Burjatia

Området består hovedsakelig av fjell, som i Sajanfjellene i sørvest når opp i 3300 moh. De viktigste elvene er Selenga, som renner ut i Bajkalsjøen, og Vitim, en av Lenas bielver. Barskog (taiga) dekker cirka 70 % av arealet, mens steppevegetasjon dominerer på slettene. Klimaet er ekstremt kontinentalt, med kald vinter og varm sommer.

Burjatene utgjør cirka 30 % av befolkningen, mens 65 % er russere. Sju prosent er tatarer og nesten seks prosent ukrainere (2010). Cirka 59 % bor i byer og tettsteder. Over halvdelen av befolkningen bor i nedre del av Selengadalen.

Husdyrhold av storfe, sauer, geiter og hester er en viktig del av det økonomiske livet. Det dyrkes korn og grønnsaker i Selengadalen. Område har betydelige forekomster av mineraler, blant annet gull, wolfram, molybden og nikkel.

Industrien er konsentrert til Ulan-Ude, og omfatter produksjon av metaller, maskiner, bygningsmaterialer og treforedling. Den transsibirske jernbanen går gjennom området, med en sidebane fra Ulan-Ude til Ulaanbaatar (Ulan Bator) i Mongolia og videre til Kina.

Området ble kolonisert av russere fra 1600-tallet og ble tilsluttet Russland gjennom avtaler med Kina 1689 og 1727. Anlegget av den Transsibirske jernbane fra slutten av 1800-tallet medførte ytterligere russisk innflytelse. Burjatija ble opprettet som autonom republikk 1923 ved sammenslutning av to fylker. Fram til 1958 ble den kalt Den burjatmongolske autonome sovjetrepublikk. Republikkens ledelse undertegnet i 1992 Føderasjonsavtalen, se Russlands politiske system.

• Russland
• Russlands geografi
• Oversikt over Russlands historie