Hopp til innhold

Vanlig bjørk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Bjørk» omdirigeres hit. For annen bruk, se Bjørk (andre betydninger).
Vanlig bjørk
Nomenklatur
Betula pubescens
Ehrh.
Populærnavn
bjørk,
bjerk,
birk,
dunbjørk,
europeisk hvitbjørk,
libjørk,
vanlig bjørk
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBjørkefamilien
SlektBjørkeslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Vanlig bjørk, også kjent som dunbjørk, libjørk, europeisk hvitbjørk, bjørk, bjerk og birk, er en av minst 30 arter i bjørkeslekten.

I denne slekten er det tre arter som vokser i Norge. De to andre er dvergbjørk og hengebjørk. I tillegg finnes fjellbjørk, men denne klassifiseres nå som en underart av vanlig bjørk.

Vanlig bjørk er et løvfellende tre som blir 10-20 meter høyt. Bjørka formerer seg med å slippe de karakteristiske pollenskuddene (vist på bildet). Disse blir sluppet i mai-juni, og det er svært mange som er allergiske mot denne type pollen.

Vanlig bjørk er nært beslektet med hengebjørk, og den blir ofte forvekslet med den. De synlige forskjellene er at vanlig bjørk har runde, enkelt sagtannede blader, små dunhår på årsskuddene og hvit bark som har horisontale grå eller brune bånd, men aldri svarte, rombeformede flekker. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer, mens hengebjørk og dvergbjørk er diploide med 2n = 28 kromosomer.

Bjørka danner verdens nordligste skog, og man finner bjørkeskog opp til Oksfjorden på Nordkynn i Lebesby kommune. Man finner også bestander enda lengre nord, men bjørka opptrer da som et lavt kratt i stedet for et tre.[1] På Grønland og Island er vanlig bjørk det mest utbredte treet.

Bruk

[rediger | rediger kilde]

Bjørkeslekten benyttes for å utvinne xylitol industrielt. Dette søtningsstoffet omtales også som bjørkesukker. Dette stoffet kan konsentreres til sirup som kan brukes som søtning ved at man koker inn bjørkesevje. Sevjen kan tappes før løvet spretter ut, tidlig på våren. Ved å stenge hullet etter tapping unngår man å skade treet.[2]

Underarter, hybrider og varianter

[rediger | rediger kilde]

Fjellbjørk eller arktisk bjørk (B. p. ssp. czerepanovii) er en underart (Betula pubescens ssp. czerepanovii) av bjørk, og vokser i fjellregionen i hele Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet. I Norden vokser den i Finland, Sverige, Norge og på Island. Den danner tregrensen mot snaufjellet mange steder. Den blir inntil 8 meter høy, og er motstandsdyktig mot frost og vind i fjellet, hvor den former seg etter terrenget. Stammene kan være forvridd og hele kronen kan ha form av enten tre eller busk, til dels nesten krypende. Bladene er tjukke og om høsten får de en gul-rød farge.

Krypbjørk (B. p. var. appressa) er en variant av bjørk, og 1 - 5 meter høy. Den er vokser på Island, og i det nordligste Norge, Sverige og Finland. Stammen og selve greinene er krypende langs bakken.

Finsk rødbjørk (B. p. f. rubra er en mutert vanlig bjørk som gir røde blader og hvit stamme.

Hybrider med hengebjørk (B. pubescens × B. pendula) forekommer i sjeldnere tilfeller.

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Hårete årsskudd
    Hårete årsskudd
  • Blad fra vanlig bjørk
    Blad fra vanlig bjørk
  • Bark med horisontale bånd, men ingen grå eller svarte flekker
    Bark med horisontale bånd, men ingen grå eller svarte flekker
  • Vekstform
    Vekstform
  • Bjørkestammer
    Bjørkestammer
  • Fjellbjørk (Betula pubescens subsp. czerepanovii) i Trollheimen
    Fjellbjørk (Betula pubescens subsp. czerepanovii) i Trollheimen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Verdens nordligste skog - Forskning.no
  2. ^ Carlberg, Birgitta (1981). Nyttevekster i ny og gammel tid. [Oslo]: Cappelen. s. 125. ISBN 8202048974. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vanlig_bjørk&oldid=24047160»