Netthinnen er en tynn hinne som kler den bakre delen av øyeeplets innside. Netthinnen inneholder lysfølsomme sanseceller, kalt staver og tapper, som er nødvendige for synet. Sansecellene omdanner lys til signaler som sendes gjennom synsnerven til hjernen. Skader på netthinnen kan føre til varig nedsatt syn.
Øyebunnen kan undersøkes med et oftalmoskop. Man kan da observere netthinnen (retina), synsnervepapillen, og øyebunnens blodårer.
Netthinne. Lysmikroskopisk fotografi av et tverrsnitt av netthinnen i området ved den gule flekk, som kun har tappceller.
Netthinnen (retina) danner det innerste cellelaget i øyet og er den viktigste delen av øyeeplet. Den omformer lysimpulsene til nerveimpulser via nervebanene opp til hjernen. Illustrasjonen gir en skjematisk og forenklet fremstilling av netthinnens oppbygning.
Netthinnen er cirka 0,3 millimeter tykk og kler de bakerste tre firedelene av øyeeplets indre overflate. Nær øyets bakre pol, finnes en grop i netthinnen, kalt den gule flekken, med en fordypning i midten (fovea centralis).
Under mikroskopet kan man skjelne mellom ti lag i netthinnen. Ytterst, mot årehinnen ligger pigmentepitelet. Deretter følger sansecellene (stavene og tappene), som rager litt inn i pigmentepitelet. De er orientert slik at cellenes lengdeakser peker inn mot øyets sentrum. Sansecellene har forbindelse til et lag bipolarceller, det vil si nerveceller med kun to utløpere (en dendritt og et akson), og disse har igjen forbindelse til et lag store ganglieceller. Gangliecellene aksoner forenes til synsnerven. Lyset forårsaker en kjemisk prosess i disse cellene. Prosessen utløser en impuls som følger synsnerven til synssenteret i hjernens bakre del.
Det er to hovedtyper av sanseceller: stavceller og tappceller. De har navn etter formen på de lysfølsomme yttersegmentene, som har kontakt med pigmentepitelet. Det er cirka 125 millioner stavceller og om lag seks millioner tappceller i hvert øye, men de er ulikt fordelt i forskjellige områder av netthinnen.
Tappceller har en kjegleformet spiss. De gjør at man kan se detaljer og farger. I den tynne sentrale delen (fovea centralis) i den gule flekken, finnes det kun tappceller. De står svært tett og synsskarpheten er derfor størst i dette området. Antallet tappceller synker jevnt ut mot utkanten av netthinnen.
Stavceller har et nærmest sylindrisk yttersegment, og er svært følsomme for lys. De spiller en viktig rolle i mørkesyn.
Netthinnens blodårer utgår fra sentralarterien og sentralvenen (arteria & vena centralis retinae) i en liten grop midt i synsnervehodet (papillen). Blodårene fordeler seg ut i fire hovedgrener som på netthinnens overflate forsyner hver sin kvadrant av øyebunnen. Det er kun de innerste lagene av netthinnen som forsynes av disse blodårene. De ytre/fremre lagene ernæres fra blodårer i årehinnen.
Pigmentepitelet og sensorisk retina atskilles lett hvis det trenger væske inn mellom dem, slik det skjer ved netthinneavløsning. Andre sykdommer som rammer netthinnen, er blant annet prematuritetsretinopati, retinoblastom, retinitis pigmentosa, diabetisk retinopati, grønn stær, maculahull og maculadegenerasjon.
Netthinnen mangler regenerasjonsevne. Det vil si at ved skader av netthinnen vil synsevnen bli varig nedsatt eller ødelagt.
Netthinnen dannes i fosterstadiet av det ektodermale kimlag ved innkrenging av en fremspringende del av hjerneanlegget (det intraretinale rom med et ytre og et indre cellelag). Den ytre delen av det innkrengede partiet blir til pigmentepitelet, og den indre delen blir til resten av netthinnen (sensorisk retina), som inneholder støtteceller, nerveceller og de sansecellene (stavene og tappene) som reagerer på lysstrålene som faller inn i øyet.
Netthinnen ble først beskrevet av Herofilos (cirka 300 fvt.) og fikk sitt navn av Rufus fra Efesos (cirka 100 evt.), muligens på grunn av inntrykket av at den holdt rundt glasslegemet som et nett (på latin rete). Det har imidlertid også vært hevdet at navnet skyldes en feil oversettelse fra det greske ordet amfiblestron, som kan bety både ‘fiskegarn’ og ‘hinne som kler innside’.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.