Av .

Askepott er en figur i folkeeventyr fra mange land. Hun er oftest den foraktede yngste datteren eller stedatteren som mor og søstre setter til det tyngste og simpleste arbeid i huset. Ved sin godhet og skjønnhet belønnes hun likevel til slutt, og oppnår lykke og status – og så gifter prinsen seg med henne.

Faktaboks

Også kjent som
Kari Trestakk, Cinderella

De eldste versjonene av eventyret finnes i kinesisk litteratur fra 800-tallet. I Europa er det nedtegnet rundt 500 versjoner av eventyret, med navn som Askepot (Danmark), Askungen (Sverige), Cendrillon (Frankrike), Cenerentola (Italia), Cinderella (Storbritannia) og Aschenputtel (Tyskland). Motstykket i norsk tradisjon er Kari Trestakk. I den internasjonale eventyrkatalogen er eventyret klassifisert som AT 510AB.

Hun er skildret blant annet hos Charles Perrault (i Contes de ma mère l'Oye, 1697) og brødrene Grimm (1812) og i en norsk variant av Asbjørnsen & Moe (Norske Folkeeventyr, 1843). I samisk tradisjon finnes det versjoner av eventyret om Askepott i Just Qvigstads innsamlinger.

Askepott i film

En berømt tidlig filmversjon er utvilsomt tegnefilmen Cinderella (1950), produsert av Walt Disney, som bidro til å gi eventyret ny aktualitet i etterkrigstiden. Det finnes også filmatiseringer av Perraults og brødrene Grimms versjoner av eventyret, og mange andre har brukt selve temaet i forskjellige varianter. Den tsjekkoslaviske varaianten Popelko har med filmen Tre nøtter til Askepott fra 1973 blitt juletradisjon i NRK.

Dette undereventyret gjenfortelles og reaktualiseres stadig, for eksempel i filmen Tale of tales (2015) basert på Giambattista Basiles eventyr, Tre nøtter til Askepott (2021) og ikke minst Den stygge stesøsteren (2025). Samtidig som eventyr er tidløse, viser variantene at de bærer tydelig preg av sin tid.

Askepott i opera og ballett

Askepott-eventyret har vært mye brukt i opera og ballett. Den mest kjente operaen er Gioachino Rossinis La Cenerentola (1817), med tekst av Jacopo Ferretti etter en fransk libretto av Charles-Guillaume Étienne. Handlingen er her lagt til Italia på 1700-tallet. Videre har Jules Massenet skrevet Cendrillon (1899), til en libretto av Henri Cain basert på Perraults versjon av eventyret.

Sergej Prokofjev komponerte en ballett over temaet med koreografi av Rostislav Sakharov (1945), også koreografert av sir Frederick Ashton (1948).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg