nervus facialis

Nervus facialis fører hovedsakelig motoriske fibre til den mimiske muskulaturen og er derved ansvarlig for skiftende uttrykk i ansiktet. Men den har også viktige sidegrener, slik som nervus petrosus major, som fører parasympatiske og sensoriske fibre til tåre-, nese og ganekjertler, den motoriske nervus stapedius som forsyner mellomørets musculus stapedius og nervus intermedius som mottar sensoriske fibre fra fremre del av tungens smaksløker, foruten parasympatiske efferente fibre.

Skade på ansiktsnerven kan føre til lammelse av den mimiske muskulaturen, og kalles ansiktslammelse eller facialisparese. Vi skiller mellom sentral og perifer parese. Den perifere facialisparesen oppstår ved perifer skade av facialisnerven. Pasienten kan da ikke rynke pannen eller knipe øyet igjen på den skadete siden, hvor munnviken henger. Å blåse ut et lys blir vanskelig, og ved forsøk på å lukke øyet vil øyeeplet rulle oppover under det lamme øyelokket (Bells fenomen). En perifer – ofte permanent – facialisparese kan oppstå som følge av en ansiktsoperasjon (parotistumor), skade eller infeksjon. Forbigående kan den oppstå ved kald trekk eller bading i iskaldt vann.

En sentral facialisparese kan oppstå ved skade i nervebanen mellom den motoriske facialiskjernen i pons og storhjernebarken (gyrus precentralis), for eksempel ved skade omkring capsula interna. Da vil vedkommende til en viss grad kunne rynke pannen og lukke øyet, siden panne- og øyelokkmuskulaturen innerveres samtidig av begge hemisfærene – også fra den friske siden – da denne delen mottar både kryssede og ukryssede motoriske fibre. Nedre del av ansiktet mottar bare kryssede fibre: her vil munnen henge på den aktuelle siden, mens pannen kan rynkes og øyet lukkes.

Undersøkelsen av nervus facialis er sammensatt. En lar pasienten rynke pannen, vise tenner, spisse munnen og smile. Man ser på mimikken, og om det er smaksforstyrrelser på fremste del av tungen. Gjennom slike undersøkelser kan man finne ut om en eventuell ansiktslammelse er perifer eller sentral.

Frivillige bevegelser kan være lammet ved en sentral ansiktslammelse, mens pasienten er i stand til å foreta spontane bevegelser utløst av følelser, som vil si at et naturlig smil kommer som reaksjon på en emosjon eller følelse.

• mimisk muskulatur
• ansiktet
• hjernenervene
• pyramidebanen