Etter slaget på Fitjar overtok Eirikssønnene riksstyringen av Norge i fellesskap under ledelse av Harald Gråfell. Siden Eirikssønnene først og fremst var vikingkonger og førte krig – snart sammen, snart hver for seg – er det ikke godt å si hva et «overkongedømme» som Haralds skal ha betydd. Vi kan heller ikke se bort ifra at sagaene har fremhevet «overkongedømmet» til Harald Gråfell for å gi inntrykk av at det også i 960-årene fantes et nokså veldefinert norsk rikskongedømme i forlengelse av det som Eirikssønnenes farfar Harald Hårfagre grunnla.
Kildene forteller lite om Eirikssønnene, og de fleste opplysningene er knyttet til kamphandlinger. Hvordan styret deres ellers artet seg, vet vi ikke mye om. I sagaene fremstår Eirikssønnene som hardstyrere, i likhet med faren og farfaren. Sagaene tildeler for øvrig moren Gunnhild rollen som den onde ånd bak hardstyret.
Eirikssønnene synes – på samme måte som de tidligere kongene av Hårfagreætten – først og fremst å ha hatt makt på Vestlandet. Deretter ble de herrer over Trøndelag og Hålogaland etter å ha drept Sigurd Ladejarl. Viken (området rundt Oslofjorden) lå derimot under Eirikssønnenes morbror Harald Blåtand, som de måtte anerkjenne som overherre. Harald Blåtand inngikk senere en allianse med Håkon Ladejarl, sønn av Sigurd Ladejarl, med det resultat at Harald Gråfell ble drept og Eirikssønnene mistet makten. Harald Gråfell falt i kamp i Limfjorden, og Håkon Ladejarl ble deretter Harald Blåtands jarl. De gjenlevende Eirikssønnene rømte fra landet.
Vi har ikke sikker beskjed om hvor lenge Harald og Eirikssønnene regjerte. De kom til makten rundt 961, og mest sannsynlig varte kongedømmet deres frem til rundt 970. Men med støtte i enkelte kilder kan det siste årstallet likevel settes senere (ca. 975), eller tidligere (ca. 965). De samtidige skaldekvadene legger vekt på å skildre Eirikssønnene som store vikinger, virksomme både i austerveg (altså områdene rundt Østersjøen) og vesterveg (de britiske øyer). Denne virksomheten lar seg heller ikke datere nærmere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.