
25. 2019-01-2020. januar 2019 Estlands flagg Otepää 10 km klassisk, intervallstart
26. 2019-01-2626. januar 2019 Sveriges flagg Ulricehamn 10 km fristil, intervallstart
27. 2019-03-1010. mars 2019 Norges flagg Oslo 30 km klassisk, fellesstart
28. 2019-03-1717. mars 2019 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, intervallstart
29. 2019-12-011. desember 2019 Finlands flagg Ruka Mini-tour sammenlagt
30. 2019-12-077. desember 2019 Norges flagg Lillehammer 15 km skiatlon
31. 2019-12-1515. desember 2019 Sveits’ flagg Davos 10 km fristil, intervallstart
32. 2020-01-055. januar 2020 Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2019/20 sammenlagt
33. 2020-01-1818. januar 2020 Tsjekkias flagg Nové Město na Moravě 10 km fristil, intervallstart
34. 2020-01-1919. januar 2020 Tsjekkias flagg Nové Město na Moravě 10 km klassisk, jaktstart
35. 2020-01-2525. januar 2020 Tysklands flagg Oberstdorf 15 km skiatlon
36. 2020-02-099. februar 2020 Sveriges flagg Falun 10 km fristil
37. 2020-02-2323. februar 2020 Sveriges flaggNorges flagg Ski Tour 2020 sammenlagt
38. 2020-02-2929. februar 2020 Finlands flagg Lahtis 10 km klassisk
39. 2020-11-2929. november 2020 Finlands flagg Ruka Mini-tour sammenlagt
40. 2021-01-2323. januar 2021 Finlands flagg Lahtis 15 km skiatlon
41. 2021-11-2828. november 2021 Finlands flagg Ruka 10 km fristil, jaktstart
42. 2021-12-1212. desember 2021 Sveits’ flagg Davos 10 km fristil
43. 2022-02-2727. februar 2022 Finlands flagg Lahtis 10 km klassisk
Etappeseiere i Tour de Ski2
1. 2009-01-044. januar 2009 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
2. 2011-01-099. januar 2011 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
3. 2012-01-088. januar 2012 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
4. 2013-01-066. januar 2013 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
5. 2014-01-044. januar 2014 Italias flagg Val di Fiemme 5 km klassisk, intervallstart
6. 2014-01-055. januar 2014 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
7. 2015-01-1010. januar 2015 Italias flagg Val di Fiemme 10 km klassisk, fellesstart
8. 2015-01-1111. januar 2015 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
9. 2016-01-022. januar 2016 Sveits’ flagg Lenzerheide 15 km klassisk, fellesstart
10. 2016-01-066. januar 2016 Tysklands flagg Oberstdorf 10 km klassisk, fellesstart
11. 2016-01-1010. januar 2016 Italias flagg Val di Fiemme 9 km fristil, jaktstart
12. 2019-12-2828. desember 2019 Sveits’ flagg Lenzerheide 10 km fristil, fellesstart
13. 2019-12-3131. desember 2019 Italias flagg Toblach 10 km fristil, intervallstart
14. 2020-01-055. januar 2020 Italias flagg Val di Fiemme 10 km fristil, fellesstart
Andre etappeseiere2
1. 2010-11-2828. november 2010 Finlands flagg Ruka (Kuusamo) 10 km fristil, jaktstart
2. 2011-11-2727. november 2011 Finlands flagg Ruka (Kuusamo) 10 km klassisk, jaktstart
3. 2012-03-1818. mars 2012 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, jaktstart
4. 2013-03-2424. mars 2013 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, jaktstart
5. 2014-03-1515. mars 2014 Sveriges flagg Falun 15 km skiatlon
6. 2014-03-1616. mars 2014 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, jaktstart
7. 2014-12-066. desember 2014 Norges flagg Lillehammer 5 km fristil, intervallstart
8. 2014-12-077. desember 2014 Norges flagg Lillehammer 10 km klassisk, jaktstart
9. 2015-11-2828. november 2015 Finlands flagg Ruka (Kuusamo) 5 km fristil, intervallstart
10. 2015-11-2929. november 2015 Finlands flagg Ruka (Kuusamo) 10 km klassisk, jaktstart
11. 2016-03-022. mars 2016 Canadas flagg Montréal 10,5 km klassisk, fellesstart
12. 2018-12-011. desember 2018 Norges flagg Lillehammer 10 km fristil, intervallstart
13. 2018-12-022. desember 2018 Norges flagg Lillehammer 10 km klassisk, jaktstart
14. 2019-03-2424. mars 2019 Canadas flagg Québec 10 km fristil, jaktstart
15. 2019-11-3030. november 2019 Finlands flagg Ruka 10 km klassisk, intervallstart
16. 2019-12-011. desember 2019 Finlands flagg Ruka 10 km fristil, jaktstart
17. 2020-02-1515. februar 2020 Sveriges flagg Östersund 10 km fristil, intervallstart
18. 2020-02-1616. februar 2020 Sveriges flagg Östersund 10 km klassisk, jaktstart
19. 2020-02-1818. februar 2020 Sveriges flagg Åre Sprint, fristil
20. 2020-02-2020. februar 2020 Norges flagg Meråker 38 km fristil, fellesstart
21. 2020-02-2323. februar 2020 Norges flagg Trondheim 15 km klassisk, jaktstart
22. 2020-11-2828. november 2020 Finlands flagg Ruka 10 km klassisk, intervallstart
23. 2020-11-2929. november 2020 Finlands flagg Ruka 10 km fristil, jaktstart
Verdenscupseiere totalt: 80
Oppdatert per 27. februar 2022
Johaug vant kvinnenes 30 km i Ski-VM i Seefeld 2019.
  • 1: Verdenscupfinalen i 2014 bestod av klassisk sprint, 15 km skiatlon og en avsluttende 10 km fri med jaktstart.
  • 2: Etapper i Tour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn. Etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen.[67][68]

Kilde: FIS[68]

Sammenlagtresultater i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
 Sesong   Alder  Sluttstilling sesong Sluttstilling Ski Tour
Totalt Distanse Sprint Nordisk
åpning 		Tour de
Ski 		Ski Tour
2020 		Sprint
Tour 		Verdenscup-
finale 		Ski Tour
Canada
2006/2007 19 44. 23. — — — — — — —
2007/2008 20 18. 15. 47. — 4. — — 21. —
2008/2009 21 8. 7. 89. — 6. — — 2 —
2009/2010 22 17. 14. 61. — DNF — — 7. —
2010/2011 23 4. 3 70. 10. 2 — — 3 —
2011/2012 24 3 3 38. 2 3 — — 4. —
2012/2013 25 2 2 39. 4. 2 — — 2 —
2013/2014 26 1 1 32. 3 1 — — 1 —
2014/2015 27 2 2 39. 2 2 — — — —
2015/2016 28 1 1 16. 1 1 — — — 1
2016/2017 29 utestengt fra konkurranse
2017/2018 30
2018/2019 31 3 1 72. 1 — — — 2 —
2019/2020 32 1 1 16. 1 1 1 — — —
2020/2021 33 9. 5. 82. 1 — — — — —
2021/2022 34 5. 1 – — — — — — —
Johaug poserer foran redningsskøyta RS 152 «Bergesen d.y.»

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Johaug mottar gullmedaljen etter seieren på 30 km i Ski-VM 2013

Privat

[rediger | rediger kilde]

Johaug har siden 2014 vært sammen med den tidligere roeren Nils Jakob Hoff.[72] De forlovet seg i desember 2021,[73] og giftet seg på nyttårsaften i 2023.[74] Sammen har de en datter (f. 2023).[75]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, besøkt 2. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.retten.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.tv2.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ostlendingen.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ finansavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.skiforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.fis-ski.com, besøkt 2. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/aktuelt/media41483.media.
  14. ^ «Klubboverganger: Sondre Nordstad Moen bytter til IL ROS, Therese Johaug til SK Vidar». www.kondis.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2022. 
  15. ^ Skjerdingstad, Anders (5. februar 2022). «Johaug smadret konkurrentene – tok endelig sitt første individuelle OL-gull». NRK. Besøkt 5. februar 2022. 
  16. ^ «Vant Skarverennet for sjette gang», NRK.no 21. april 2012
  17. ^ NRK. «Johaug vant for niende gang». NRK. Besøkt 23. april 2016. 
  18. ^ https://live.eqtiming.com/43884#result:162926-10-1048127-1-1-
  19. ^ a b «Johaug avsluttet karrieren med overlegen seier i Skarverennet – Krüger best blant herrene». www.aftenposten.no. Besøkt 24. april 2022. 
  20. ^ «Utøverambassadører». Right to Play. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 14. februar 2016. 
