Mikroskopbilde av Sin Nombre-virus. Dette hantaviruset forekommer i Nord-Amerika.
Av / CDC.
I Norge forekommer hantaviruset Puumala-virus, som kan forårsake musepest (nefropatia epidemica). Forekomsten av sykdommen i Norge varierer fra år til år, trolig relatert til endringer i gnagerbestanden.
Klatremus

Hantavirus er en gruppe virus som kan overføres fra gnagere til mennesker. Smittede gnagere kan spre viruset gjennom avføring, urin eller spytt, og mennesker blir vanligvis smittet ved å puste inn støv og små dråper med virus. Hantavirus kan forårsake alvorlige sykdommer hos mennesker, inkludert hantavirus pulmonalt syndrom (HPS), som særlig rammer lungene og hemoragisk feber med nyresyndrom (HFRS), som påvirker nyrene.

Faktaboks

Uttale

hantavirus

Etymologi

Navn etter Hantan-elven i Sør-Korea

Hantavirus finnes globalt, men de ulike virusartene er som regel geografisk begrenset til områdene der vertsdyrene finnes. I Norge forekommer Puumala-virus, som kan forårsake musepest (nefropatia epidemica), en mild variant av HFRS. Sykdommen kan gi feber, influensalignende symptomer og nyrebetennelse, og det meldes om 10–40 tilfeller i Norge hvert år.

Smittevern går ut på å hindre at gnagere kommer inn i hus, hytter, boder og matlagre. Ved rengjøring av gnagerinfiserte områder, bør man bruke fuktig klut eller mopp. Feiing og støvsuging kan føre til at støv med viruspartikler virvles opp og pustes inn.

Hantavirus overføres ikke mellom mennesker, med unntak av Andes-virus, som har vist seg å kunne smitte ved nærkontakt.

Klassifisering og forekomst

Hantavirus er en slekt av zoonotiske RNA-virus. De tilhører familien Hantaviridae i orden Bunyavirales, og er delt inn i ulike arter basert på deres naturlige vertsdyr og geografiske utbredelse. De viktigste hantavirusene inkluderer:

Art Forekomst Sykdom
Hantaan-virus (HTNV) Asia Hemoragisk feber med nyresyndrom (HFRS)
Seoul-virus (SEOV) Globalt HFRS
Dobrava-Belgrad-virus (DOBV) Europa Alvorlig HFRS
Puumala-virus (PUUV) Europa Mildere form av HFRS, kjent som musepest (nefropatia epidemica)
Sin Nombre-virus (SNV) Nord-Amerika Hantavirus pulmonalt syndrom (HPS)
Andes-virus (ANDV) Sør-Amerika HPS, kan smitte mellom mennesker

Virusstruktur

Illustrasjon av et hantavirus. Genomet er virusets arvestoff. Det er delt i tre deler (S, M og L).

Hantavirus er enkelttrådede, segmenterte RNA-virus med negativ polaritet. De har en lipidmembran og er sfæriske, med en diameter på 80–120 nanometer. Genomet består av tre segmenter:

  • S-segment: Koder for nukleoproteinet (N), som beskytter virusets RNA.
  • M-segment: Koder for glykoproteinene (Gn og Gc), som er viktige for virusets binding til vertsceller.
  • L-segment: Koder for RNA-avhengig RNA-polymerase, som trengs for replikasjon.

Smitte

Mennesker smittes primært gjennom innånding av viruspartikler fra ekskrementer etter gnagere, for eksempel når man rydder i hytter, vedskjul, kornlagre eller andre steder der det kan være tørket gnageravføring i støv eller mikroskopiske dråper i luften (aerosoler). Direkte kontakt med infiserte dyr, samt bitt eller riper fra gnagere, kan også føre til smitte.

Eksperimentelle studier (inkludert studier av Puumala-virus) har vist at smitte kan skje etter inntak av mat forurenset med gnageravføring. Selv om dette er beskrevet som en sannsynlig smittevei, er den mindre godt dokumentert i folkehelsestudier enn smitte via innånding. Studier har også vist at Puumala- og Andes-virus kan smitte via intragastrisk rute, noe som styrker den biologiske sannsynligheten for matbåren smitte.

Hantavirus overføres ikke mellom mennesker, med unntak av Andes-virus, som har vist seg å kunne spre seg via nærkontakt.

Gnagere som er smittet med hantavirus, kan spre viruset gjennom avføring, urin og spytt. Mennesker blir vanligvis smittet ved å puste inn støv og mikroskopiske dråper i luften (aerosoler) som inneholder viruspartikler.
Av /Biorender.

Sykdommer forårsaket av hantavirus

Hantavirusinfeksjoner kan føre til to alvorlige zoonotiske sykdommer hos mennesker: hantavirus pulmonalt syndrom (HPS) og hemoragisk feber med nyresyndrom (HFRS). Musepest (nefropatia epidemica) regnes som en mild variant av HFRS.

Hantavirus pulmonalt syndrom (HPS)

HPS forårsakes hovedsakelig av Sin Nombre-virus og Andes-virus i Amerika. Tilstanden utvikler seg raskt og kan føre til alvorlig lungesvikt. Symptomer kan inkludere feber, muskelsmerter, hodepine, hoste, pustevansker, lungeødem (væskeansamling i lungene) og i alvorlige tilfeller sjokk og organsvikt. HPS har en dødelighet på opptil 40 prosent.

Hemoragisk feber med nyresyndrom (HFRS)

HFRS kan forårsakes av flere hantavirus, blant annet Hantaan-virus, Seoul-virus, Dobrava-Belgrad-virus og Puumala-virus. Sykdommen har et spekter av alvorlighetsgrader og er preget av symptomer som høy feber, muskelsmerter, blødninger i hud og slimhinner, og nyresvikt i alvorlige tilfeller. Dødeligheten varierer fra under 1 prosent (Puumala-virus) til opptil 15 prosent (Dobrava-Belgrad-virus).

Nefropatia epidemica (musepest)

Tilfeller av musepest (nefropatia epidemica) i Norge

tidspunkt Tilfeller
1980 0
1981 8
1982 38
1983 11
1984 4
1985 4
1986 7
1987 30
1988 54
1989 72
1990 33
1991 73
1992 46
1993 33
1994 68
1995 73
1996 30
1997 72
1998 215
1999 86
2000 32
2001 53
2002 42
2003 32
2004 41
2005 64
2006 22
2007 76
2008 50
2009 21
2010 21
2011 39
2012 13
2013 19
2014 42
2015 11
2016 10
2017 26
2018 21
2019 11
2020 12
2021 38
2022 20
2023 15
2024 27
2025 34
Kilde: Folkehelseinstituttet/MSIS

Puumala-virus kan forårsake nefropatia epidemica, som er en mildere variant av HFRS. Sykdommen kan gi feber, influensalignende symptomer og nyrebetennelse.

Diagnostikk

Tidlig diagnose er avgjørende for å gi riktig støttende behandling og redusere risikoen for komplikasjoner.

Hantavirusinfeksjoner diagnostiseres ved påvisning av antistoffer mot viruset i blodprøver (serologiske tester med ELISA), samt ved påvisning av viralt RNA i blod- eller vevsprøver (PCR-testing). Det kan også gjøres immunhistokjemiske undersøkelser for å identifisere virusantigener i vevsprøver.

Behandling og prognose

Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling for infeksjoner med hantavirus.

Behandlingen er primært støttende og inkluderer væsketerapi for å opprettholde væske- og elektrolyttbalansen i kroppen. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med dialysebehandling ved nyresvikt (HFRS) og respiratorbehandling ved alvorlig lungesvikt (HPS).

Tidlig intensivbehandling kan redusere dødeligheten betydelig.

Forebygging

Forebygging av hantavirusinfeksjoner fokuserer på å redusere eksponering for gnagere og deres ekskrementer.

Hjemme- og arbeidsmiljøtiltak

  • Holde områder rene og fri for gnagere.
  • Unngå opphopning av matrester som kan tiltrekke gnagere.
  • Bruke fuktig klut eller mopp ved rengjøring av områder hvor det er eller har vært gnagere. Feiing og støvsuging kan føre til at partikler fra gnagerekskrementer virvles opp og pustes inn.
  • Bruke hansker og maske ved rengjøring av områder med gnageravføring.

Personlige tiltak

  • Unngå direkte kontakt med gnagere.
  • Unngå å sove på bakken i områder med kjent hantavirusforekomst.

Vaksiner

  • Det finnes vaksiner mot Hantaan-virus og Seoul-virus i noen asiatiske land, men ingen universelt tilgjengelig vaksine.

Betydning for folkehelsen

Hantavirusinfeksjoner er alvorlige zoonotiske sykdommer og kan føre til store helseutfordringer i endemiske områder. Sykdomsutbrudd skjer ofte etter perioder med økt gnagerbestand, for eksempel etter milde vintre med god næringstilgang for gnagere.

Helsemyndigheter i mange land overvåker hantavirus gjennom epidemiologisk overvåkning og gnagerkontrollprogrammer for å redusere smitterisikoen.

Forskning og fremtidige perspektiver

Forskning på hantavirus fokuserer blant annet på utvikling av vaksiner, utvikling av antivirale medisiner, som RNA-polymerasehemmere og monoklonale antistoffer. Det forskes også på bedre diagnostiske metoder, inkludert hurtigtester for tidlig påvisning av infeksjon. I tillegg studeres gnagerøkologi for bedre å kunne forutsi og forebygge fremtidige utbrudd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg