VM i skiflyging 1986

VM i skiflyging 1986
	Generell informasjon
Idrettsgren	Skihopping
Arrangør	Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet
Vertsby	Bad Mitterndorf
Vertsland	Østerrike
Arena(er)	Bad Mitterndorf
Dato	7. til 9. mars
Deltakernasjoner	15
Deltakere	50
Øvelser	1
	Mesterskap
	Forrige – neste
	Planica 1985 – Oberstdorf 1988

Verdensmesterskapet i skiflyging 1986 ble arrangert i Bad Mitterndorf, Østerrike fra 7. til 9. mars 1986.

Mesterskapet ble avviklet med tre omganger hver av de to konkurransedagene, der de to beste omgangene hver dag talte i sammendraget. Østerrikerne Andreas Felder og Franz Neuländtner hoppet stabilt godt og tok gull- og sølvmedalje, og dette mesterskapet ble dermed det første VM i skiflyging der én nasjon tok to medaljer.

VM i 1986 ble preget av flere stygge fall, og i alt ble syv hoppere skadet. Blant disse var norske Rolf Åge Berg (hjernerystelse og ødelagt korsbånd, 12 % invalid), japanske Masahiro Akimoto (hjernerystelse og brudd i høyre ankel) og østtyske Ulf Findeisen (hjernerystelse, ribbeinsbrudd og hjertestans).^[1]

Bakken

Kulm var blitt utbygd til mesterskapet og hadde K-punkt 185 meter. Før VM var bakkerekorden 167 meter, satt av Hubert Neuper (Østerrike) i verdenscupen 13. mars 1982.^[2] Under mesterskapet i 1986 tangerte Andreas Felder verdensrekorden med 191 meter. Det var siste gang på 25 år at en verdensrekord ble satt et annet sted enn i Planica.

Etter mesterskapet bestemte FIS at 191 meter skulle være den største tellende lengden i skiflyging – hopp over den lengden skulle ikke måles, og skulle få lengdepoeng kun for 191 meter.^[3]

Resultater

Plass	Navn	Poeng
01	Andreas Felder	745,0
02	Franz Neuländtner	730,5
03	Matti Nykänen	698,5
04	Ladislav Dluhoš	681,0
05	Tuomo Ylipulli	680,5
06	Thomas Klauser	674,5
07	Pekka Suorsa	672,0
	Franz Wiegele	672,0
09	Jens Weißflog	671,0
10	Piotr Fijas	656,5
11	Trond Jøran Pedersen	644,0
12	Jan Kowal	641,5
13	Steve Collins	636,0
14	Didier Mollard	635,0
15	Primož Ulaga	632,5
16	Mika Kojonkoski	630,0
17	Andreas Bauer	626,5
18	Vegard Opaas	616,5
19	Miran Tepeš	613,5
20	Holger Freitag	610,5
21	Patrick Dubiez	587,0
22	Pavel Ploc	586,5
23	Ole Gunnar Fidjestøl	581,0
24	Klaus Ostwald	580,5
25	Rick Mewborn	567,0
26	Frédéric Berger	534,0
27	Antonio Lacedelli	532,0
28	Janez Debelak	530,0
29	Virginio Lunardi	529,5
	Sandro Sambugaro	529,5
31	Matjaž Debelak	527,5
32	Martin Švagerko	522,0
33	Bernat Sola	515,0
34	Mike Holland	509,5
35	Zane Palmer	498,0
36	Robert Witke	487,0
37	Mark Konopacke	485,0
38	Massimo Rigoni	481,0
39	Rolf Schilli	460,0
40	Ernst Vettori	458,5
41	László Fischer	453,0
42	Chiharu Nishikata	418,5
43	José Rivera	410,5
44	Rolf Åge Berg	410,0
45	Akira Satō	396,5
46	Yasuhide Miyazaki	377,0
47	Ulf Findeisen	350,0
48	Masahiro Akimoto	286,5
49	Wolfgang Steiert	189,0
50	Jiří Parma	141,0

Kilder

Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 367-368 og 386
Adam Kwieciński: Hoppresultater (besøkt 9. mars 2016)

^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 204-205
^ Skisprungschanzen-Archiv: Bad Mitterndorf/Tauplitz
^ Lengst gjennom lufta, s. 208

Autoritetsdata

[1] Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 204-205

[2] Skisprungschanzen-Archiv: Bad Mitterndorf/Tauplitz

[3] Lengst gjennom lufta, s. 208

[1]

[2]

[3]