Faktaboks

Atlanterhavsryggen

Den midtatlantiske rygg, Midtryggen

Den midtatlantiske ryggen
/NASA.
Asorene
Den vulkanske øygruppa Asorene tilhører Atlanterhavsryggen. Flyfoto av en av de mindre øyene som tilhører Asorene.
Asorene
Av /Shutterstock.

Atlanterhavsryggen er en undersjøisk fjellkjede som går fra nord til sør omtrent i midten av Atlanterhavet og omtrent parallelt med begge kystene.

Ryggen strekker seg fra Polhavet i nord til Bouvetøya i sør, der den møter to andre midthavsrygger; Den sørvest-indiske ryggen og Sør-Amerika-Antarktis ryggen. Atlanterhavsryggen er dannet ved vulkansk aktivitet da jordskorpeplatene Amerika og Europa/Afrika i løpet av de siste 100–150 millioner år har fjernet seg fra hverandre.

Berggrunnen i Atlanterhavsryggen består av lavabergarter, og lava strømmer fremdeles opp i bunnen av en kløft som løper hele veien langs midten av ryggen. Ryggen har flere forskyvninger på tvers av lengderetningen, såkalte bruddsoner. Havbunnsspredningen har en hastighet på 2,5 centimeter i året og gir hyppige jordskjelv og vulkansk virksomhet. De vulkanske øyene Jan Mayen, Island, Asorene, Penedos de São Pedro e São Paulo, Ascension, Tristan da Cunha, Gough Island og Bouvetøya ligger på Atlanterhavsryggen.

Nordlige ryggsegmenter

I den nordlige delen, hvor spredningsryggen går gjennom norske farvann, er Atlanterhavsryggen delt opp i fire ryggsegmenter. Disse er henholdsvis (fra sør til nord): Kolbeinseyryggen, Mohnsryggen, Knipovichryggen og Gakkelryggen (også kjent som Nansenryggen). Mellom Knipovich- og Gakkelryggen ligger Lenatrauet, som binder ryggene sammen og som er i utvikling til å bli et femte ryggsegment.

I tillegg til disse ryggsegmentene har man den inaktive Ægirryggen. For 20–30 millioner år siden forflyttet spredningen i havbunnsskorpen seg vestover, noe som førte til at Kolbeinsryggen oppsto og Ægirryggen døde ut.

Les mer i Store norske leksikon