Trappistordenen

Trappistordenen
Offisielt navn	Ordo Cisterciensis strictioris observantiae (O.C.S.O.)
Stiftet	1098
Grunnlegger(e)	Armand Jean Le Bouthillier de Rancé
Nettsted	www.ocso.org

Trappistmunker fra Westvleteren Abbey, nær Westvleteren, Belgia.

Trappistordenen eller Trappistene (O.C.S.O.: Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae) er en kontemplativ katolsk munke orden som lever etter Benedikts regel. Trappistordenen er i sin nåværende form stiftet av Armand Jean Le Bouthillier de Rancé og har sitt navn etter hovedklosteret La Trappe i departementet Orne i Normandie.

Historie

Dette cistercienserklosteret var fra 1140 (eller 1122) midtpunktet i abbediet Notre Dame de la Maison-Dieu. Klostrets munker utmerket seg helt frem til 1400-tallet med en fromhet og arbeidsomhet utenom det vanlige, men de økte rikdommene ble årsaken til et forfall, som med tiden ble så stort, at munkene på grunn av deres ville liv og voldshandlinger ble kalt «La Trappe-bandittene».

Slik var forholdene, da «de Rancé» ca. 11 år gammel i 1637 for inntektenes skyld ble utnevnt til abbed for klostret. Etter endt novisiat i 1644 overtok han selv, i året like etter abbediet og gjennomførte en gjennomgående reform.

Ordensliv

Trappistene lever enda etter de klosterreglene, som Rancé utstedte. Dette innebærer at trappistmunkene forlater den halmfylte sengen, og den lille teppebiten de dekker seg med kl. 2 om morgenen. 11 timer i døgnet er avsatt til religiøse betraktninger, bønn og sang og seks-syv til fysisk arbeid i klostret, skogen eller på markene. Eneste avbrytelser er de spartanske måltider, som består av grovt brød, grønnsaker, frukt og vann. Kl. 19 om vinteren og kl. 20 om sommeren slutter trappistmunkene deres dag, hvorpå de etter aftenbønnen arbeider noen minutter med deres kommende grav i klostergården. Trappistmunkene får ikke snakke unntatt i forbindelse med bønn og sang eller den vanlige hilsen i klostret: «Memento mori» (husk at du skal dø). Ønsker og behov må uttrykkes ved en form for tegnspråk. Vitenskapelig og intellektuelt arbeide er forbudt.

Ordensdrakten består av en gråhvit ullkappe med vide armer med en bred lærrem om livet, hvor det henger en rosenkrans og en kniv som symboler på bønn og arbeid. Dertil kommer en svart ullhette med to fotsbrede svarte bånd, som på ryggen henger ned til knehøyde, og tresko. Ut over de egentlige munker, som er oppdelt i to klasser, huser trappistklostrene også såkalte frères donnés, som kun oppholder seg der i en begrenset periode, hvor de lever etter klosterreglene.

Varer til salgs

Det 48. kapittel i Benedikts regel sier «for da er de i sannhet munker, hvis de lever av deres håndarbeid»^[1]

I henhold til denne regelen produserer de fleste Trappist-kloster varer som igjen selges for å skaffe inntekter til klostere. Varene kan variere fra ost, brød og andre matvarer til klær og kister. Siden ordenen ikke krever avhold fra alkohol, produserer og selger noen klostre alkoholholdige drikker, som regel øl. Noen klostre i Belgia og Nederland som f.eks Orval Abbey og Westvleteren Abbey, brygger både øl til munkene og til salgs for allmennheten. Trappistøl er overgjæret og vil som regel bli bedre etter lagring.^[2] Disse har blitt berømt og anses av mange øl-entusiaster for å være blant de beste i verden.^[2]