m-kopper

M-kopper skyldes en infeksjon med m-koppeviruset (MPXV), som er et dobbelttrådet DNA-virus i familien Poxviridae. M-koppeviruset er i nær slekt med koppevirus (variola) og kukoppeviruset.

Det finnes to hovedvarianter av m-koppeviruset: subtype I (Ia og Ib) og subtype II (IIa og IIb).

M-kopper har tradisjonelt vært mest utbredt i Sentral- og Vest-Afrika, med flest tilfeller i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Tidvis har det vært registrert mer enn 1000 tilfeller av sykdommen per år. Før 2022 ble det også rapportert tilfeller utenfor Afrika, hovedsakelig knyttet til reiser til og fra afrikanske land.

I mai 2022 startet et globalt utbrudd av subtype IIb med rask spredning, hovedsakelig blant menn og transpersoner som har sex med menn. Smitteutbruddet nådde en topp i 2022, men det rapporteres fortsatt nye tilfeller i hele verden.

I 2023–2025 opplevde DR Kongo og flere afrikanske land en betydelig økning i antall sykdomstilfeller, både subtype Ia, som særlig rammet barn, og den da nyoppdagede subtypen Ib, som hovedsakelig rammet sexarbeidere og deres kunder.

I Norge regnes m-kopper som en seksuelt overførbar infeksjon. Smitte skjer ved tett kroppskontakt, hovedsakelig ved intim eller seksuell kontakt. Viruset trenger inn i kroppen gjennom slimhinner og skadet hud. Smitte kan også skje ved indirekte kontakt, for eksempel via håndklær, tøy og andre gjenstander. Dråpesmitte forekommer en sjelden gang.

Subtype Ia er trolig mer smittsom, og ikke-seksuell smitte forekommer hyppigere, for eksempel innad i familier og husholdninger. Viruset kan også overføres fra mor til barn under graviditet.

I noen tilfeller overføres viruset fra dyr til mennesker via gnagere, gjennom bitt eller skrap i huden, eventuelt ved tilberedning og inntak av kontaminert kjøtt fra ville dyr (bushmeat). Smitte fra mennesker til dyr kan skje, for eksempel til kjæledyr.

Tiden fra man blir smittet til symptomer starter (inkubasjonstid) er 5–21 dager, vanligvis 6–13 dager.

De tidligste symptomene er ofte uspesifikke med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter få dager kan et utslett oppstå, ofte sammen med hovne og ømme lymfeknuter. Utslettet kan starte i området personen ble smittet, ofte i kjønnsorganene og rundt eller innenfor endetarmsåpningen. Det kan også spre seg til andre deler av kroppen.

Utslettet utvikler seg til ømme, hvitlige, pussholdige blemmer eller kviser, og senere til dypere sår med vollformet kant. Sårene dekkes etter hvert av skorper som tørker inn og faller av, vanligvis etter 2–3 uker. Hudforandringene er ofte atypiske og kan ligne på mollusker, herpes, vannkopper, syfilis eller andre bakterielle infeksjoner.

Man er smittsom fra symptomene starter (trolig også noen få dager før) til man er feberfri og eventuelle skorper på hudlesjonene har falt av, og det er dannet ny hud under.

Diagnosen stilles ved å påvise viruset med en PCR-undersøkelse av sår, slimhinne eller væskefylte blemmer. Prøvetaking gjøres på bakgrunn av symptomer, funn ved den kliniske undersøkelsen, samt kjent smitterisiko.

Alle bekreftede tilfeller av m-kopper skal meldes til MSIS ved Folkehelseinstituttet.

De fleste blir friske i løpet av 2–4 uker uten noen form for behandling. Noen ganger gis symptomatisk behandling for å lindre symptomer.

Det finnes foreløpig ikke noe spesifikt legemiddel mot m-kopper. For alvorlig syke pasienter kan det være aktuelt å forsøke antivirale medikamenter selv om effekten ikke er veldokumentert.

M-kopper kan forårsake vedvarende arr og pigmentforandringer i huden.

Det er usikkerhet hvor dødelig m-kopper er, men i Norge er det ikke registrert noen dødsfall av sykdommen. Subtype I anses som mer virulent, trolig med en dødelighet på rundt tre prosent (opptil ti prosent) i afrikanske land.

Sykdommen som senere fikk navnet m-kopper ble først observert i 1958 hos aper med koppelignende symptomer, derav navnet «apekopper». Den første infeksjonen hos et menneske ble beskrevet i 1970 i DR Kongo. Frem til 2022 ble m-kopper hovedsakelig ansett som en zoonose, det vil si en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.

I november 2022 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at det engelske navnet på sykdommen skulle endres fra monkeypox til mpox. Hovedmålet med navneskiftet var å redusere stigma mot homofile menn samt rasisme mot personer med afrikansk etnisitet.

• virus
• poxvirus
• kopper
• kukopper
• vaksine