Pest er en infeksjon forårsaket av bakterien Yersinia pestis. Man skiller mellom flere former av sykdommen: byllepest, lungepest og septisk pest, avhengig av smittemåte og sykdomsutvikling. Svartedauden på 1300-tallet skyldtes pest.
pest
Yersinia pestis er en bakterie som forårsaker pest. Bakterien har vært opphav til flere kjente store epidemier og pandemier gjennom menneskets historie, som svartedauden på 1300-tallet. Uten behandling (antibiotika) har sykdommen veldig høy dødelighet.
Mikroskopibilde av pestbakterien Yersinia pestis
Av
US National Institute of Allergy and Infectious Diseases.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Infiserte lopper overfører pestbakterien til mennesker ved å bite og suge blod.
Forekomst
Bakterien Yersinia pestis forekommer idag på alle kontinenter, unntatt Oceania. Det rapporteres enkelttilfeller og små epidemier med pest årlig i flere land i Afrika, Asia og Amerika.
De siste årene har de fleste tilfellene blitt rapportert fra Afrika, hovedsakelig på Madagaskar og i Den demokratiske republikken Kongo. I perioden 2010-2015 ble det på verdensbasis rapportert 3248 tilfeller av pest til WHO og 584 dødsfall. I 2017 var det et større utbrudd på Madagaskar med 418 bekreftede eller sannsynlige tilfeller av lungepest, samt 139 tilfeller av byllepest.
Årsak og smitte
Pest skyldes en infeksjon med bakterien Yersinia pestis. Sykdommen er en zoonose. Den bæres av gnagere (vanligvis rotter), men smitte til mennesker skjer gjennom lopper (vektor). Infiserte lopper overfører bakterien til mennesker ved å bite og suge blod.
Lungepest kan smitte direkte mellom mennesker ved dråpesmitte. Lungepest kan også komme sekundært hvis pestbakteriene sprer seg gjennom blodet fra en pestbyll eller et annet infeksjonsfokus til lungene.
Tiden det tar fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden) ved byllepest er to til åtte dager, ved lungepest og septisk pest er det noe kortere.
Symptomer og tegn
Byllepest, lungepest og septisk pest gir ulike symptomer, som beskrevet under. Høy feber, hodepine, magesmerter og frysninger er vanlig for alle former. Symptomer på blodforgifting (sepsis) eller hjernehinnebetennelse kan også forekomme.
Byllepest
Byllepest er den vanligste pestformen og utgjør cirka 80–95 prosent av sykdomstilfellene. Pasienten får høy feber og svære, ømme hevelser av lymfeknuter i området som drenerer bittstedet. Lyske og armhule er vanligste lokalisasjonen for disse lymeknutene. Det kan utvikles byller som kan sprekke og danne åpne, væskende sår. Fra byllene kan bakteriene spres videre med blodet og gi lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) og noen ganger hjernehinnebetennelse (meningitt).
Dødeligheten ved ubehandlet byllepest er over 75 prosent.
-
Bildet viser en stor, hoven lymfeknute (en såkalt «byll» eller bubo) i armhulen til en pasient med byllepest. Fotografi fra 1962.
-
Bildet viser hovne lymfeknuter i lysken hos en pasient med byllepest. Fotografi fra 1993.
Lungepest
Lungepest oppstår enten primært ved inhalasjon av bakterien Yersinia pestis eller sekundært når bakterien spres fra infiserte lymfeknuter til lungene, med blodet. Ved lungepest får pasienten høy feber, tungpust, brystsmerter og ofte hoste med blodig oppspytt.
Uten behandling er dette den dødeligste formen for pest, med en dødelighet nær 100 prosent uten behandling.
Septisk pest
Bildet viser koldbrann ytterst i fingrene som følge av septisk pest. Fotografi fra 1975.
