aerob vaginitt

Det finnes ingen sikre tall over forekomsten. I en amerikansk undersøkelse fra 2006 som omfattet 200 kvinner som oppsøkte helsetjenesten på grunn av utflod og irritasjon i skjeden og underlivet, hadde 8 prosent aerob vaginitt. Kvinnene som fikk denne diagnosen, var litt eldre enn kvinner med andre årsaker til utflod, med gjennomsnittsalder nær menopause.

Årsaken er i grunnen ukjent.

Hos kvinner i fertil alder (omtrent 15–50 år) dominerer melkesyrebakterier i skjedens normalflora. De beskytter mot infeksjon ved å skape et surt miljø i skjeden, som er ugunstig for de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Ved aerob vaginitt er sammensetningen av normalfloraen forstyrret, og de vanlige anaerobe bakteriene mangler. Bakteriene som finnes, er typisk E. coli, gule stafylokokker, gruppe B streptokokker eller Enterococcus faecalis.

Det er ikke påvist om det er bakteriene som er årsaken til sykdommen, eller om den unormale bakterieveksten er sekundær til forandringer av slimhinnen i skjeden av andre – og ukjente – årsaker.

Det kan også tenkes at det er en systemisk betennelsessykdom som fører til unormal bakterieflora i skjeden. Det kan være Crohns sykdom, rheumatoid artritt eller andre autoimmune betennelsessykdommer. Det er også diskutert om det i virkeligheten er lichen planus i skjedeveggen som gir symptomene. Man vet mindre om denne tilstanden enn om bakteriell vaginose, som også skyldes en ubalanse i normalfloraen, men hvor anaerobe bakterier, som Gardnerella vaginalis, dominerer.

Gulaktig, gå eller grønnlig utflod, smerter ved samleie, irritasjon av kjønnsleppene.

En gynekologisk undersøkelse viser at slimhinnen i skjedeveggene er betente, ofte med et rødt utslett. Det er rikelig utflod, som regel gul, men den kan også være grå eller grønnlig. Ved testing finner man at pH i skjeden er høyere enn normalt. Ved dyrking på bakterier og sopp finner man gjerne ikke noe unormalt.

Diagnosen er langt på vei en utelukkelsesdiagnose: symptomer på skjedekatarr som ikke skyldes sopp, bakteriell vaginose, gonoré, klamydia eller trichomoniasis, og som ikke er atrofisk vaginitt.

Ettersom årsaken er ukjent, er det heller ikke noe man kan gjøre for å forebygge.

Aerob vaginitt behandles med klindamycin krem lokalt i skjeden over lengre tid.

De fleste blir bra etter behandling, men risikoen for tilbakefall er relativt stor.

Mye er ukjent, men komplikasjonene er antagelig de samme som for bakteriell vaginose, som er forbundet med økt risiko for bekkeninfeksjon (salpingitt), for tidlig fødsel, infeksjoner i forbindelse med fødsel og spontanabort. Risikoen for andre seksuelt overførbare infeksjoner er økt, det gjelder både klamydia og hiv.

• skjedekatarr
• utflod
• normalflora
• bakteriell vaginose