Ugo Cavallero
| Ugo Cavallero | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. sep. 1880[1][2][3][4] Casale Monferrato | ||
| Død | 13. sep. 1943[4] Frascati | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Military Academy of Modena | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden | ||
Ugo Cavallero (født 20. september 1880 i Casale Monferrato i Piemonte i Italia, død 13. september 1943 i Frascati) var en italiensk militær kommandant før og under den andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ugo Cavallero fikk en privilegert oppvekst som medlem av den italienske adelen.
Militær (og politisk) karriere
[rediger | rediger kilde]Før og under Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter å ha blitt uteksaminert fra krigsskolen, begynte Cavallero som fenrik i 1900 og han kjempet i Libya i 1913, under den italiensk-tyrkiske krig, og der ble han tildelt en bronsemedalje som var en del av den italienske medaljen for militær tapperhet. I 1915 ble Cavallero overført til den italienske overkommando.
Cavallero ble kjent glimrende organisator og taktiker og fikk graden brigadegeneral før han ble sjef for kontoret for militære operasjoner i den italienske overkommando i 1918. I denne stillingen var Cavallero ansvarlig for å utforme planene som førte til italienske seirer ved Piave og Vittorio Veneto under den første verdenskrig. I løpet av hans tid som sjef for planleggingen av den italienske generalstaben, utviklet han en antipati mot offiser Pietro Badoglio som senere ble Italias statsminister.
1920-årene
[rediger | rediger kilde]Cavallero pensjonerte seg fra militæret i 1919, men han fikk tilbake stillingen igjen i 1925, da han ble statssekretær for diktator Benito Mussolini.
Cavallero var en engasjert fascist og ble innsatt som italiensk senator i 1926. Etter å ha forlatt militæret for andre gang, ble Cavallero involvert i handel og finans og han drev flere bedrifter gjennom hele 1920-tallet og på begynnelsen av 1930-årene.
Fra 1937 til 1943
[rediger | rediger kilde]Cavallero kom tilbake til militæret igjen for tredje og siste gang i 1937. Da ble han forfremmet til generalløytnant og han ble gjort til kommandør av de kombinerte italienske styrkene i den italienske delen av Øst-Afrika i 1938 og han ble utnevnt til general i 1940.
Andre verdenskrig: Etter at Italia kom med i andre verdenskrig i juni 1940 ble Cavallero gjort til kommandør for den italienske hæren som var utstasjonert i Albania. I oktober, da Italia invaderte Hellas, var han sjef for de invaderende italienske styrkene.
I desember 1940 erstattet han Pietro Badoglio som sjef for det italienske overkommando (Commando Supremo). Italienske militære aktiviteter i Hellas forble fremdeles en del av Cavallero sitt hovedansvar. Som sjef for den italienske overkommandoen arbeidet Cavallero tett sammen med den tyske feltmarskalk Albert Kesselring og han ba ofte Kesselring om råd angående militære saker.
Marskalk: Cavallero ble forfremmet til marskalk av Italia (Maresciallo d'Italia) i 1942. Da tyskerne invaderte Italia planla de å gjøre Cavallero til kommandør av de italienske militære styrkene som fremdeles var lojale til de fascistiske idealer. Men tyskerne mente at Cavallero hadde anti-fascistiske tendenser.
Cavallero begikk selvmord i Frascati den 13. september 1943, da han skjøt seg selv i hodet. Om han gjorde dette frivillig eller under tvang er ikke avklart.
Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors for sitt samarbeide med Nazi-Tyskland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005358, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 98277895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vk1rrs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]