Septisk pest kan oppstå primært etter overføring av Yersinia pestis via loppebitt, eller sekundært ved spredning til blodet via infiserte lymfeknuter. Septisk pest kan utløse forstyrrelser i blodets evne til å størkne (DIC, disseminert intravaskulær koagulasjon). Dette kan føre til koldbrann, oftest på tær, fingre, ører eller nese som følge av manglende blodtilførsel og vevsdød. Dette har antageligvis bidratt til navnet «svartedauden».
Diagnose og behandling
Diagnosen pest stilles ved at man påviser pestbakterier i blodet, i byller eller annet materiale. Pest er en meldepliktig sykdom i Norge.
En rekke antibiotika kan brukes når man skal behandle pest, men ikke penicillin. Ved lungepest er det spesielt viktig at behandlingen starter tidlig. Ubehandlet er dødeligheten ved pest mellom 50 og 100 prosent, men ved adekvat behandling er dødeligheten betydelig lavere.
Forebygging
Det finnes vaksine mot pest, men den er ikke tilfredsstillende. Vaksinen er aktuell for personer med spesiell risiko for å bli utsatt for pestsmitte. Pasienten må revaksineres hver sjette måned. Vaksinen spiller i dag liten rolle i kampen mot pest.
Det er reservoaret (rottene) og vektoren (loppene), man skal bekjempe.
Historikk
Ofre for svartedauden begraves i den belgiske byen Tournai. Illustrasjon fra 1353 av Pierart dou Tielt, som var aktiv som maler omkring 1340–1360.
Koninklijke Bibliotheek van België.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Pest var en fryktet sykdom som har fulgt menneskene til alle tider. Fra historien vet vi at pest er kommet tilbake gang på gang som epidemier eller pandemier. Bortsett fra tuberkulose og malaria er det ingen sykdom som gjennom tidene ha tatt så mange liv som pest.
Første tilfelle av pest vi kjenner er 4900 år gammelt (fra yngre steinalder). Funnet ble gjort i Falbygden i Västra Götaland og tidsbestemt ved karbondatering, datering av gravstrukturer og bakteriell DNA-analyse.
I skriftlige kilder beskrives pest for første gang i Det gamle testamentet. En av de første store pestpandemiene som er beskrevet, rammet Konstantinopel i år 542 (den justinianske pesten). Der døde 100 000 mennesker i løpet av noen måneder. Dette førte til at Østromerriket ble kraftig svekket.
Den mest kjente europeiske pandemien var svartedauden (rundt år 1350). Det er anslått at rundt 30 prosent av befolkningen i Europa døde i denne pesten, noe som førte til sterk tilbakegang og store endringer for folk overalt.
Senere, på 1600-tallet, var det stadig utbrudd av pest i Europa. En stor pestepidemi i London i 1664 tok neste 70 000 liv i løpet av bare noen uker. Den siste norske epidemien var i 1654 da én tredjedel av befolkningen i Christiania (nå Oslo) døde.
Den siste alvorlige pandemien startet i Kina, nådde Hongkong i 1894, Indias havnebyer i 1896, byene ved La Plata i 1899 og San Francisco i 1900.
Bakterien er oppkalt etter den sveitsisk-franske legen og bakteriologen Alexandre Yersin som isolerte bakterien i 1894, forbindelse med en pestepidemi i Hongkong i 1894. Bakterien ble tidligere kalt Pasteurella pestis (etter Louis Pasteur).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne kilder
- Podkastepisoden med Ole Georg Moseng, professor i historie (USN): Rekommendert – Svartedauden og verdens epidemier (2020)
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hva er det medisinske navnet på pest, jamfør engelsk «bubonic plague»?
svarte Synøve Kamøy
Hei, Tor-Ivar! Takk for at du leser leksikonet og stiller spørsmål. På norsk kalles pest for pest, også i medisinen. Det engelske "bubonic plague" betyr "byllepest" på norsk. Beste hilsen, Synøve Kamøy
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.