  21. ^ a b With, Didrik Søreide Kjær, Thomas Haarstad, Jonas Giæver, Stian (4. mars 2022). «Legger opp». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 4. mars 2022. 
  22. ^ Sandholt, Ragna Kristine (7. august 2024). «Skiforbundet kaller inn til pressekonferanse med Therese Johaug». NRK. Besøkt 7. august 2024. 
  23. ^ «Therese Johaug er NRKs nye ekspert: – Det blir rart å stå i kulissene». NRK. 27. september 2022. Besøkt 20. november 2022. 
  24. ^ Her er miksmasteren, Aftenposten.com 21.1.2007
  25. ^ Therese (18) tok bronse!, Aftenposten.no 3.3.2007
  26. ^ Johaug vant i utklassingsstil, langrenn.com 31.3.2007
  27. ^ «Dobbelt norsk for jentene». langrenn.com. 25. februar 2008. Besøkt 25. februar 2008. 
  28. ^ «Full klaff for Johaug». langrenn.com. 27. februar 2008. Besøkt 27. februar 2008. 
  29. ^ Skjerdingstad, Anders. «Johaug slo Jacobsen med 38 minutter». Nettavisen (på norsk). Besøkt 19. april 2018. 
  30. ^ «Johaug jublet for monsterbakken». tv2sporten.no. 4. januar 2009. Besøkt 24. februar 2009. 
  31. ^ «- Bortkastet». langrenn.com. 14. mars 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  32. ^ «Johaug på pallen: - Dette er helt sykt!». vg.no. 9. januar 2011. Besøkt 26. februar 2011. 
  33. ^ «Johaug knuste VM-dronningen på tremila». TV2.no. 5. mars 2011. Besøkt 5. mars 2011. 
  34. ^ Martin Hafsahl (13. juni 2012). «Ærespris til Therese Johaug». Norges Idrettsforbund. Arkivert fra originalen 2. mai 2013. Besøkt 14. juni 2012. 
  35. ^ Oddsen for norsk pallplass på damestafetten: 1,01, VG, 28. februar 2013
  36. ^ Feide inn til gull - slet med stavingen, VG, 28. februar 2013
  37. ^ Overall Standing Tour de Ski Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine.. FIS (5. januar 2014)
  38. ^ De elleve første gangene: I 1924 (2): I kombinert med Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten og Thoralf Strømstad og de samme tre på 50 km, men med Strømstad på andre og Grøttumsbråten på tredje; I 1928 (2): I kombinert med Grøttumsbråten, Hans Vinjarengen og John Snersrud og på 18 km med Grøttumsbråten, Ole Hegge og Reidar Ødegaard; I 1932 (2) i kombinert med Grøttumsbråten, Ole Stenen og Vinjarengen og i spesielt hopprenn med Birger Ruud, Hans Beck og Kåre Walberg; I 1936 i kombinert med Oddbjørn Hagen, Olaf Hoffsbakken og Sverre Brodahl; I 1948 i spesielt hopprenn med Petter Hugsted, Birger Ruud og Thorleif Schjelderup; I 1964 på 5000 m skøyter med Knut Johannesen, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier; I 1992 på 30 km med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Terje Langli; I 1994 i alpin kombinasjon med Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Harald Christian Strand Nilsen.
  39. ^ Langrenn.com - Therese Johaug suveren i Lysebotn Opp, besøkt 26. november 2018.
  40. ^ Dagbladet.no - Stikk til svensk ekspert da Johaug kom tilbake til full jubel, besøkt 26. november 2018.
  41. ^ «Emil Iversen vant NM-gull på hjemmebane». Aftenposten. Besøkt 31. januar 2019. [død lenke]
  42. ^ https://www.tv2.no/a/10910976/
  43. ^ Dagbladet.no - Kristiansen advarte Johaug før oppvarming, besøkt 12. juni 2020.
  44. ^ Therese Johaug vant 5-kilometeren og tangerte Skari og Brå i antall NM-titler. Dagsavisen. Besøkt 18. januar 2021.
  45. ^ «Johaug i tårer over avdød støttespiller: – Ville gå for ham». www.vg.no. Besøkt 5. februar 2022. 
  46. ^ Tombra, Fredrik (27. september 2022). «Therese Johaug er NRKs nye ekspert: – Det blir rart å stå i kulissene». NRK. Besøkt 27. februar 2023. 
  47. ^ «Therese Johaug dominiert den 23. Engadin Frauenlauf». www.engadin-skimarathon.ch (på tysk). 3. mars 2024. Besøkt 19. mars 2024. 
  48. ^ «Therese Johaugs comeback: Sjokk i Sverige». www.dagbladet.no (på norsk). 23. mars 2024. Besøkt 23. mars 2024. 
  49. ^ Strøm, Ole Kristian (13. oktober 2016). «Välbe synes synd på Johaug: Merkelig at leppekrem er doping». VG.no. Besøkt 13. oktober 2016. 
  50. ^ Bentsen, Anders Rove; Stenberg, Morten (13. oktober 2016). «Johaug har testet positivt på forbudt stoff». NRK Sport. Besøkt 13. oktober 2016. 
  51. ^ Antidoping Norge - Pressemelding fra Påtalenemnden i Antidoping Norge Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 19. oktober 2016.
  52. ^ «Johaugs suspensjon forlenges». VG. 16. desember 2016. Besøkt 16. desember 2016. 
  53. ^ «Påtalenemndens vedtak i sak mot Therese Johaug». Antidoping Norge. 29. november 2016. Arkivert fra originalen 29. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  54. ^ a b «Så mye clostebol hadde Johaug i kroppen». VG. 25. januar 2017. Besøkt 25. januar 2017. 
  55. ^ «Italiensk syklist tatt med samme stoff som Johaug: La opp». VG. 13. oktober 2016. Besøkt 25. januar 2017. 
  56. ^ «Johaug utestengt i 13 måneder». NRK. 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  57. ^ «Her er Johaug-dommen: Utestenges i 13 måneder». Dagbladet. 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  58. ^ [1]
  59. ^ [2]
  60. ^ [3]
  61. ^ VG.no - Toppidrettssjefen: Johaug nektes trening på Olympiatoppen, besøkt 20. januar 2018.
  62. ^ VG.no - Johaugs plan: Dropper ferie og følger tidligere suksessoppskrift, besøkt 20. januar 2018.
  63. ^ Østlendingen - Her er Johaugs nye private trener, besøkt 20. januar 2018.
  64. ^ Snorre Valen (14. desember 2020). «Johaug må velge mellom Huawei og æren. Men det må sannelig vi andre også.». www.tronderdebatt.no (på norsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  65. ^ O.K.Strøm & J.Baardsen. «Kommentator mener det er «forkastelig» at Johaug ikke bryter med kinesisk selskap». www.aftenposten.no. Besøkt 17. desember 2020. 
  66. ^ «Johaug og Huawei bryter samarbeidet». VG Nett. Besøkt 17. desember 2020. 
  67. ^ «FIS endrer tellingen - nå har Bjørgen over 100 vercensupseirer!». NRK. 20. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 
  68. ^ a b Therese Johaug data.fis-ski.com. Besøkt 11. januar 2016
  69. ^ «Northug ble folkets helt på Idrettsgallaen». NRK. Besøkt 9. januar 2016. 
  70. ^ Eirik Fardal: Det er ikke synd på Therese Johaug, men hun fortjener denne prisen - Aftenposten 24. desember 2019
  71. ^ Sæther, Esten O. (4. desember 2020). «Dette stopper hetsen». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. januar 2022. 
  72. ^ «Kjæresten om Johaug: – Hun er en nydelig jente, og jeg føler meg heldig». www.vg.no. Besøkt 1. januar 2022. 
  73. ^ «Therese Johaug (33) deler forlovelsesbilde». www.vg.no. Besøkt 1. januar 2022. 
  74. ^ «Therese Johaug og Nils Jakob Hoff har giftet seg». VG. 31. desember 2023. Besøkt 31. desember 2023. 
  75. ^ «Therese Johaug (34) har fått en datter: – Står bra til med alle». VG. 17. mai 2023. Besøkt 18. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Emil Hegle Svendsen
og Magdalena Neuner 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Tora Berger,
Martin Fourcade og Gregor Schlierenzauer
 Neste mottaker:
Magnus Moan, Eric Frenzel, Thomas Morgenstern og Darja Domratsjeva
Forrige mottaker:
Håvard Holmefjord Lorentzen 		Aftenpostens gullmedalje
 Neste mottaker:
Erling Braut Haaland
Forrige mottaker:
Birgit Skarstein 		Egebergs Ærespris
 Neste mottaker:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Therese_Johaug&oldid=24820314»