Gebhard Moltke-Hvitfeldt; Gebhard Moltke-Huitfeldt
Foreldre: Godseier og overhoffmarskalk Adam Gottlob lensgreve Moltke til Bregentved (1710–92) og Sophia Hedvig Raben (1733–1802).
Gift 1) 9.7.1787 med Birte Huitfeldt (10.1.1768–1.12.1788), datter av stiftamtmann, geheimeråd og godseier Mathias Vilhelm Huitfeldt (1725–1803) og Charlotte Emerentze Raben (1731–98); 2) 23.9.1791 med Bertha Sophie Bille Brahe (10.5.1774–2.10.1833), datter av stiftamtmann, geheimeråd og godseier Henrik Bille Brahe (1709–89) og Caroline Agnese Raben (1738–1810).
Navneendring til Moltke-Huitfeldt 1843.
Fetter av Frederik Moltke (1754–1836; se NBL1, bd. 9).
Gebhard Moltke var stiftamtmann i Norge i en periode på til sammen 13 år.
Gebhard Moltke var en dansk-norsk embetsmann, greve og godseier. Han var utdannet jurist og var kammerherre fra 1784.
Moltke var stiftamtmann i Trondheim i 1796–1802 og i Akershus i 1802–1809. Han var også medlem av den norske regjeringskommisjonen i 1807–1809.
Moltke tilhørte en av Danmarks mest innflytelsesrike adelsslekter. Hans far, som ble lensgreve i 1750, hadde i lange tider vært en av statens ledende menn. Moltke var tiltenkt en embetskarriere og fikk som gutt et kannikdømme i Lübeck som inntektsgrunnlag, men avstod det til en av sine brødre.
Moltke fikk privat undervisning og ble student i 1780. Han studerte jus ved Københavns universitet og ble jurist i 1782. Samme år la han ut på den obligatoriske store tur i Europa, som blant annet omfattet studier i Göttingen. Moltke forble utenlands til 1784, da han vendte tilbake til Danmark og fikk en stilling som auskulant (praktikant) i Høyesterett. Han avla prøve for Høyesterett i 1788 og ble i 1789 ekstraordinær og i 1790 ordinær høyesterettsassessor.
I årene 1796–1802 var Moltke stiftamtmann i Trondheim. Han deltok i byens rike selskapsliv, men var også en svært samvittighetsfull embetsmann. For å forebygge hungersnød arbeidet han for opprettelse av kornmagasiner rundt om i bygdene. I 1802 ble han forflyttet til Akershus, fortsatt som stiftamtmann. Han var klar over at de store kjøpmennene profitterte på dyrtiden og stilte seg på allmuens side med klar front mot kjøpmennene. Ellers så Moltke på Hans Nielsen Hauges forkynnelse med forståelse, noe som ikke var vanlig blant embetsmennene.
Moltke ble i 1807 medlem av den nedsatte norske regjeringskommisjon, som ble opprettet på grunn av krigen. Kommisjonen skulle arbeide for landets beste i en ekstraordinær situasjon, men den representerte ikke noe brudd med helstaten og skulle ikke erstatte kollegiene i København.
Kong Frederik 6 var mistenksom mot kommisjonen og ville ha den under strengere kontroll. Moltke ble i 1809 derfor forflyttet til Fyn og skiftet ut med Frederik Julius Kaas. Selv hadde han ikke noe imot denne forflyttingen, og han tok avskjed i 1814 for å ofre seg for sine godser. Moltke fungerte i 1816–1828, 1830 og 1832–1839 som ekstraordinær assessor i dansk høyesterett.
Greve Moltke var storgodseier på Fyn, og han hadde allerede i 1802 arvet stamhuset Moltkenborg etter sin mor. Hun hadde opprettet dette i 1793 av godsene Glorup, Ryegård og Anhof, som Moltkes far hadde kjøpt i 1762–1765. Moltke avrundet sine besittelser i 1815 da han kjøpte nabogodset Mullerup med store skoger, like sør for Glorup.
Moltke var en dyktig godseier og bodde på Glorup, som, sammen med Ryegård, fremdeles er i hans etterslekts eie. Mullerup ble solgt i 1882. Moltke arvet i 1843 det Schilden-Huitfeldtske fideikommiss etter sin første hustrus slekt, og han fikk da patent på å føre navnet Moltke-Huitfeldt og forene det Huitfeldtske våpen med sitt eget.
Som nesten alle større embetsmenn var Moltke også hoffembetsmann og ble kammerherre i 1784. I 1803 ble han ridder av Dannebrogordenen, og i 1840 fikk han Elefantordenen. Samme år ble han Dannebrogsmann.
Gebhard greve Moltke var godt likt av befolkningen, ikke minst for sin interesse i sosiale spørsmål. I tillegg ble han rost av kongen for sin utmerkede administrasjon. Han er i ettertid omtalt som en brav og rettsindig mann og en dugelig og pliktoppfyllende embetsmann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.