Andøya Space er et selskap som blant annet driver med oppskytning av forskningsraketter og missiler for geofysiske observasjoner og romrelatert utdanning.
Oksebåsen (Av lokalbefolkning); Andøya rakettskytefelt (1962–2014); Andøya Space Center (2014–2020); dagens navn fra 2020
Andøya Space ligger i Oksebåsen like sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland (69° 17ʹN, 16°01ʹØ). Andøya ligger i den sørlige ytterkant av sonen for maksimal nordlysaktivitet, og har dermed en spesielt god beliggenhet for å studere nordlys og atmosfæren i polområdene.
Store havområder nordover gir et enormt nedslagsfelt og gjør stedet egnet for oppskyting av sonderaketter og bæreraketter for satellitter som skal ut i polar bane, uten å ramme infrastruktur, befolkningssentra eller lignende.
Med utgangspunkt i oppskyting av forskningsraketter har det blitt bygget opp en omfattende infrastruktur for forskning på den øvre atmosfæren, utvikling av og utdanning innen romteknologi og romrelatert næringsvirksomhet rundt Andøya Space.
Andøya Space har åtte utskytningsramper for raketter, og man kan lese ned data fra flere raketter samtidig. Den nyeste oppskytningsplattformen kan betjene raketter på opptil 20 tonn. Det tilbys berging av nyttelaster både for gjenbruk og for innhenting av vitenskapelige registreringer som ikke kan overføres via radiosignaler.
Andøya Space har også anlegg for å sende opp forskningsballonger og kan lese ned data fra slike.
Forskere fra mer enn 80 forskningsinstitusjoner i Europa, USA, Canada og Japan har vært involvert i rakettoppskytninger fra Andøya. Andøya Space samarbeider med blant annet ESA, NASA og JAXA.
Andøya Space er vertskap for en rekke måleinstrumenter og observatorier, inkludert blant annet optiske instrumenter ved bakkeobservatoriet ALOMAR, mesosfære-stratosfære-troposfære-radaren MAARSY, meteorradarer, MF-radarer og så videre.
En lang rekke vitenskapelige institusjoner benytter seg av fasilitetene, blant annet UiT Norges arktiske universitet, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Leibnitz-instituttet for Atmosfæreforskning, Meteorologisk institutt og Kartverket.
I 1997 åpnet Andøya Space feltstasjonen SvalRak for oppskytning av forskningsraketter fra Ny-Ålesund på Svalbard. Dette er det eneste stedet på Jorden hvor man kan skyte raketter direkte inn i solvinden.
I oktober 2021 gav den avtroppende regjeringen Solberg klarsignal for delvis statlig finansiering av en oppskytningsbase for satellitter ved Andøya Space. En slik oppskytingsbase dimensjonert for bæreraketter som kan løfte satellitter ut i bane, er blitt etablert på Nordmela litt lenger sør på Andøya.
Første eksperimentelle oppskytning av en bærerakett ble gjennomført 30. mars 2025. Raketten Spectrum løftet seg noen hundre meter opp før videre flukt ble avblåst, og den falt ned og eksploderte. Oppskytningen, som var den første av sitt slag fra Europa utenfor Russland, er en milepæl for europeisk og norsk romindustri, hvor man demonstrerer egenevne til å plassere satellitter i bane.
En egen europeisk kapasitet for oppskytning av satellitter vurderes som et viktig steg både for europeisk sikkerhet så vel som et industrielt fortrinn. Det finnes lignende initiativer blant annet i Sverige, Portugal og Storbritannia.
Tidligere Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) er et underselskap av Andøya Space. Andøya Space Education skal i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter, romrelatert industri og andre, utvikle og gjennomføre romrelaterte opplæringstiltak, seminarer og konferanser for alle utdanningsnivåer.
I tillegg til romrelaterte aktiviteter har Andøya Space en stor operasjon av ubemannede droner. Gjennom Andøya Test Center AS (tidligere Nordic Sea Test Range) kan Andøya Space tilrettelegge for militære tester. Lokalisert i Andfjorden på østsiden av øya finnes Europas første kommersielle skytefelt for utvikling av militære våpensystemer. Testområdet er på 1850 kvadratkilometer. Luftforsvaret benyttet området i 1986–1993 til testing av Penguin MK3. I 1997 gav myndighetene godkjenning til å benytte det permanent som et kommersielt tilbud for testing av missiler.
Andøya Space, den gang kalt Andøya rakettskytefelt, ble etablert i 1962.
Den første raketten fra Andøya, Ferdinand 1, ble skutt opp 18. august 1962. Dette var den første instrumenterte raketten i Europa for å studere den polare ionosfæren. Ferdinand 1 var en totrinns Nike/Cajun-rakett som nådde en høyde på 102 kilometer.
Siden 1960-tallet har Andøya Space vært ansvarlig for oppskytning av over 1000 raketter og ballonger. De største rakettene fra Andøya var firetrinns Black Brant XII-raketter som veide over fem tonn. Den første ble skutt opp 25. januar 1995 og nådde en topphøyde på 1430 kilometer.
Andøya Space var inntil 1997 en underavdeling av Norsk Romsenter (nå Direktoratet for romvirksomhet). I 1997 ble det etablert som et aksjeselskap hvor Norsk Romsenter eier 90 prosent og Kongsberg Defence & Aerospace 10 prosent av aksjene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.