Veien tilbake (1937)
| Veien tilbake | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Road Back | |||
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1937 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 100 min. | ||
| Språk | engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | James Whale | ||
| Produsent | Edmund Grainger Charles R. Rogers | ||
| Basert på | «Tider som fulgte» av Erich Maria Remarque | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | John King Richard Cromwell Slim Summerville Andy Devine | ||
| Prod.selskap | Universal Pictures | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Veien tilbake[1], (originaltittel: The Road Back) er et amerikansk drama fra 1937 regissert av James Whale, med romanen «Tider som fulgte» av Erich Maria Remarque som forelegg.
Filmen er en oppfølger til Intet nytt fra vestfronten (1930).
Handling
[rediger | rediger kilde]En gruppe tyske soldater på vestfronten under første verdenskrig diskuterer når krigen endelig kommer til å ta slutt. En kalender viser at dagen etter kommer til å være den 11. november 1918. Men kompaniet deres skal gå til angrep på franske linjer. Til tross for de store skadene på begge sider, klarer tyskerne å sikre kontroll over en skyttergrav. Men uten at soldatene er klar over det, blir en våpenhvile undertegnet samtidig. Troppen får høre om våpenhvilen like etter klokken 11.
Ettersom krigen nå er over forlater de tyske styrkene området, og begynner snart å marsjere hjem til Tyskland. På vei tilbake møter tyskerne medlemmer av American Expeditionary Force, som de utveksler sigaretter og mat med. Når tyskerne kommer inn i en liten fransk landsby, får de beskjed om at Novemberrevolusjonen har brutt ut. De fleste av de tyske soldatene bryr seg imidlertid ikke om revolusjonen. Men soldatene som hadde overlevd Vestfronten sliter snart med å tilpasse seg det sivile livet, i månedene etter krigen.
En løytnant blir angrepet mens han fremdeles har på seg uniformen og medaljene sine, av en gjeng sosialistiske revolusjonære. Men han blir reddet av resten av troppen sin, før han blir drept. Kort tid senere oppdager at imidlertid at kvinnen som var hans forlovede var utro mot ham, med en mann som hadde unngått militærtjeneste - og deretter tjente en formue som krigsprofitør. Den forrådte soldaten dreper den velstående krigsprofitøren, og blir snart arrestert for drap. Flere av hans medsoldater forsøker å tale til hans forsvar, og uttrykker sin tro på at den eldre generasjonen var ansvarlig for verdenskrigen. Soldatene mener at det er galskap å tro at noen kan komme tilbake fra fire år med drap, og deretter forvente å plutselig være normal igjen.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- John 'Dusty' King som Ernst
- Richard Cromwell som Ludwig
- Slim Summerville som Tjaden
- Andy Devine som Willy
- Barbara Read som Lucy
- Louise Fazenda som Angelina
- Noah Beery Jr. som Wessling
- Maurice Murphy som Albert
- John Emery som kaptein Von Hagen
- Etienne Girardot som en ordfører
- Lionel Atwill som en aktor
- Henry Hunter som Bethke
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «filmweb.no» (på norsk). Besøkt 1. juni 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Veien tilbake på Internet Movie Database
- (sv) Veien tilbake i Svensk Filmdatabas
- (en) Veien tilbake på AllMovie
- (nl) Veien tilbake på MovieMeter
- (en) Veien tilbake på The Movie Database – film
- (en) Veien tilbake på American Film Institute
- (en) Veien tilbake på Rotten Tomatoes